Mye alene uten sambo..

Snartmammanr1

Snartmammanr1

Andre møte med forumet
Vet ikke om jeg er for følsom og kravstor. Men jeg har vært sykmeldt den siste tiden. Er i uke 35 nå. Plaget med mye smerter i rygg og er veldig sliten. Har en samboer som jobber skift og jeg gjør alt her hjemme, husarbeid og jeg gjør så og si alt med hunden, ut å gå ca 3 ggr daglig osv. Når samboer har fri så skal han hjelpe en kamerat alltid med hus og skog. Ellers spille på PC... Og vi er aldri sammen nesten, jeg går her hjemme og er lei. Har skreket etter hjelp i såå lang tid. Og at vi burde ha tid sammen. Skjer ikke. Kjenner at jeg ikke vil ha det slikt. Men jeg har jo sagt ifra flere ggr, sier hvordan jeg har det og føler det. Jeg får fortsatt ikke noe hjelp her hjemme i huset. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre nå.. :( noen som har gode råd? :)
 
Så kjedelig! Eneste jeg kan si er at du må fortsette å si fra til ham. Spør om han forstår alt arbeidet du har og om han ser at du er sliten. Det er ok å hjelpe kompiser og spille PCspill så lenge man bidrar i heimen også kan du si til ham.
 
Har sagt det på alle mulige måter føler jeg. For vi har to katter og en hund og da blir det til at det må støvsuges ofte. Og når jeg gjør litt for mye på en dag så er jeg helt ødelagt etterpå i kroppen. Greit han kan spille og være med kompiser, men det er blitt til at jeg er i første etasjen i stua og er alene og han går ned på pcn. Tar ikke noe ansvar her. Han vet jo godt hva som må gjøres. Og han vet jeg har vondt. Men ikke noe tilbyr han seg osv.
 
Hvis du har vondt og han ikke skjønner det, etter gjentatte forsøk på å si i fra, så hadde jeg bare streika. Hadde ikke gjort det som jeg hadde fått mer vondt av ihvertfall! Kanskje han skjønner det da.
 
Gå i streik;) Det gjør jeg rett som det er:p problemet er bare å holde ut;)
 
Ja det blir vanskelig. Har latt kjøkkenet stå som fjell flere ggr men jeg vet ikke hva han tar på øya sine. Han tenker nok ofte slik at jeg jobber jo ikke så har jeg jo den tiden på å rydde osv. Men blir forferdelig vanskelig for meg å streike helt og la alt ligge :/
 
Jeg har enkelt sagt at støvsuging, gulvvask og skifting av sengetøy nå er hans ansvar. Jeg får ikke lov av fysioterapeuten... Har robotstøvsuger da, det hjelper.

Prøver å få gjort en del på kjøkkenet.

Bikkja (som ene og alene er min) får jeg andre til å trimme.
 
Tror du det blir noe bedre når barnet kommer da? Hva gjør du hvis han fortsetter med å sette pc og kompiser før deg og barnet?
 
Regner med han var slik før du ble sykemeldt også.
Det hjelper ikke å skjemme han bort lenge også forvente han plutselig skal endre seg over natta.
Hvordan tror du det blir etter baby kommer?

Du må sette deg ned å snakke med han. Si hvordan du har det, og spør hvordan han ser for seg at det skal være. Om han ikke vil ta ansvar hjemme for deg og babyen.

De fleste menn tar ikke hint og ser på ting samme måte som oss. Mannen min ser ikke før meg at vi må tørke støv og støvsuge.
Jeg skriver en liste over ting jeg vil ha gjort innen noen dager. Nå før han reiste på vinterferie shinet han huset før han dro så jeg skulle slippe denne uken. Da skrev jeg huskeliste til han
 
Ta ordentlig tak i det og tving han til å høre etter. Det blir ikke enklere etter barnet kommer dessverre. Det er begges ansvar, så han må bare bidra:) og om han bare prioriterer spill og andre så må han bare våkne. Da blir man fort lei iallfall.
 
miss_30 skrev:
Tror du det blir noe bedre når barnet kommer da? Hva gjør du hvis han fortsetter med å sette pc og kompiser før deg og barnet?
Klikk for å utvide …

Det er det jeg er så redd for, jeg ser for meg at han ikke blir noe bedre. Så sitter jeg her med hus, baby og hund alene. Og jeg har ikke lyst på et slikt liv der jeg og barnet går sist, da må jeg vurdere å gå og klare meg selv. For jeg er så lei og deppa nå for jeg føler allerede at jeg blir brydd sist om. Jeg har grina og vært så lei meg og prøvd å få han til å skjønne at vi trenger denne tiden han og jeg nå føre barnet kommer for da er det er nytt liv for oss. Og jeg har masa om dette mye! :/ nå sitter jeg som oftest alene og er blitt så deppa og lei. Nå har han sin siste friuke før barnet kommer, og den tilbringes ikke med meg. Har sagt hva jeg føler og hvordan jeg har det. Er som det bare blir oversett, og han blir irritert når jeg blir sur/lei meg fordi han drar av gårde eller gjør andre ting føre meg og her hjemme. Fordi han hjelper sin kamerat i huset så får han hjelp tilbake. Men det fins da tid til sånn senere i fremtiden og mener da jeg..
 
Sylvanas skrev:
Spiller han på nett?
Finn koden til internet og endre den. Logg han ut, og ikke gi han den før han får opp øynene. Eventuelt kan du gjemme modem/router.
Klikk for å utvide …

Ja han spiller på nett men dette med ruter eller vi har jo fler. Og det er koblet med TV også så vet ikke om det ville funka så bra. Og kode og sånn har jeg nada peiling på :/ lyst å brenne den pcen hans innimellom
 
Snartmammanr1 skrev:
Det er det jeg er så redd for, jeg ser for meg at han ikke blir noe bedre. Så sitter jeg her med hus, baby og hund alene. Og jeg har ikke lyst på et slikt liv der jeg og barnet går sist, da må jeg vurdere å gå og klare meg selv. For jeg er så lei og deppa nå for jeg føler allerede at jeg blir brydd sist om. Jeg har grina og vært så lei meg og prøvd å få han til å skjønne at vi trenger denne tiden han og jeg nå føre barnet kommer for da er det er nytt liv for oss. Og jeg har masa om dette mye! :/ nå sitter jeg som oftest alene og er blitt så deppa og lei. Nå har han sin siste friuke før barnet kommer, og den tilbringes ikke med meg. Har sagt hva jeg føler og hvordan jeg har det. Er som det bare blir oversett, og han blir irritert når jeg blir sur/lei meg fordi han drar av gårde eller gjør andre ting føre meg og her hjemme. Fordi han hjelper sin kamerat i huset så får han hjelp tilbake. Men det fins da tid til sånn senere i fremtiden og mener da jeg..
Klikk for å utvide …
Uff, jeg får helt vondt av deg. Jeg er en del alene selv, men hvis jeg sier ifra, så tar han hensyn til det. Reagerer han ikke på at du gråter? Du må si ifra med STORE BOKSTAVER, for menn er litt trege, dessverre. Det kan jo hende han endrer seg helt når barnet kommer og kanskje tenker at han vil gjøre mest mulig nå, mens han kan? Men det kan også hende han fortsetter som før, slik at du og barnet blir sittende alene. Det må du ikke finne deg i. Da er det faktisk bedre å gå.
 
Chiki skrev:
Regner med han var slik før du ble sykemeldt også.
Det hjelper ikke å skjemme han bort lenge også forvente han plutselig skal endre seg over natta.
Hvordan tror du det blir etter baby kommer?

Du må sette deg ned å snakke med han. Si hvordan du har det, og spør hvordan han ser for seg at det skal være. Om han ikke vil ta ansvar hjemme for deg og babyen.

De fleste menn tar ikke hint og ser på ting samme måte som oss. Mannen min ser ikke før meg at vi må tørke støv og støvsuge.
Jeg skriver en liste over ting jeg vil ha gjort innen noen dager. Nå før han reiste på vinterferie shinet han huset før han dro så jeg skulle slippe denne uken. Da skrev jeg huskeliste til han
Klikk for å utvide …


Ja slik har han vært føre og :/ har masa slik i flere år. Men nå syns jeg han er veldig ille.. Så jeg får ta meg enda en prat igjen og så får jeg skrive liste hver uke. Han skylder på at han jobber og er sliten osv. Jeg jobba slik selv for noen mnd siden og var sliten selv. Når vi har vært hos jordmor så har jeg scora høyt på depresjon og han sitter rett ved siden av og hører meg si at jeg trenger mer hjelp hjemme og er forferdelig sliten. Jordmor sier han må ta mer tak hjemme osv. Ikke det hjelper engang.
 
miss_30 skrev:
Uff, jeg får helt vondt av deg. Jeg er en del alene selv, men hvis jeg sier ifra, så tar han hensyn til det. Reagerer han ikke på at du gråter? Du må si ifra med STORE BOKSTAVER, for menn er litt trege, dessverre. Det kan jo hende han endrer seg helt når barnet kommer og kanskje tenker at han vil gjøre mest mulig nå, mens han kan? Men det kan også hende han fortsetter som før, slik at du og barnet blir sittende alene. Det må du ikke finne deg i. Da er det faktisk bedre å gå.
Klikk for å utvide …

Ja når jeg til slutt begynner å gråte så klarer han ikke engang å trøste, noe jeg syns er helt jævlig. Kan stå å bare se på meg. Han har sagt det selv at han ikke vet hva han skal gjøre når jeg gråter. Jeg skriker til slutt av fortvilelse at hvis han satt seg ned ved meg og ga meg klem eller et eller annet ville hjulpet mye. Og at jeg da følte han lyttet til meg. Men nå er det så mye at jeg er helt tom. Fødsel nærmer seg og jeg kan liksom ikke bare pakke sakene nå og gå. Men jeg finner meg ikke i at det skal fortsette sånn etter at barnet har kommet. Da er det bedre at jeg er alene. Han vil nok gjøre mest mulig nå føre barnet kommer, men jeg skulle ønske han brydde seg litt mer om meg enn de tingene har prioriterer nå.
 
Få dere en hastetime hos familievernkontoret. Jeg vurderer det selv, bare for å få en nøytral tredjepart til å få oss begge til å åpne oss og kommunisere bedre. Jeg har også en samboer som ikke forstår meg og bare trekker seg unna i dårlige perioder. Det gjør det bare verre.
 
miss_30 skrev:
Få dere en hastetime hos familievernkontoret. Jeg vurderer det selv, bare for å få en nøytral tredjepart til å få oss begge til å åpne oss og kommunisere bedre. Jeg har også en samboer som ikke forstår meg og bare trekker seg unna i dårlige perioder. Det gjør det bare verre.
Klikk for å utvide …


Der har vi vært, han lovet ditt og datt der og skulle bli bedre osv men bare tull han ville ikke gå der mer. Jeg har fått ei dame fra forsterket helsestasjon nå som kommer hjem til meg. Fikk fortalt ho litt sist gang og skal snakke mer med ho til uka. For jeg orker ikke dette lengre. Jeg er totalt utslitt. Men nå nærmer fødsel seg så får holde ut med han men et eller annet må gjøres så han får opp øya her.
 
miss_30 skrev:
Få dere en hastetime hos familievernkontoret. Jeg vurderer det selv, bare for å få en nøytral tredjepart til å få oss begge til å åpne oss og kommunisere bedre. Jeg har også en samboer som ikke forstår meg og bare trekker seg unna i dårlige perioder. Det gjør det bare verre.
Klikk for å utvide …


Han trekker seg vekk her og, han spurte Åssen det gikk nå når han kom hjem og jeg sa jeg var veldig sliten. Så ligger jeg mye på sofaen. Ingen respons fra han, gikk på barnerommet og begynte på å skru ferdig senga. Hvordan har du og partner det i dårlige tider?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp