My story:) jeg er ny på oktober 2012 :)

Lizziee

Lizziee

Flørter med forumet
Heihei :)

Jeg er ei jente på 25 år. Venter nå en liten skatt i beg. av Oktober.
Fra før av har jeg ei nydelig prinsesse på 4.

Har et lite behov for å fortelle om min situasjon. Da den ikke er helt vanlig.

Pappaen til min datter er spillegal, og vi flyttet fra han romjulen 2009.
Det sitter fremdeles tungt.

Høsten 2010 var jeg på venninneferie i Tyrkia og traff en kjekk mann. Jeg har hele tiden vært skeptisk. Men på samme tid hatt et stort behov for å finne ut hva mine følelse betydde. Sisste gang jeg var nede(januar) ble jeg gravid. Såå langt fra mine planer som overhodet mulig. En krise rett og slett. Min kjæreste ble kjempeglad for dette og lovet meg at vi skulle få det til.(jeg var fast bestemt på at abort var det beste valget) Men etter en mnds tid ble det stille og han svarer ikke på telefon eller noe. Jeg har en sterk mistanke at dette er pga familie. At man skal vært gift osv..Og da var det allerede forsent med abort.

Så nå sitter jeg her. Alene. Og har millioner med bekymringer.
Men vet samtidig at jeg SKAL klare dette. Det er en mening med alt.
Jeg har klart å snu dette om til noe bra. Jeg skal bli mamma igjen og min datter skal bli storesøster. Selv om jeg blir alenemamma til to - med to forskjellige pappaer.

Jeg vet hvor lett det er å dømme min situasjon. Jeg ville sannsynligvis gjort det samme. Men det finnes en grunn bak ethvert valg. Som man ikke allltid vet før man tenker sitt. Jeg er klar over at jeg har gjort det vanskelig for meg selv,at det blir tøfft. Men jeg skal gjøre det beste utav situasjonen!

Takk for din tid :)

Lille meg :)


 
Jeg må bare starte med å si, hvordan i alle dager kunne du vite utfallet når du tok avgjørelsen om å beholde barnet? Ingen kan det, og derfor kan og bør ingen dømme uansett bakgrunn eller nåværende livssituasjon=)

Ellers tror jeg du kommer til å klare det helt fint! Du har jo erfaring fra den kommende storesøster allerede, så bruk det positive og ikke tenk så mye på det negative=)

Håper du vil trives her og lykke til videre i graviditeten=)
 
Huff. Ingen lett situasjon å være i.
Men håper det ordner seg for deg på den ene eller andre måten.
Ønsker du at barnefaren skal komme inn i bildet igjen?
Er det noen mulighet for at det kan skje?

Masse klemmer til deg.
 
Velkommen til oss :) 
Datteren din var nydelig som litten :D 

Når det kommer til dette med at pappan ikke er i bildet vet du jo i hvertfall hva du går til :D Det ordner seg!
 
Jeg kunne ikke vite utfallet:/ Men det er det ingen andre som vet. I alle andres øyne har jeg vært alene hele tiden. Siden han bor i et annet land. Og så plutselig kommer jeg gravid. Jeg tror at det er lett og tenke sitt om den saken. Men jeg vet det ordner seg :)

Kjennes bare litt tomt ut akkuratt nå.

Jeg ønsker mer en noe annet at barnefaren skal komme inn i bildet igjen. Men ikke for meg. For babyen. Tenk å ikke få møte pappaen sin :(

 
Jeg ser ikke noe grunn til å dømme deg, heller se opp til deg for at du holder deg oppe!

Gratulerer så masse med en liten i magen, du kommer til å klare dette kjempebra, det er jeg sikker på! Du er ikke den første og garantert ikke den siste som får barn nr 2 mens du er "alene". Tenk så heldige du og jenta di er som får oppleve en ny baby og det å få søsken, det kan ikke være feil, uansett hvordan man velger å snu på det (syns jeg!)!  Håper svangerskapet ditt går fint
 
Velkommen til oss og gratulerer så masse med baby på vei :0)
Ikke bekymre deg for at noen dømmer. De som gjør det har et behov for å rakke ned på andre, og dem er det ikke verdt å kaste bort verken tid eller krefter på. For mange blir ikke livet slik man hadde tenkt. Men man gjør det som føles riktig i den situasjonen man er i, og heldigvis er vi mennesker tilpasningsdyktige :0) Jeg er sikker på at du og datteren din kommer til å få det kjempe fint med baby i hus, og jeg vil også berømme deg for å tenke positivt. Hva er egentlig alternativet? Man får det i alle fall ikke noe bedre av å fokusere på det negative, og er det noe som er sikkert så er det at man kan ikke gjøre noe med fortiden, men man kan i stor grad påvirke fremtiden. En dag møter du en kjempe flott mann som vil gjøre deg lykkelig, og som vil bli en fantastisk farsfigur for barna dine. I mellomtiden er barna veldig heldige som har deg :0)

Masse lykke til! Klem
 
Gratulerer så mye med baby i magen!

Forstår godt at du synes situasjonen er vanskelig, men alt ordner seg til slutt, uansett! Håper du klarer å fokusere på det vidunderet som skjer i magen din <3

 
Gratulere så mye med baby i magen:) Signerer det de andre har skrevet. Å ønsker deg lykke til. Du vil nok klare det kjempe fint:)
 
Signerer alt som allerede har blitt sagt på tråden...  og ønsker deg masse lykke til med svangerskapet! Hurra for lite mirakel i magen:)
 
Jeg har tre barn med tre ulike fedre og vet litt om hva det vil si å ta tunge valg, og at noen gang blir valgene rett og slett tatt for deg...
Ønsker deg all mulig lykke til selv om det ikke ble helt som du hadde forestilt deg <3
 
Hvorfor skal noen dømme deg ? Ikke tenk det...
Grunnen til at han ikke svarer nå, er som du sier. Mye pga.familie kan jeg tenke meg.Er gift med en mann fra er muslimsk land selv, og jeg VET at han aldri hadde fortalt om meg eller babyen om vi ikke var gift til familien sin.. Det er bare sånn.
Så glad jeg ikke ble gravid, før etter vi giftet oss...
Det er synd at de skal være så gammeldagse, men kanskje han endrer mening? Hvis ikke, så klarer du deg skal du se ! :)

Vet du hva du venter ?:D
 
Velkommen hit :) her er det ingen som dømmer, kan ikke snakke selv da... Jeg er i en sånn situasjon jeg og! Venter barn nr 2, og det er ikke med samme far som det første. Jeg 'gikk også på en smell' og ble gravid, og så viste det seg at han jeg trodde skulle være en bra mann ikke var det allikevel så nå sitter jeg her alene med ei jente på 4 og en baby i magen. Jeg ble alene for 3 uker siden. Hvor i landet bor du? :)
 
Tusen hjertelig takk til alle som har svart :)

Hadde ikke helt ventet meg å få høre så mye posetivt. Jeg er fra et lite sted og føler vell egentlig at jeg må gjemme meg/graviditeten. Men skal klare å riste det av meg etterhvert:)


Tusen takk igjen :D Varmer veldig! Følte meg plutselig ikke såå rar/dum lenger :)

 
Det er så rart. For han snakket egentlig ganske mye om det å bli pappa,om planene våre ++ og det at han virket såå glad når det skjedde,roe meg ned og love at det kommer til å ordne seg - til ingenting. Selv om det er med påvirkning av familien så skjønner jeg ingenting. Og må sannsynligvis gå å lure på dette for evig og alltid.
Om han skulle komme tilbake, så vet jeg ikke. Men han burde ha en temmelig god forklaring på lur.

Nei,jeg vet ikke hva jeg venter før på fredag. Ser såå frem til det oppi alt rotet :)


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp