Motiverende ord til førstegangsgravid

[Freia1997]

Hei alle fine damer!

Jeg er nå straks 7 uker på vei (6+6), førstegangsgravid og har vært så heldig å se lille spiren sitt bankende hjerte på TUL, så jeg er ytterst privilegert og fullstendig klar over det! Ikke meningen å klage, bare så det er sagt.

Siden jeg ble gravid, til og med før positiv test, har brystene mine vært så ømme at trening er klin umulig (hvertfall løping og hopping), samleie er komplisert, og jeg uffer og klager hele tiden over brystene.

De siste ukene har jeg hatt masse smerter i magen, som nok er at livmoren tøyes. Jeg sliter masse med kvalme, spiser hele tiden og er veldig spesifikk på hva jeg vil spise (kokt potet og fiskeboller er en favoritt, hater godteri og kjeks), og er potte tett i nesen. Er også avhengig av å sove 1-2 ganger i løpet av dagen, på tross av relativt god søvn om nettene. Blir helt utslitt av å gå på butikken.

Per nå har vi ikke delt det med noen, og tenkte å vente til uke 11/12.

Spørsmålet mitt til dere som har vært gravide før, NÅR BLIR DET BEDRE? Jeg savner trening og samleie, og drømmer om å kunne holde en samtale uten å brekke meg og rape. Hadde også vært fint å kunne fullføre en arbeidsdag snart..

Tar gjerne imot både gode og negative erfaringer. Har et stort håp om at 2. trimester er peaken av å være gravid - stemmer det?

 

[SolSil]

Føler med deg ja, det blir bedre, og det blir dager som er dritt igjen..men så blir det bra igjen
Plutselig har du dager hvor du ikke får nok av typen din, også får du totalt avsmak av samleie en stund kroppen din er i en kjempe forandring !

 

[Førstespire98]

Kjenner meg såå igjen. Er 6+1 i dag. Føler meg så ukomfortabel i egen kropp om dagene og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg selv. Samtidig er jeg takknemlig over spiren, men det må være lov å si at det er litt tøffe dager også Merker at jeg syns det er vanskelig å ikke ha noe kontroll over kroppen og at den stort sett styrer dagene nå. Tror det blir en annen følelse når magen begynner og vokse og man kjenner liv kanskje

 

[Alma<3]

Hei alle fine damer!

Jeg er nå straks 7 uker på vei (6+6), førstegangsgravid og har vært så heldig å se lille spiren sitt bankende hjerte på TUL, så jeg er ytterst privilegert og fullstendig klar over det! Ikke meningen å klage, bare så det er sagt.

Siden jeg ble gravid, til og med før positiv test, har brystene mine vært så ømme at trening er klin umulig (hvertfall løping og hopping), samleie er komplisert, og jeg uffer og klager hele tiden over brystene.

De siste ukene har jeg hatt masse smerter i magen, som nok er at livmoren tøyes. Jeg sliter masse med kvalme, spiser hele tiden og er veldig spesifikk på hva jeg vil spise (kokt potet og fiskeboller er en favoritt, hater godteri og kjeks), og er potte tett i nesen. Er også avhengig av å sove 1-2 ganger i løpet av dagen, på tross av relativt god søvn om nettene. Blir helt utslitt av å gå på butikken.

Per nå har vi ikke delt det med noen, og tenkte å vente til uke 11/12.

Spørsmålet mitt til dere som har vært gravide før, NÅR BLIR DET BEDRE? Jeg savner trening og samleie, og drømmer om å kunne holde en samtale uten å brekke meg og rape. Hadde også vært fint å kunne fullføre en arbeidsdag snart..

Tar gjerne imot både gode og negative erfaringer. Har et stort håp om at 2. trimester er peaken av å være gravid - stemmer det?

Første trimester er det tyngste sånn formmessig, det er lov å klage og det er første gangen for deg så skjønner at det er mye nytt og at du har spørsmål andre trimester var fantastisk for meg, skikkelig peak i form, mindre redd, begynte å kjenne spark, magen begynte å komme, kjempegøy! Vil dog anbefale å allerede nå passe på at du tar knebøy om du skal plukke opp noe fra gulvet, jeg bøyde meg en dag for å plukke opp noe fra gulvet, på vanlig måte - lykkelig uvitende om hva som kunne skje, og kom meg ikke opp igjen, fikk bekkenlåsning (ikke samme som løsningen), det sa klikk og klarte ikke bevege meg på et par uker, dritvondt. Så, bøy i knærne! Fint å begynne tidlig, da har du trent beina til når magen blir tyngre. Siste trimester var tungt mye pga at magen var tung (og min var ikke spesielt stor), følte jeg måtte holde under den hver gang jeg gikk, var lei av å ikke kunne ligge på ryggen, og det blir vanskeligere å sove. Fikk også mye sure oppstøt, men ikke kvalme og trøtthet sånn som i første trimester. Er mange plager, men også helt fantastisk å gå gravid, jeg savner å kjenne sparkene, gled deg til det! Hihi

 

[Tia]

Graviditet er ingen spøk. Mitt beste tips er å tillate deg selv å være dårlig, ikke press deg for hardt og gi deg tid til å kunne benytte de gode minuttene på egenpleie heller enn arbeid og forpliktelser. Mitt første svangerskap så sykemeldte jeg meg ikke nok og jeg er overbevist om at det svangerskapet hadde vært en mye bedre opplevelse om jeg hadde tillatt meg å være dårlig og skape gode minner de minuttene av dagen hvor det føltes mulig. Tiden av livet som går med til svangerskap er ikke så mye i det store perspektivet så sykemelding nå når man potensielt er på sitt dårligste i 20/30 årene syns jeg man skal tillate seg. Og kroppen gjør en kjempejobb! Det er jo helt sykt faktisk, å gro et barn er en døgnjobb for kroppen. Ikke rart den reagerer.


Min største trøst i det hele er at premien er helt fantastisk!

Angående spørsmålet. For meg ble kvalmen borte i uke 24 sist, men det er ganske vanlige at det blir bedre mellom 12 og 16 Mitt beste tips er uansett å finne ut åssen man kan ha det best mulig med de plagene man har og kanskje får Men vet så altfor godt at det er vanskelig mens det står på

 

[Bamsemums1]

Jeg blei mye bedre i 2. trimester, men var utrooolig sliten helt til 3.trimester gikk på jobb kl 08 og brukte nok all energi + litt til her, kom hjem og spiste middag og la meg mellom 18/19. Jeg synes 3.trimester var best, men da hadde jeg 80% svp.penger og jobbet bare 4t x3 i uka. Sov ikke noe nesten på natta, var vel oppe å tisset alt fra 8-12 ganger, men kroppen tålte det uten problemer

 

[Tia]

Og forresten, jeg syns slutten av 2 trimester og starten på 3. Trimester var best. Også hadde jeg det overraskende bra fra en uke før termindatoen til fødsel som var 10 dager etter termindatoen. Andre problemer som startet i slutten av andre trimester da. Men da kjenner man mye liv, som er veldig stas og man i større grad skjønner at man lager faktisk et barn så problemene føltes mer logiske. Men for all del, det som dukket opp sent I svangerskapet var slitsomt nok det altså. Men kvalmen er kanskje det jeg syntes var det vanskeligste med førstemann.

 

[JenteMammaS]

Graviditeter er så forskjellige at det nesten er urettferdig! Mine har alltid vært tøffe, men de først 7 ukene har jeg ofte ikke hatt så mange merkbare plager annet en litt mensenmurring, trøtthet og litt ømme bryster. Men har spydd som en fontene fra ca uke 7, gått ned 15 kg og hatt null sjans til å få i meg mat eller drikke. Dehydrert og sengeliggende, vel, sengeliggende pga bekkenløsning som ikke lar deg ligge.
Det er kanskje liten trøst, men for mange er det 1 trimester som er verst. Deretter har kroppen klart å justere seg mer mtp graviditeten. Mens for andre så kommer det flere plager. Men det at du klarer å spise eller drikke er i seg selv et godt tegn! Ang kvalme så er det et vanskelig tema fordi man ofte må se hva som fungerer for seg.
For meg som har hyperemesis med ekstremkvalme så har absolutt ingenting fungert..
Under de andre hadde jeg en del stikking og murringer, men denne gangen har murringene tatt helt av og gjør meg bekymret hver gang. Så foreløpig har alle svangerskapene mine vært totalt forskjellige Symfyse- Bekkenløsning har jeg også fått smake på igjen.. uke 27 med første (etter en hardhendt jordmor skulle kjenne på magen), uke 9 med nr 2 og nå 4+6/5+2 (venter på svar ang ul). Venter bare på å havne i fontenemodus

 

[Tia]

Graviditeter er så forskjellige at det nesten er urettferdig! Mine har alltid vært tøffe, men de først 7 ukene har jeg ofte ikke hatt så mange merkbare plager annet en litt mensenmurring, trøtthet og litt ømme bryster. Men har spydd som en fontene fra ca uke 7, gått ned 15 kg og hatt null sjans til å få i meg mat eller drikke. Dehydrert og sengeliggende, vel, sengeliggende pga bekkenløsning som ikke lar deg ligge.
Det er kanskje liten trøst, men for mange er det 1 trimester som er verst. Deretter har kroppen klart å justere seg mer mtp graviditeten. Mens for andre så kommer det flere plager. Men det at du klarer å spise eller drikke er i seg selv et godt tegn! Ang kvalme så er det et vanskelig tema fordi man ofte må se hva som fungerer for seg.
For meg som har hyperemesis med ekstremkvalme så har absolutt ingenting fungert..
Under de andre hadde jeg en del stikking og murringer, men denne gangen har murringene tatt helt av og gjør meg bekymret hver gang. Så foreløpig har alle svangerskapene mine vært totalt forskjellige Symfyse- Bekkenløsning har jeg også fått smake på igjen.. uke 27 med første (etter en hardhendt jordmor skulle kjenne på magen), uke 9 med nr 2 og nå 4+6/5+2 (venter på svar ang ul). Venter bare på å havne i fontenemodus

Hypermesis høres så utrolig tøft ut Bekkenløsningen og. Høres virkelig ut som noen tøffe svangerskap

 

[Freia1997]

Åå blir rørt av alle de fine, ærlige, støttende og motiverende meldingene her - tusen takk! Veldig glad for at jeg får i meg næring, og at kvalmen ikke ender i oppkast (selv om det ikke er langt unna)

Tusen takk fine damer Veldig motiverende for mannen å høre at det blir bedre også! Han er så utrolig flink og støttende, men er jo kjipt for han at jeg er så nede for telling. Han savner nok kjæresten sin litt ja

 

[Freia1997]

Kjenner meg såå igjen. Er 6+1 i dag. Føler meg så ukomfortabel i egen kropp om dagene og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg selv. Samtidig er jeg takknemlig over spiren, men det må være lov å si at det er litt tøffe dager også Merker at jeg syns det er vanskelig å ikke ha noe kontroll over kroppen og at den stort sett styrer dagene nå. Tror det blir en annen følelse når magen begynner og vokse og man kjenner liv kanskje

Uff. Stay strong!!

 

[JenteMammaS]

HahaHypermesis høres så utrolig tøft ut Bekkenløsningen og. Høres virkelig ut som noen tøffe svangerskap

Ja, jeg er foreløpig en av de som er mer uheldige for hvert svangerskap føler jeg
Har tullet med "lurer på hva annet det blir nesten gang". Denne gangen gruer jeg meg litt ekstra, da jeg har fått påvist ulcerøs kolitt etter forrige graviditet. Så jeg har veldig aktiv UC med mye blod. Fikk påvist svangerskaps diabetes sist, som jeg håper jeg slipper da jeg allerede har et regulert kosthold som jeg håper å slippe å regulere mer. Kraftig bekkenløsning og hypermesis. Alt sammen er en ekstremt dårlig kombo.. Jordmoren min har foreløpig spøka med at "Hey! Jeg har i hvertfall sluppet unna svangerskapsforgiftning så langt i hvertfall", så det er i hvetfall noe å sette pris på!

 

[Tia]

Ja, jeg er foreløpig en av de som er mer uheldige for hvert svangerskap føler jeg
Har tullet med "lurer på hva annet det blir nesten gang". Denne gangen gruer jeg meg litt ekstra, da jeg har fått påvist ulcerøs kolitt etter forrige graviditet. Så jeg har veldig aktiv UC med mye blod. Fikk påvist svangerskaps diabetes sist, som jeg håper jeg slipper da jeg allerede har et regulert kosthold som jeg håper å slippe å regulere mer. Kraftig bekkenløsning og hypermesis. Alt sammen er en ekstremt dårlig kombo.. Jordmoren min har foreløpig spøka med at "Hey! Jeg har i hvertfall sluppet unna svangerskapsforgiftning så langt i hvertfall", så det er i hvetfall noe å sette pris på!

Huff, ja, greit å slutte å samle plager nå høres det ut som Syns det virker som du tar det bra da! Men man må kanskje bare det? Jeg takla den vanlige svangerskapskvalmen så dårlig, men tror jeg må prøve å lære av din positivitet

 

[Invid]

For min del var første trimester verst psykisk første svangerskap, så mye tankespinn og bekymringer. Dårlig form gir mye tid til å tenke. Andre trimester synes jeg var tipp topp - før det mot slutten ble tungt å være så svææær men så mye mer verdt det uansett når det er fullt av liv i magen og konstant påminnelse om at det er verdt det å låne bort kroppen i 9mnd ++ til huleboern!

 

[JenteMammaS]

Huff, ja, greit å slutte å samle plager nå høres det ut som Syns det virker som du tar det bra da! Men man må kanskje bare det? Jeg takla den vanlige svangerskapskvalmen så dårlig, men tror jeg må prøve å lære av din positivitet

Ja, så lenge denne spira sitter som den skal så blir det sistemann. For nå har gått gjennom nok selvpining, til tross for veldig flotte premier! Du har ikke så mye valg nei! Også blir det til at man stålsetter seg med å se for seg det verste! Men at det har blitt mange tårer, mye frustrasjon og klaging, det skal jeg ikke legge skjul på
Men er veldig takknemlig for at hyperemesis'en har roet seg i løpet av svangerskapet (uke 27 med første og uke 19 med nr 2). Så jeg har heldigvis ikke hatt det hele graviditeten, all ære til de som har det hele svangerskapet!
Så er det jo lov å klage også syns jeg, få ut frustrasjonen sin! For kvalme og oppkast er noe realt dritt, enten det er "vanlig" svangerskapskvalme eller hyperemesis

 

[Tia]

Ja, så lenge denne spira sitter som den skal så blir det sistemann. For nå har gått gjennom nok selvpining, til tross for veldig flotte premier! Du har ikke så mye valg nei! Også blir det til at man stålsetter seg med å se for seg det verste! Men at det har blitt mange tårer, mye frustrasjon og klaging, det skal jeg ikke legge skjul på
Men er veldig takknemlig for at hyperemesis'en har roet seg i løpet av svangerskapet (uke 27 med første og uke 19 med nr 2). Så jeg har heldigvis ikke hatt det hele graviditeten, all ære til de som har det hele svangerskapet!
Så er det jo lov å klage også syns jeg, få ut frustrasjonen sin! For kvalme og oppkast er noe realt dritt, enten det er "vanlig" svangerskapskvalme eller hyperemesis

Så godt det har roet seg og ikke vart hele svangerskapet. Det hjelper absolutt mye ja! Det er lenge nok å gå kvalm i 5-20 uker..

Er enig i at det er lov å klage, kvalmen kan være ødeleggende og går veldig hardt utover psyken. Er viktig å tillate seg å være litt sårbar i en sånn Etting så man kan få den beste støtten av de rundt og helsepersonell

 

[Freia1997]

For min del var første trimester verst psykisk første svangerskap, så mye tankespinn og bekymringer. Dårlig form gir mye tid til å tenke. Andre trimester synes jeg var tipp topp - før det mot slutten ble tungt å være så svææær men så mye mer verdt det uansett når det er fullt av liv i magen og konstant påminnelse om at det er verdt det å låne bort kroppen i 9mnd ++ til huleboern!

Takk Gleder meg masse til å komme forbi uke 12. Etter privat TUL 11+4 (15. des) skal jeg begynne å slappe av (tror jeg.. )

 

[Aaavinter]

Hei alle fine damer!

Jeg er nå straks 7 uker på vei (6+6), førstegangsgravid og har vært så heldig å se lille spiren sitt bankende hjerte på TUL, så jeg er ytterst privilegert og fullstendig klar over det! Ikke meningen å klage, bare så det er sagt.

Siden jeg ble gravid, til og med før positiv test, har brystene mine vært så ømme at trening er klin umulig (hvertfall løping og hopping), samleie er komplisert, og jeg uffer og klager hele tiden over brystene.

De siste ukene har jeg hatt masse smerter i magen, som nok er at livmoren tøyes. Jeg sliter masse med kvalme, spiser hele tiden og er veldig spesifikk på hva jeg vil spise (kokt potet og fiskeboller er en favoritt, hater godteri og kjeks), og er potte tett i nesen. Er også avhengig av å sove 1-2 ganger i løpet av dagen, på tross av relativt god søvn om nettene. Blir helt utslitt av å gå på butikken.

Per nå har vi ikke delt det med noen, og tenkte å vente til uke 11/12.

Spørsmålet mitt til dere som har vært gravide før, NÅR BLIR DET BEDRE? Jeg savner trening og samleie, og drømmer om å kunne holde en samtale uten å brekke meg og rape. Hadde også vært fint å kunne fullføre en arbeidsdag snart..

Tar gjerne imot både gode og negative erfaringer. Har et stort håp om at 2. trimester er peaken av å være gravid - stemmer det?

Tror det har varierer så stort for de fleste at det er vanskelig å svare deg helt på det.

For meg var det slik.

1 trimester: sliten, kvalm og mye magesmerte + litt ryggsmerte, det føltes tøft ut der og da meg gikk greit over rundt uke 12 ish.
2 trimester, følte meg mye bedre i form generellt, men økende bekkensmerte fra dette trimesteret.
3 trimester, veldig plaget med bekken, mye smerter andre plasser også, mye vann i kroppen, veldig lite søvn pga alt overnevnte.

Så dukket det opp noe jeg som førstegangs ble overrasket over og helt ærlig skulle ønske jeg hadde lest litt mer om før babyen Kom.

Det 4 trimesteret. Altså etter babyen er kommet, det her her var for meg en god blanding av mye kjærlighet, men også var jeg totalt uforberedt på hvordan Jeg kom til å «endre» meg. Du har først og fremst en kropp som har vært igjennom fødsel som er en fysikk påkjenning, jeg var veldig utmattet og blodfattig etterpå. Går igjennom renselse (blødde i ukesvis), jobber med å Amme( skulle ønske jeg hadde lest litt mer om det her også i forkant) en baby som er mye våken i alle døgnets tider, og i alle fall på natten, og en kropp full av hormoner. Jeg må ærlig si at jeg følte meg ikke som meg selv første tiden etterpå, det tok endel tid før feks det å være intim med kjæresten fristet spesielt mye, og det kan gjerne være en liten påkjenning i parforholdet å gå i konstant unntakstilstand pga mangel på intimitet, lite søvn og generelt en hverdag som er snudd litt på hodet.

Så det her er absolutt ikke ment for å skremme, men jeg fikk meg i alle fall en god dose reality check når babyen kom på utsiden og skulle ønske jeg var mer forberedt sann mentalt på den første tiden etter.

Nå har jeg gjort den en gang så er mer forberedt denne gangen føler jeg, men har også lært litt fra sist at jeg skal være tydelig i kommunikasjon med samboer i forkant over hva jeg ønsker/ikke ønsker, og noen ting mener jeg at jeg skal få ha litt veto rett på De første par ukene, feks hadde vi så mye besøk første tiden, men jeg var totalt ødelagt og hadde begynnende brystbettennelse og besøk var ufattelig tungt, denne gangen skal jeg sette ned foten litt mer på det