MammaSkeiv
Flørter med forumet
I det øyeblikket du står der og hylgriner er det kanskje ikke så morsomt, men i ettertid når du faktisk tenker over grunnen til at du tydde til tårene kan latteren få slippe løs. Har hormonene dine tatt overhånd over ting som faktisk bare er morsomt?
For et par dager siden mistet jeg en ting på gulvet og ble litt lei for det, så presterte jeg å miste enda en ting og da endte det med at jeg satte meg på kjøkkengulvet og hylgrein fordi det var så trist. Like etterpå da jeg skulle begynne på middagen, fant jeg ut at kjøttdeigen ikke var helt tint.. Tror du ikke det endte opp med enda en tur på kjøkkengulvet i tårer?
Etterpå når jeg faktisk fikk tenkt over hva jeg gråt for, måtte jeg bare le. Kjøttdeigen kunne fint tines litt i mikrobølgeovnen, og de stakkars tingene jeg mistet tok ikke skade av det - så hva var problemet?
For et par dager siden mistet jeg en ting på gulvet og ble litt lei for det, så presterte jeg å miste enda en ting og da endte det med at jeg satte meg på kjøkkengulvet og hylgrein fordi det var så trist. Like etterpå da jeg skulle begynne på middagen, fant jeg ut at kjøttdeigen ikke var helt tint.. Tror du ikke det endte opp med enda en tur på kjøkkengulvet i tårer?
Etterpå når jeg faktisk fikk tenkt over hva jeg gråt for, måtte jeg bare le. Kjøttdeigen kunne fint tines litt i mikrobølgeovnen, og de stakkars tingene jeg mistet tok ikke skade av det - så hva var problemet?