Jeg avslørte graviditet nr 3, den som gikk galt med et dikt jeg skrev nesten en uke etter ultralyden uke 12+0, fortsatt i lykkerus etter alt jeg hadde fått se på ultralyden om hvor ferdig og fin den lille ungen vår var. Sendte gubben versa på sms og lurte på om jeg fikk lov å poste dem på Face... noe han syntes var helt iorden!
Ti små fingre, ti små tær.
Tenk så heldige vi er.
4 kammer banker trutt.
Lykken vår tar ikke slutt.
Hake, panne, munn og nese.
Tenk på lille fjese'
Ører små og øyne to.
Miniskatten vår så go'
Mage, armer, bein og hender.
Noen bokser, bein som spenner.
Tenk om noen må'nter te,
Er vi plutselig 2+ 3.
Men da marerittet ble virkelighet og jeg fikk vite at lille i magen var død og sansynlig hadde vært det noen uker og jeg måtte legges inn på sykehuset, kroppen min var 15+1, og føde den bittebitte ørlille skatten. Da måtte jeg sette meg ned å skrive et par vers til på diktet jeg skreiv og brukte til å offentliggjøre vår 3. mageboer... for lykken tok slutt... og vente tiden ble altfor kort. <3 <3 <3
Ventetiden blei ei lang
hjertet sluttet av sin sang
til himmelen og Morfar sin
reiste, bittelille Munin min.
Vesle fugleungen min;
skjør og rar_ men likevell fin.
I vårt minne er du gjemt
Munin, du blir ALDRI glemt!
For et par uker siden, husker ikke om det var før eller etter OUL så vokste diktet enda mer. I skrivende stund nærmer jeg meg 21 fulle uker med et søsken, et håp som v 13 uker fortsatt levde, en gave som v 16 uker hadde vokst seg godt forbi sin ørlille englebror. Et søsken stadig gir mamman sin deilige forsikringer innenifra men som også skremmer vette av samma dama v å være urølig for meg, et håp om en lysere fremtid selv om veien dit er mange redsler, tåtripping og bekymringer... en gave som forhåpentlig kan gi oss og de to solstrålene våre mye glede i fremtiden. Likevel selv om dette ender bra og de er 3 fine gull HER, så har jeg fortsatt 4 verdifulle gull med meg!
Kjære vesle Munin-skatt
våk over hemligheten dag og natt.
Forsiktig krysser vi fingre og tær
og ber om at vi heldige er.
I magehulen ditt søsken bor
må Pilten vår vokse seg sterk og stor.
Lille hjerte banker jevnt og trutt
må redsel få ende i lykke tilslutt
Men kjæreste Munin-ungen min
så skjør og rar_ men likevell så fin.
I mammas minne er du hvertfall gjemt
vesle fugleungen, du blir ALDRI glemt!
Ti små fingre, ti små tær.
Tenk så heldige vi er.
4 kammer banker trutt.
Lykken vår tar ikke slutt.
Hake, panne, munn og nese.
Tenk på lille fjese'
Ører små og øyne to.
Miniskatten vår så go'
Mage, armer, bein og hender.
Noen bokser, bein som spenner.
Tenk om noen må'nter te,
Er vi plutselig 2+ 3.
Men da marerittet ble virkelighet og jeg fikk vite at lille i magen var død og sansynlig hadde vært det noen uker og jeg måtte legges inn på sykehuset, kroppen min var 15+1, og føde den bittebitte ørlille skatten. Da måtte jeg sette meg ned å skrive et par vers til på diktet jeg skreiv og brukte til å offentliggjøre vår 3. mageboer... for lykken tok slutt... og vente tiden ble altfor kort. <3 <3 <3
Ventetiden blei ei lang
hjertet sluttet av sin sang
til himmelen og Morfar sin
reiste, bittelille Munin min.
Vesle fugleungen min;
skjør og rar_ men likevell fin.
I vårt minne er du gjemt
Munin, du blir ALDRI glemt!
For et par uker siden, husker ikke om det var før eller etter OUL så vokste diktet enda mer. I skrivende stund nærmer jeg meg 21 fulle uker med et søsken, et håp som v 13 uker fortsatt levde, en gave som v 16 uker hadde vokst seg godt forbi sin ørlille englebror. Et søsken stadig gir mamman sin deilige forsikringer innenifra men som også skremmer vette av samma dama v å være urølig for meg, et håp om en lysere fremtid selv om veien dit er mange redsler, tåtripping og bekymringer... en gave som forhåpentlig kan gi oss og de to solstrålene våre mye glede i fremtiden. Likevel selv om dette ender bra og de er 3 fine gull HER, så har jeg fortsatt 4 verdifulle gull med meg!
Kjære vesle Munin-skatt
våk over hemligheten dag og natt.
Forsiktig krysser vi fingre og tær
og ber om at vi heldige er.
I magehulen ditt søsken bor
må Pilten vår vokse seg sterk og stor.
Lille hjerte banker jevnt og trutt
må redsel få ende i lykke tilslutt
Men kjæreste Munin-ungen min
så skjør og rar_ men likevell så fin.
I mammas minne er du hvertfall gjemt
vesle fugleungen, du blir ALDRI glemt!
fint
og gratulere med ny voksende mage
Jeg ser at vår historie er ganske lik. Vi har to barn fra før, og nå mistet jeg nr.3 i MA. Fikk se bankende hjerte i uke 7, 10 og 13. I uke 15 slo det ikke lengre.. Jeg kom hjem fra sykehuset i dag, etter to dager med medisinsk abort som endte med kirurgisk abort... Men en liten del av hjertet mitt ligger igjen hos en bitte liten gutt på sykehuset
