Morsfølelsen..

Lillegull*2

Lillegull*2

Glad i forumet
Har ventet på den følelsen alle beskriver de får når de for første gang får babyen sin i armene. Morsfølelsen. Den evinnelige kjærligheten for sitt eget barn. Lykkerusen. Og det å kunne se på sitt barn i en evighet og synes det er verdens peneste skapning. Sitt eget.
Man hører jo så mye om det, og det er jo forventet!

Babyen min ble tatt ved hastekeisersnitt, ble lagt på intensiven i fem dager for observasjon. Jeg fikk kun låne henne for å gi henne mat og litt kos. Deretter hjem og fem dager med penicillinkur. Dette gjorde selvfølgelig magen hennes vond, så skrek som besatt i flere uker. Helt til vi kom til behandling hos osteopat og fikk løst opp. Fikk en ny unge. Ei som kunne være våken uten å skrike, kunne smile også!
Ting har gått seg til etterhvert, og nå er hun for det meste fornøyd. Smiler og babler, begynner såvidt å le litt. Hun er syv uker nå, og jeg har hele tiden følt at jeg kun har henne på lån.

Det er først nå begynner jeg å kjenne på kjærligheten for mitt eget barn. Jeg kan se på henne i en evighet og synes hun er en av de fineste jeg har sett. Hun er jo såklart perfekt! Og den følelsen er så god!

Det er ikke alle som får morsfølelsen med en gang. Sånn er det bare. Og det visste jeg. Det blir bare virkelig når en selv opplever det.

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
Takk for at du snakker så sant om den følelsen! Det er ikke likt for alle, og det skal ikke være en skam å ikke kjenne den følelsen "alle" beskriver. Selv var jeg bare glad for å være ferdig med fødselen da jeg fikk henne opp til meg! Morsfølelsen kom raskt, men jeg tok det virkelig ikke forgitt, da jeg har ei venninne som fikk fødselspsykose og ikke ville vedkjenne seg barnet sitt på tre uker. Flott at noen deler noe mer enn rosa, romantiske opplevelser av mor-barn-relasjonen. Så glad for at du får kjenne på det nå:)
 
Ja, synes det er litt viktig å få frem. Det er absolutt ikke alle som får den følelsen med en gang. Vi hadde en tøff start, noe som nok har gjort sitt til at følelsen ikke har kommet her helt enda.
Men den er på god gli, og den følelsen er virkelig så god alle snakker om :-)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
Jeg tenker nesten at det kan ligge en slags beskyttelse i å ikke la den følelsen slippe til noen ganger også. Dere hadde en tøff start, sikkert ikke helt uten bekymring, kanskje til og med direkte frykt for at det hele skulle gå galt. Da tenker jeg at mørsfølelsen kan være en trussel, at man i frykt for å miste ikke våger å knytte seg..? Bare en tanke...
 
Jeg turte ikke få morsfølelse med en gang da mini lå på kuvøsestuen og slet litt. Jeg var livredd for at noe skulle gå galt og turte ikke.
Men når den først kom, så var det ingenting som betydde mer:-)

Sent from my SM-N9005 using BV Forum mobile app
 
Det var aldri noe grunn til å tro at det skulle gå galt her, var ikke så ille heldigvis.
Men det kan ligge noe i det du sier. At man har opplevd å miste noe kjært tidligere i livet og vegrer seg for å oppleve en lignende sorg igjen.
I alle fall kan det være noe i det for meg..
Merkelig hvordan kroppen fungerer :-)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
 
Snickers, det var et veldig godt poeng! Jeg tror jeg låste av følelsene den helgen jenta mi lå nedkjølt på intensiven og alt bare var så usikkert den uken etter, rett og slett for å overleve selv og komme seg gjennom det. Og da når ting ordnet seg klarte jeg ikke å "låse opp" følelsene med en gang om du skjønner. Jeg kjente morslykken godt første gang for noen uker siden.
 
Kjenner igjen dette med morsfølelsen ja! Hadde ikke mye av den i begynnelsen ved mitt første barn.. jeg elsket hun, ja.. men tok tid å vende seg til å være mor og bare komme inn i det hele og virkelig føle på lykkerusen.. det var noe annet med mine to andre barn..men det er antageligvis fordi jeg var vandt med å være mor og har hatt den rollen i noen år før dem ble født:)

Jeg og samboer snakket om dette tidligere idag faktisk..om hvor stort press det er (på spesielt mødre) når det kommer til morsfølelse, kjærlighet, lykkerus, amming og at alt dr bare kos osv osv.. er jo så synd at dette på en måte har blitt et press!

☆★hilsen meg★☆
 
Hadde det helt likt med min første, det gikk flere uker før jeg følte han var min.. Det føltes rart å ikke være så "überhappy¨ som de fleste fremstår +++ derimot når de andre ungene har blitt født, har jeg følt den "varme" gode følelsen, og spesielt med minstemann.. siden vi mistet i fjor i uke 14 og det slo meg langt ned, føler jeg meg mye mer takknemlig og heldig.. Før tenkte jeg det var en selvfølge at alle fikk barn, at det var bare fåtallige som mister, at ungen var frisk osv, men etterhvert som jeg har blitt litt mer voksen, så ser jeg jo at det er en helt annen realitet..!
 
Den nesten berusende morsfølelsen uteble hos meg også de første mndene med første. Hun skrek hele tiden, både dag og natt, og jeg var totalt utslitt. Nå med andremann var følelsen der umiddelbart, og det kjente jeg at jeg ble utrolig lettet over :)
 
Med førstemann kom følelsen som en tsunami, sammen med et lass med hormoner og barseltårer og hei og tjohei :P Denne gangen var jeg mer fattet, mer fornuftig. Jeg har morsfølelse, ja, helt fra starten. Men denne gangen har jeg ikke hatt denne voldsomme opplevelsen som jeg hadde sist. Ganske greit egentlig :P
 
Lillegull skrev:
Det var aldri noe grunn til å tro at det skulle gå galt her, var ikke så ille heldigvis.
Men det kan ligge noe i det du sier. At man har opplevd å miste noe kjært tidligere i livet og vegrer seg for å oppleve en lignende sorg igjen.
I alle fall kan det være noe i det for meg..
Merkelig hvordan kroppen fungerer :-)

Sent from my LT25i using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Hadde det akkurat slik. Tok flere uker før jeg klarte å godta at det var mitt barn. Det hender at denne følelsen gir noen små drypp i ny og ne fremdeles, men det tror jeg er på grunn av at jeg er sliten. Mistet min mor helt plutselig for 3 år siden, og dette har preget barseltiden veldig. Mye angst som dukket opp igjen. Men alle har jo gode og dårlige dager.


Lulilu
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp