Morsdag med ett barn for lite

[Tigermamsen]

Morsdagen er snart overstått. Uendelig takknemlig for at jeg har ei jente på 4år, men samtidig i en forferdelig sorg over at jeg for 6mnd siden måtte ta en medisinsk abort pga misdannelser som ikke var forenelig med liv. Vi mistet vår lille gutt i uke 20.
I ukene som fulgte fikk jeg mange spørsmål om hvordan jeg hadde det og jeg svarte: "etter forholdene går det greit". Nå når det har gått 6mnd er det ingen som har spurt hvordan det er å feire morsdag med en gutt for lite.
Sorgen over å miste ett ufødt barn er så ensom. Når går det etter forholdene ikke bra lenger er ett spørsmål jeg stiller meg selv.
Jeg trodde det ville bli bedre når jeg ble gravid igjen. Er i uke 13 nå og evig takknemlig for at vi venter ei frisk jente, men jeg mangler fortsatt min lille gutt..
På morsdagen vil jeg sende alle mine tanker til alle dere som har ett barn for lite.

 

[Vanillaflower]

Så trist å høre om barnet du ikke fikk skjønner hva du mener, mistet selv en jente rett før jul i uke 21, heller ikke forenelig med Liv.

 

[Veivalsa]

Morsdagen er snart overstått. Uendelig takknemlig for at jeg har ei jente på 4år, men samtidig i en forferdelig sorg over at jeg for 6mnd siden måtte ta en medisinsk abort pga misdannelser som ikke var forenelig med liv. Vi mistet vår lille gutt i uke 20.
I ukene som fulgte fikk jeg mange spørsmål om hvordan jeg hadde det og jeg svarte: "etter forholdene går det greit". Nå når det har gått 6mnd er det ingen som har spurt hvordan det er å feire morsdag med en gutt for lite.
Sorgen over å miste ett ufødt barn er så ensom. Når går det etter forholdene ikke bra lenger er ett spørsmål jeg stiller meg selv.
Jeg trodde det ville bli bedre når jeg ble gravid igjen. Er i uke 13 nå og evig takknemlig for at vi venter ei frisk jente, men jeg mangler fortsatt min lille gutt..
På morsdagen vil jeg sende alle mine tanker til alle dere som har ett barn for lite.

Signerer det du skriver.
Min første morsdag var jeg gravid, 6 mnd på vei men hadde fått beskjed om at babyen snart ville dø og ikke kunne reddes. Etter det har morsdag vært veldig vondt for meg. Men allerede året etter hadde vi en nyfødt gutt, men minnene om året før var for vonde. Året etterpå det samme.
Først nå i år, med en 2åring kjentes dagen god ut, og det var fantastisk å få kort og sjokoladekake tenk at JEG er mamma også til et levende barn.

Å miste et barn er veldig ensomt, og kommer stadig i situasjoner hvor jeg merker at folk ikek skjønner bæret av hva for eksempel merkedager betyr selv om årene har gått. Men nå snart 3 etterpå er det for min del ikke like rått og sårt som det første 1,5 året etter vi mistet. Likevel, på slike spesielle dager som morsdag, eller årsager blir sorgen og savnet veldig nærværende. Samtidig som mange tror at alt er bra fordi man hr fått et nytt barn, eller er gravid igjen.. Men det barnet man mistet kommer Ikke tilbake, og det vil alltid ha sin egen plass og savn