Mulig MA, hjelp?

[Chrissy-]

Sorry på forhånd for evig langt og rotete innlegg

Er 99% sikker på at vi går igjennom en MA nå, det har ikke blitt bekreftet enda at det ikke er liv. Men det er svært liten sjanse for at dette går bra.

Var på tidlig ultralyd i går (1. juni) da skulle jeg vært 6+5/6+6.
Er ikke 100% sikker på når eggløsning var, men utifra når jeg fikk positiv graviditetstest og når første dagen i siste mens var så skal 6+5/6+6 stemme veldig bra.
Har for øvrig normale symptomer på graviditet. Ømme tunge bryster, kvalme, tisser ofte, sliten osvosv. Ingen blødninger eller smerter.

Men tilbake til ultralyden da. Hun så plommesekk som var rund og jevn som det sto, riktig størrelse, et foster, alt var der det skulle være, men fosteret er for lite til å kunne være nesten 7 uker på vei. Hun klarte ikke å finne ut hvor stort det egentlig var, men hun sa kanskje 2,5 mm, noe som tilsvarer rundt 5+(?) ett eller annet.

Hun kunne ikke se om det var et hjerte som slo, og hun sa hun var usikker på om det er fordi det var for lite, eller om det hadde sluttet å utvikle seg.

Så jeg forstår jo selv at det er sværtsvært lite sannsynlig at dette går bra, og jeg skjønner jo egentlig selv at fosteret har sluttet å utvikle seg.

Så det jeg egentlig lurer på da er hvordan er denne prosessen videre? Jeg har ikke fått noe svar eller info på hva som skjer videre, annet en at jeg skal ta hcg prøver.
Har tatt en blodprøve idag (2. juni) og skal ta en torsdag + fredag.

Men hva skjer evt etter de prøvene? Hvis alt håpet er ute, må jeg vente på at kroppen skal ordne opp selv? Hvor lang tid har det evt tatt for dere som har opplevd MA?

Jeg synes det her er skikkelig kjipt og leit for å være helt ærlig. Det jeg synes er aller verst er egentlig usikkerheten rundt alt nå.
Hadde vært lettere på et vis å få beskjed om at det er et foster, men at det har sluttet å utvikle seg så det er null håp og dette er planen videre nå.
Hun som tok ultralyden sa hverken det ene eller det andre, bare at hun anbefalte meg å ta hcg prøver og evt ny ultralyd om 14 dager.

Jeg vil egentlig bare finne ut av eksakt hva som skjer, helst igår, så jeg slipper å vente i det som føles som evig tid

 

[Grønnbusk]

Satt ikke hun opp en ny ultralyd neste uke? Var dette på sykehuset?

Jeg har vært i samme båt. På samme tid som deg var fosteret i samme størrelse og alt annet var fint. Tok hcg med 48 timers mellomrom som viste at det ikke doblet seg slik det skulle. Det ble oppsatt ny ul ei uke etterpå på sykehuset og det var samme ultralydbilde som uka før så da ble jeg innlagt for medisinsk abort dagen etter på sykehuset. Prosessen tok et par dager og det endte med at de måtte ha lokal utskraping fordi alt ikke kom ut.
Føler med deg forferdelig trist. Jeg var først gjennom en kjemisk graviditet, så en ma som endte i hasteutskraping pga mistanke om mola, så skjedde den jeg beskrev over og nå er jeg gravid i uke 14+1. hold ut

 

[Chrissy-]

Satt ikke hun opp en ny ultralyd neste uke? Var dette på sykehuset?

Jeg har vært i samme båt. På samme tid som deg var fosteret i samme størrelse og alt annet var fint. Tok hcg med 48 timers mellomrom som viste at det ikke doblet seg slik det skulle. Det ble oppsatt ny ul ei uke etterpå på sykehuset og det var samme ultralydbilde som uka før så da ble jeg innlagt for medisinsk abort dagen etter på sykehuset. Prosessen tok et par dager og det endte med at de måtte ha lokal utskraping fordi alt ikke kom ut.
Føler med deg forferdelig trist. Jeg var først gjennom en kjemisk graviditet, så en ma som endte i hasteutskraping pga mistanke om mola, så skjedde den jeg beskrev over og nå er jeg gravid i uke 14+1. hold ut

Takk for svar
Så trist at du har vært igjennom så mye, men så bra at det går veien nå

Jeg var på ultralyd privat, og hun sa bare håper vi sees snart igjen
Men legen min sa at han skal henvise meg til sykehus enten idag eller til uka, han venter på hcg prøven jeg får svar på senere idag.
Hcg prøven fra tirsdag (2.juni) var på 7472, men jeg vet at det ikke har så mye betydning før jeg får svar på den andre.
Jeg har lest meg opp og ned på alt innen embryo, vekst osv nå. Er veldig innstilt på at dette ikke går veien ihvertfall. Triste greier

Kan man velge selv om man vil ha utskrapning eller medisinsk abort? Er det «vanlig» at det ender med utskrapning etter at medisinsk ikke har fungert som det skal? Eller pleier medisinsk abort å funke på første forsøk? Jeg har så mye spørsmål, og vil jo få svar på alt snart. Men liker å vite litt hva jeg kan forvente.

Takk for svar igjen

 

[SøtPotet1]

Jeg var på ultralyd privat, og hun sa bare håper vi sees snart igjen
Men legen min sa at han skal henvise meg til sykehus enten idag eller til uka, han venter på hcg prøven jeg får svar på senere idag.
Hcg prøven fra tirsdag (2.juni) var på 7472, men jeg vet at det ikke har så mye betydning før jeg får svar på den andre.
Jeg har lest meg opp og ned på alt innen embryo, vekst osv nå. Er veldig innstilt på at dette ikke går veien ihvertfall. Triste greier

Kan man velge selv om man vil ha utskrapning eller medisinsk abort? Er det «vanlig» at det ender med utskrapning etter at medisinsk ikke har fungert som det skal? Eller pleier medisinsk abort å funke på første forsøk? Jeg har så mye spørsmål, og vil jo få svar på alt snart. Men liker å vite litt hva jeg kan forvente.

Takk for svar igjen

Kjenner veldig igjen de følelsene du sitter med nå, så jeg ville bare si at jeg føler med deg. For min del gikk det ikke veien etter å ha opplevd nesten det samme to ganger; liten plommesekk med fosteranlegg der lege/jordmor ikke klarer å se om det er noe liv eller ei, og størrelsen avviker fra hvor langt jeg skulle vært på vei. Men jeg fikk oppfølgingstime til ultralyd en uke etterpå, begge gangene (en MA + en SA). Medisinsk abort med piller hadde egentlig ikke så god effekt for meg noen av gangene, så med min siste SA var de ganske klare på at utskrapning var det riktige valget (for meg). Samtidig er det jo sant at en hysteroskopi (eller medisinsk abort med piller) er mer skånsomt for kroppen/livmor enn en utskrapning, men hvis det er mistanke om at det enda ligger rester igjen i livmor etter en abort (medisinsk eller ei), så vil nok sykehuset gjør det de kan og hjelpe deg for å sørge for at alt «kommer ut» på den mest effektive måten, om du skjønner. Dette er noe du og legen(e) forhåpentligvis kan diskutere og bli enige om sammen. Det er viktig at du blir ivaretatt gjennom dette.
Ønsker deg lykke til, og sender klemmer. Krysser og fingre for at dette kanskje går bra likevel!

 

[Grønnbusk]

Takk for svar
Så trist at du har vært igjennom så mye, men så bra at det går veien nå

Jeg var på ultralyd privat, og hun sa bare håper vi sees snart igjen
Men legen min sa at han skal henvise meg til sykehus enten idag eller til uka, han venter på hcg prøven jeg får svar på senere idag.
Hcg prøven fra tirsdag (2.juni) var på 7472, men jeg vet at det ikke har så mye betydning før jeg får svar på den andre.
Jeg har lest meg opp og ned på alt innen embryo, vekst osv nå. Er veldig innstilt på at dette ikke går veien ihvertfall. Triste greier

Kan man velge selv om man vil ha utskrapning eller medisinsk abort? Er det «vanlig» at det ender med utskrapning etter at medisinsk ikke har fungert som det skal? Eller pleier medisinsk abort å funke på første forsøk? Jeg har så mye spørsmål, og vil jo få svar på alt snart. Men liker å vite litt hva jeg kan forvente.

Takk for svar igjen

Skjønner at du trenger å få oversikt og kontroll over situasjonen. De sa på sykehuset at det var vanlig at de opplevde komplikasjoner ved MA, at det ofte ender i at det tar lenger tid eller at utskraping må til likevel. Samtidig som hun over skriver er det mer skånsomt for livmor dersom man slipper utskraping, da dette i verste fall kan skape arrvev. Det var jeg veldig redd for (men gikk bra). Du kan igrunn velge utskraping så «tidlig» men de vil nok oppfordre deg til å velge medisinsk abort nettopp pga det er mer mer skånsom for kroppen. Jeg fikk jo ikke et valg første gang i og med de mistenkte mola, men det var et veldig enkelt inngrep og alt var ute. Samtidig var det med dette inngrepet det tok 13-14 uker før mens kom tilbake, vs medisinsk abort hvor kroppen nullstilte seg ganske raskt. Ved mola mistanke i uke 7 (som viste seg å være kromosomfeil) var hcg 73000 og ved medisinsk aborten var hcg 4500 så det er såklart mest sannsynlig derfor kroppen brukte så lang tid på å komme tilbake i syklus igjen. Jeg hadde nok valgt medisinsk abort igjen om jeg hadde fått et valg

 

[Chrissy-]

Takk for svar til dere begge

Har fått svar på gårsdagens hcg prøve nå, og den har bare økt til 9357, noe som tilsvarer en økning på ca 25% på 48 timer. Altfor lite.
Så jeg vet nå at håpet er ute.

Men legen min har såklart fri i dag, og jeg kjenner at har veldig behov for å komme igang med å fjerne dette, så vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg ringer direkte til sykehuset selv å spør, jeg har så lite lyst til å vente til uka igjen for å få svar på ting

Det er ingen tegn på at kroppen min har tenkt til å ordne opp selv enda, får sterkere og sterkere gravidsymptomer for hver dag som går, og synes det er så sjukt kjipt å kjenne på.

Men jeg ringer sykehuset nå å håper på at jeg kan få noe svar

Takk for svar igjen

 

[Håperoghåper]

Så trist å høre at du står i dette nå. Jeg gikk nylig gjennom samme, oppdaget MA 11+5, hadde sluttet å utvikle seg i uke 9/10.

For min del har det vært et stort sjokk hvor lite hjelp og oppfølging det er å få i en så traumatisk situasjon, som hvert fall vi opplevde det som. Det tok masse tid å få svar, time og det er ingen oppfølging etterpå.

Jeg fikk egentlig time på sykehuset 12 dager etter påvist MA, men fikk grått meg inn tidligere, og kom inn 8 dager etter for medisinsk. Den funker dessverre ikke for meg heller, og det endte i utskrapning. Tror medisinsk funker for de aller aller fleste, og selv om det var vondt og trist så tror jeg det er bedre valg for kropp og sjel - enn utskrapning.

Ville ringt lokalt sykehus og mast meg inn - jeg måtte virkelig være på for å få oppfølging..

Håper du får raskt hjelp og en god lege/sykepleier som møter deg og kan svare på alle spørsmål du måtte ha!

 

[SøtPotet1]

Takk for svar til dere begge

Har fått svar på gårsdagens hcg prøve nå, og den har bare økt til 9357, noe som tilsvarer en økning på ca 25% på 48 timer. Altfor lite.
Så jeg vet nå at håpet er ute.

Men legen min har såklart fri i dag, og jeg kjenner at har veldig behov for å komme igang med å fjerne dette, så vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje jeg ringer direkte til sykehuset selv å spør, jeg har så lite lyst til å vente til uka igjen for å få svar på ting

Det er ingen tegn på at kroppen min har tenkt til å ordne opp selv enda, får sterkere og sterkere gravidsymptomer for hver dag som går, og synes det er så sjukt kjipt å kjenne på.

Men jeg ringer sykehuset nå å håper på at jeg kan få noe svar

Takk for svar igjen

Så trist å høre kjære deg, sender deg igjen styrke og varme tanker.
Jeg støtter både deg og damene over som skriver at det å «mase» seg til en time ekstra hadde vært 100% innafor akkurat nå. Ved min siste SA fikk jeg tatt aborten på sykehuset og fikk være der etter jeg tok pillene (legenes ønske). Dagen etter fikk jeg ultralyd spesifikt for å sjekke at alt var ute, og det var da de bekreftet at det ble utskrapning. De kalte det «revisio», og de bruker da altså et slags vakuum, som er litt mer skånsomt enn en tradisjonell utskrapning (der de faktisk skraper inne i livmor). Hvis du får mulighet til å gjennomføre dette på sykehus, kanskje det hadde føltes Litt tryggere?

 

[Chrissy-]

Jeg ringte rundt overalt i går, og fikk ikke klarhet i noe. Så det endte opp med at jeg bestilte ny time til privat ultralyd på mandag, samme sted vi var nå på mandag.
Det var ingen som kunne gi meg svar på noen ting, hverken på gynekologisk avdeling på sykehuset, jordmor på helsestasjonen, ikke på legekontoret, ingen. Ble bare masse telefoner fram og tilbake, uten å bli noe klokere

Jeg fikk faktisk svar fra legen min som hadde fri igår da, om at han skulle sende henvisning til sykehuset for ultralyd, men vet ikke hvor lang tid det tar. Så jeg ordner selv.

Så får bare vente å se hva som skjer på mandag på ultralyden. De kan henvise meg til sykehus for behandling der opplyste de om, så da får jeg endelig svar på mandag.
Det er ikke så lenge å vente sånn egentlig da, men igår føltes bare alt håpløst ut og ville helst hatt ultralyd igår liksom.

Og når det gjelder medisinsk abort, så vil jeg egentlig forhøre meg om dette er noe jeg kan få gjort på sykehuset mtp 3 åringen her hjemme? Jeg ser for meg at det kan bli litt vanskelig å skjule det for barnet, vi har ikke fortalt barnet om graviditeten, og hadde egentlig ikke tenkt til å gjøre det på lenge heller. Jeg vet jo ikke om det er vondt eller om jeg kommer til å blø veldig. Men samtidig har jeg vært veldig åpen om menstruasjon da, selv om det ikke er det samme som medisinsk abort, men begge innebærer ihvertfall blødninger.
Får bare vente til mandag nå, se hva som skjer videre.

Takk for at dere deler. Det er så utrolig trist at dere også har gått igjennom det samme. Og at det skal være så vanskelig å få hjelp og oppfølging er helt krise. Man står liksom i en så forferdelig situasjon fra før, og det gjør det ikke akkurat noe lettere når man føler man må ordne opp i alt selv, både før og etter.

Dere har gjort at jeg ikke føler jeg står helt alene i det her i hvert fall. Og setter veldig pris på det. Oppdaterer dere på mandag

 

[Håperoghåper]

Så godt at du hvert fall fikk time privat på mandag! Og jeg er så lei meg over å lese at du også opplever å ikke bli møtt noe sted. Det er faktisk helt ubegripelig at systemet er rigget på denne måten..

Jeg har ikke barn fra før, men den medisinske aborten ville jeg ikke utført rundt noen andre enn mannen min. De så på sykehuset at det ville bli som en kraftig mens - hvilket er den største underdrivelsen jeg har blitt presentert Ble sendt hjem med beskjed om å ta 1 oxycontin, 2 voltaren og 2 Paracet, og hadde likevel de sterkeste smertene jeg har hatt. Det tok noen timer, og blødningen var mye mye mer enn jeg har blødd til sammen i alle mine menstrasjoner. Så også her hadde jeg gjerne blitt møtt med en mer realistisk fremstilling av hva jeg hadde i vente. Når det er sagt var det overkommelig, gikk relativt raskt (noen timer), og jeg er glad jeg prøvde det selvom det ble revisio også her!

Vet at man noen steder får gjøre det på sykehus, og en stor fordel med det er jo at man da får ultralyd rett etterpå for å se om det har funket! Ville prøvd å få gjort det sånn.

Sender deg masse styrke og gode tanker til mandag

 

[Minna86]

Jeg opplevde lignende i januar. Var til tidlig ultralyd på sykehuset i uke 8+0 (dette pga mange tidligere Ma og Sa). Legen sa at fosteret motsvarade uke 6 bare og de var ikke sikker på om hjertet slo eller ikke. HCG stekte overens med uke 8 dog. Fikk melding om å komme tilbake ti dager senere for ny sjekk. Var knust og skjønte i hele kroppen at de ikke kom til å gå bra. Ved neste sjekk i uke 9 var det ingen hjerteslag. Ønsket utskrapning men de overtalte meg til medisinsk abort. Måtte ta tre kurer med cytotec da det var rester igjen etter tre uker. Tok lang tid å bli kvitt alt.
Nå er jeg gravid på nytt og har fått påvist APS. Er i uke 5+1 i dag. Så klart livredd for at samme sak skal skje igjen. Har ingen gravid symptomer heller og det stresser meg mye

 

[Chrissy-]

Oppdatering etter ultralyd i dag. Enda mer usikker på alt i dag!?

Embryoet har vokst fra 2,3 mm til 4,7 mm. Var vist 2,3 mm første gangen, jeg trodde hun sa 3mm.
Og hun som tok ultralyden var egentlig like forvirret som oss.. Hun kunne skimte noe hun trodde var hjerte som dunket, men hun var usikker på om det var min puls eller embryoet. Hun henviste oss til sykehus i morgen, og jeg vet egentlig ikke hva jeg kommer til å få ut av det?
Har hørt at de har dårligere ultralyd apparat i det offentlige, så de ser kanskje enda mindre.
Vet ikke hva jeg skal tro lenger jeg. Vi snakket på at det skal jo egentlig ikke være mulig. Hun hang seg også veldig opp i at hcg’en har økt, og at det pleier å synke ved en MA.. men jeg har lest overalt at det ikke stemmer som regel.
Så nå mente hun at vi ikke skulle sørge enda, men heller avvente å se, men jeg vet ikke om jeg skal være glad eller om jeg skal være trist på en måte..
I mitt hode så tenker jeg at det ikke er levedyktig og at det er derfor det utvikler seg noe så sykt tregt.. altså det har jo utviklet seg ganske bra på 1 uke, men samtidig skal jeg egentlig være 8+0 i morgen.. Og jeg spurte hun om hun har en forklaring på hvordan i alle dager det er mulig? Og hun sa at kroppen våres er forskjellig, og hun hadde hatt noen tilfeller der det var ganske likt som vår situasjon og det hadde gått bra, men så blir hun usikker igjen på alt når hun tenker på når jeg fikk den positive testen da. Hun sa at det kunne være så mye med kroppen og at alle er så forskjellige og noen embryoet kan utvikle seg skikkelig sakte i starten med at det jevner seg mer ut etter hvert.. Jeg klarer ikke helt å tenke positivt egentlig, men per nå er det ihvertfall utvikling som skjer, eller det har skjedd ting på 1 uke. Så må bare vente å se hva som skjer videre da, fysøren for en limbo egentlig, vente vente vente. Jeg trodde vi kom til å få 100% svar i dag, men neida

 

[Håperoghåper]

Åå, så utrolig spennende men samtidig skummelt!
Hvis legen hadde erfaringer som kunne stemme overens, og gi håp, så er jo det veldig positivt. Selv om jeg forstår at det er vanskelig å forholde seg til limboen.. håper på at dette snur for deg og ender i baby

 

[Chrissy-]

Siste oppdatering her nå.
Dårlige nyheter på sykehuset. Det var ikkenoe håp lenger, det er et ikke viabelt svangerskap, så har satt i gang med medisinsk abort. Ufattelig trist, men samtidig godt på et vis å ha fått et svar nå, så vi slipper denne uvisstheten og ventingen.

Takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare

 

[Håperoghåper]

Ååå .. Det var vondt å lese. Det er fryktelig vondt og føles så urettferdig. Jeg føler sånn med deg

 

[SøtPotet1]

Siste oppdatering her nå.
Dårlige nyheter på sykehuset. Det var ikkenoe håp lenger, det er et ikke viabelt svangerskap, så har satt i gang med medisinsk abort. Ufattelig trist, men samtidig godt på et vis å ha fått et svar nå, så vi slipper denne uvisstheten og ventingen.

Takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare

Så trist å høre. Sender deg mange varme klemmer. Dette er vel en liten stund siden nå. Hvordan går det med deg?

 

[Chrissy-]

Så trist å høre. Sender deg mange varme klemmer. Dette er vel en liten stund siden nå. Hvordan går det med deg?

Takk

Det går ganske greit nå faktisk. Det er jo utrolig trist, men trøster meg med at den medisinske aborten gikk som den skulle, og var ferdig med alt av blødninger og spotting på 10 dager.
Det var ingen morsom opplevelse, og jeg kommer aldri til å glemme det, hvor vond ventingen var, og hvor fælt det var å få den endelige beskjeden. Og tankekjøret mens alt pågikk etter de pillene. Følte meg som en failure, hadde mye skyldfølelse og skam rundt meg selv, at kroppen min ikke klarte dette.
Har klart å ta litt avstand fra alt det nå, heldigvis. Jeg skjønner jo at det ikke er min feil, jeg gjorde alt jeg kunne for at det skulle gå bra, men allikevel så gikk det ikke, og det var ikke jeg som gjorde noe galt.

Jeg var også veldig redd for hva hvis det og det skjer osv, mtp aborten. Men det gikk heldigvis så bra det kunne gå.
Trøster meg også med at det ble oppdaget så tidlig, og at det er en grunn til at dette skjedde.

Så alt i alt går det greit nå. Har klart å få alt litt på avstand, og det føles litt godt..

 

[SøtPotet1]

Takk

Det går ganske greit nå faktisk. Det er jo utrolig trist, men trøster meg med at den medisinske aborten gikk som den skulle, og var ferdig med alt av blødninger og spotting på 10 dager.
Det var ingen morsom opplevelse, og jeg kommer aldri til å glemme det, hvor vond ventingen var, og hvor fælt det var å få den endelige beskjeden. Og tankekjøret mens alt pågikk etter de pillene. Følte meg som en failure, hadde mye skyldfølelse og skam rundt meg selv, at kroppen min ikke klarte dette.
Har klart å ta litt avstand fra alt det nå, heldigvis. Jeg skjønner jo at det ikke er min feil, jeg gjorde alt jeg kunne for at det skulle gå bra, men allikevel så gikk det ikke, og det var ikke jeg som gjorde noe galt.

Jeg var også veldig redd for hva hvis det og det skjer osv, mtp aborten. Men det gikk heldigvis så bra det kunne gå.
Trøster meg også med at det ble oppdaget så tidlig, og at det er en grunn til at dette skjedde.

Så alt i alt går det greit nå. Har klart å få alt litt på avstand, og det føles litt godt..

Skjønner tankene dine kjempegodt. Kjenner meg mye igjen selv i det du skriver, og det er en påkjenning både fysisk og psykisk. Gode refleksjoner, og det var bra at det ble tatt hånd om tidlig som du sier.

Nå krysser jeg fingrene for deg og håper at spiren sitte neste gang dere prøver, og at du aldri trenger å gå igjennom dette flere ganger. Stor klem til deg.