Mormor

Ungene er veldig glade i sin mormor. Vi bor en liten kjøretur unna, og vi ser henne og morfar flere ganger i uken. De passer gjerne og henter i barnehage og skole når vi trenger hjelp. Mormor er flink med å finne på ting som er gøy, gå tur i skogen, bake, male o.l

Farmor har forholdet vært både og. Hun passer sin datters barn mer enn våre og ser de flere ganger i uken. Men ungene treffer henne 1-2 ganger i uken. Hun kommer som regel når jeg er på jobb, eller mannen tar de med til henne.
 
Bor nærme og er utrolig engasjert. Avleverer lille til henne hver dag kl 7.30 så leverer hun i bhg 9.30 før hun starter jobb. I tillegg vil hun gjerne ha oss på middag en dag i uka. De andre barnebarna bor i gåavstand så tror hun er litt ekstra på at vår skal være der like mye selv om vi bor 10min i bil unna
 
Har ikke kontakt med min mamma, ikke sett henne på 13 år. Så hun har aldri møtt barnebarna sine. Like så greit. Hun er alkoholiker og alvorlig psykisk syk!
 
Min datter har ikke noe forhold til sin mormor men mest pga eg har lagt det forholde på dødt. Vi har ikke kontakt med noen av i min familie pga det er en dritt familie og datteren min fortjener noe bedre :-)
 
Mamma bor ca 1,5 time unna, men er 100% sykemeldt så hun har mulighet til å stille opp en del. Hun er også veldig aktiv og sosial, så mye ute å reiser. Vet hun er her for meg om jeg trenger henne, men kunne nok gjerne ha sett enda mer til henne. Er ikke så lett når hun må kjøre et stykke og ta ferje for å besøke meg, og når jeg i tillegg har 100% stilling på jobb så blir det av og til lenge mellom hver gang :)
 
Hun er engasjert og veldig flink med mini. :) Vi har et ganske nært forhold, men det hadde vi før barn også. :)
 
Poden her skal få slippe å noengang se sin mormor.

Han har en farmor, to oldemødre og min grandtante (min mormors søster), som alle er flotte mennesker som stiller opp for oss 100%, så det vil aldri være noe savn etter noen i den rollen heller. :)
 
Mormor er veldig engasjert i jenta mi, litt vel mye av og til. Hun er arbeidsledig, jeg er hennes eneste barn og hun har ingen mann, så da har hun masser av tid til oss.
Hun bor ca 2, 5 timer unna, men vi ser hverandre minst en gang i måneden. Hun er ofte på besøk 4-6 dager av gangen, og vi er i Oslo og besøker henne sikkert 8 ganger i året
 
Mine barn får ikke treffe henne, det er til deres eget beste. Etter at jeg har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold hele livet fra hun så skal de slippe å ha noe med hun å gjøre, elste har hatt litt kontakt med henne gjennom faren hans. Men hun har heldigvis flyttet langt vekk. Hun er også veldig manipulerende.
 
Vi bor sammen med mine foreldre akkurat nå , de er virkelig så fantastiske at de fortjener en medalje!!!<3

De har seks barnebarn og bruker så mye tid med barna som de kan! Utrolig engasjerte og om de ikke møter barnebarna sine på en uke blir det telefoner og skype osv.
Er veldig glad for at det er ett uanstrengt forhold og at de vikelig VIL være med barnebarna sine :)
 
Vi jobber med vårt forhold slik at det vil bli bra når L blir eldre. . Vi prøver
 
*tropisk* skrev:
Hva slags forhold har barna deres til mormor, og dere til deres mor nå som dere har fått barn? Er hun ivrig etter å være sammen med dere og barnebarn? Stiller hun opp og hjelper til? Hva med dere som bor et stykke unna hverandre?
Klikk for å utvide …

Mine foreldre bodde 60 mil unna,men de valgte å flytte hit til oss for å være mer med barnebarnet sitt. Mamma flyttet fra alle venner og familie, særlig det å flytte fra sin gamle far på over 80 var tøft. Mamma var kjempeflink til å ta med barnet ut på lekeplasser og trilleturer og elsket å være med han. Dessverre ble hun syk bare 3 mnd etter at de flyttet hit, men hun var likevel med på alt hun klarte frem til hun døde nå i høst.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp