Morsmelk og selvtillit

Tror det er nøkkelen til de aller fleste som ikke får til amming, for å være ærlig. Er man mye urolig for melka, kombinert med dårlig ammeveiledning fra helsesøster og utdaterte råd fra slekt og venner - da er jo fort veien kort for å bli enda mer urolig, begynne å stresse, og så begynne å supplere med flaske - som fort blir en ond sirkel med mer flaske, mindre pupp, og at melka faktisk blir borte :/ Jeg unner alle god ammeveiledning altså, det er så viktig for å få til amminga!
 
Hadde det ikke vært for fantastisk hjelp på barsel, og et langt opphold der (5 dager), så hadde min ammekarriere helt klart blitt kort. Det er så utrolig viktig med god hjelp så man blir trygg!
 
Personlig syntes jeg det var nettopp dette som ga meg dårlig selvtillit og bekymringer. Det er faktisk ikke helt sant at "Alle kan produsere nok melk". Min lille var prematur, dysmatur og fikk etterhvert melkeproteinallergi som gjorde at han vegret seg mot å ta flaske og måtte mates med sonde fordi jeg ikke hadde nok morsmelk. Jeg pumpet og styrte og hadde ungen nærmest konstant på puppen i 7 måneder uten at jeg noen gang greide å produsere mer enn halvparten av det han trengte til enhver tid.

Tror jeg hadde gått på veggen om det ikke hadde vært for den nydelige barnelegen som fortalte meg at så lite som 20ml av min melk om dagen var nok til å gi barnet mitt helsefordelene som følger med amming. Og nå har vi kost oss med delamming i to og et halvt år.
 
Back
Topp