Morsmelkerstatning og dårlig samvittighet..

Bero91

Andre møte med forumet
Vet ikke helt hvor jeg skal starte.. men jeg sliter mye med dårlig samvittighet for at jeg gir gutten min mme.
Det hele startet da vi var på sykehuset. Vi kom litt skjevt ut med ammingen, og jeg ble veldig sår på begge bryst. Jeg vegret meg for å amme pga. smerten. En annen ting var at lillegutt bare hadde hatt avføring rett etter fødsel, jordmødrene på barsel stresset en del med dette, og ga lillegutt litt mme med kopp etter hver 3.time for å få fortgang på magen da de også mente at jeg ikke hadde fått produksjonen opp å gå. Dette fortsatte vi med da vi kom hjem også, da avføringen ikke hadde kommet i gang. Samt at lillegutt viste stor frustrasjon etter hver amming, akkurat som om han ikke fikk nok. Og når mme var gitt, ble han brått mye roligere. Jeg forsøkte å bare amme, men han viste stor misnøye. Ganske tydelig at jeg ikke hadde nok melk, tenker jeg.
På dag 10 kom endelig avføringen i gang. Produksjonen min har ikke økt noe, lillegutt er ikke fornøyd etter måltid med bare mm. Ga derfor første måltid med flaske. Lillegutt er nå 14 dager, og har fått flaske med mme i 4 dager. Avføringen er godt i gang, og den er som den skal. Jeg ammer kun en gang per natt, da er gutt tilfreds med bare pupp.

En annen faktor for at lillegutt får mme på flaske er at jeg sliter med migrene, og er avhengig av medisin. Den kan jeg ikke ta dersom jeg ammer. Jeg har veid for og i mot flere ganger før han kom til, om jeg klarer å la være å ta medisin når jeg har migrene sånn at han kan få mm.. Men det tror jeg ikke at jeg klarer.

Det jeg sliter med er den dumme dårlige samvittigheten for at jeg gir mme på flaske, og at det ser ut som at lillegutt blir flaskebarn. Jeg føler jeg ikke har prøvd nok med ammingen, og sitter med tanker om at jeg kunne sikkert fått det til om jeg har prøvd litt ekstra. Jeg kunne lagt han til brystet oftere, da har sikkert produksjonen gått opp (det fikk jeg ikke til i starten, da jeg hadde så såre brystknopper). Jeg var på barseltreff i dag, og jeg var den eneste blant 10 mødre som ga mme, resten ammet. Dette synes jeg var sårt. Jeg vet det blir folk av flaskebarn også, men uansett så tenker jeg veldig mye på dette.

Den dårlige samvittigheten blir ikke bedre av at fagfolk også sier at mm er det beste for barnet. Jeg har flere ganger fått høre at mm forebygger mot brystkreft og at barnet unngår x- antall sykdommer dersom man ammer..

Beklager langt og rotete innlegg, men måtte bare få dette ut. Kanskje det er flere som kjenner seg igjen?
 
Alle mine 3 barn er flaskebarn fra dag 1. De er 6 og 3,5 år, og 5 uker gammel. De er flotte barn uten noen utfordringer. Eldste innehar faktisk helsestasjonens motoriske rekord [emoji28] barna er friskere enn gjennomsnittet, sosialt intelligente, slanke/ normalvektige og veldig aktive.
Poenget mitt er at det går helt fint med flaskebarna også, så ikke ha dårlig samvittighet [emoji3][emoji173]️

(Uttalelsene er selvsagt mest basert på de to eldste siden yngste bare er 5 uker gammel).
 
Mamming før amming!!

Lille har i tillegg fått litt morsmelk i starten, det er den første melken som gir den største effekten. Og i Norge der mme blir laget med godt vann er forskjellen mellom å gi mm og mme mye mindre enn mange andre steder
 
Sniker fra februar. Som du er inne på,har mm sine fordeler for både barn og mor som mme ikke har. Men: hva som er "best" som en helhet må jo komme an på en hel rekke andre ting også. Mme er ikke et dårlig produkt, og du som mor skal ha overskudd og helse til å amme. Det kan høres ut til at du i begynnelsen ikke hadde nok mm siden barnet ikke hadde avføring. Og slike ting skjer.

Jeg tenker at du ikke må føle dårlig samvittighet. Du trenger din migrenemedisin,og i tillegg er det nå slik det har spilt seg ut for dere og det er ikke noen grunn til at du skal klandre deg selv.

Dersom du skulle ønske å fullamme, finnes det råd for å få opp produksjon osv hos ammehjelpen, men det er ikke et must å amme barnet sitt for enhver pris. Dette må du selv vurdere,med tanke på alle tingene som spiller inn slik som egen helse. Sier også som hun over,mamming foran amming.
 
Enig med de over. På sykehuset var de ikke sikker på om jeg fikk til amming, pga lite sugevillig prematur baby . Og de sa til meg at jeg overhodet ikke skulle stresse, mme er et veldig godt produkt og det var ikke livsnødvendig å få til ammingen. :-)
 
Eldste er flaskebarn og hun er frisk og rask [emoji4]
Opplevde samme som deg, men du må tenke på dere oppi dette [emoji5] om du gir mme eller ammer har egentlig ingen andre noe med! [emoji1360]
 
Jeg sitter med fjerde barnet og gir pga såre bryst mm på flaske (for enhver pris føles det som nå). Fordi jeg tenker at det er hakket bedre enn mme (men er nok ikke så stor forskjell som man kan få inntrykk av), men minst like mye fordi jeg vet det er superpraktisk med amming når det til slutt funker (som jeg fortsatt har håp om at det skal).

Men jeg kjenner at jeg i denne perioden ikke klarer å være like tilstede for babyen som jeg skulle ønske, siden jeg sitter og pumper konstant, så hvis det ikke går seg til, så må jeg nok over på mme - uten dårlig samvittighet. Og hadde jeg hatt migrene og ikke fått ta medisinene mine, så hadde det jo gått enda mer utover mammingen, og det er jo hovedjobben vår! Gi flaske med god samvittighet, du tok den beslutningen av gode grunner og burde kunne stå støtt med det valget spør du meg :) Det at du tenker mye på dette viser bare at du er veldig opptatt av å gjøre det som er best for din baby!
 
Kjenner meg godt igjen. Var slik med mine 2 første. Fikk ikke opp produksjonen, og måtte begynne med mme etter en uke. Jeg styrte med delamming, pupp, pumping og mme ved hver måltid i hhv 3 og 4 mnd. Men hver flaske med mme var som et nederlag i begynnelsen. Heldig vis var det flere flaskebarn på begge barselgruppene. Men de er begge sunne fine barn som ligger foran sine jevnaldrende bhg venner. Så nå var jeg klar for flaskebarn, kjøpt mme, mme maskin, flasker og alt var klart. Men nå funket ammingen. [emoji6]
 
Back
Topp