Mobbing/frykt i barnehagen

Førstegangs88

Andre møte med forumet
Gutten min begynte i barnehagen når han var 1 år. Trivdes fra starten av, men har alltid vært litt forsiktig av seg. Det første året lekte han med de som var et par år eldre da det ikke var andre gutter på hans alder i barnehagen. Han kom godt overens med de eldre barna. Herjet rundt med de og ble veldig godt likt.

Nå er han blitt 2 år og det er begynt flere barn på hans alder. De to siste ukene har han vært veldig trist. Jeg nevnte dette tidlig til ped leder, men fikk til svar at det nok var forkjølelsen som gjord han sliten. De to siste dagene la jeg merke til at han var direkte redd ved levering. Instinktet mitt ville ta han med meg hjem igjen, men etterhvert godtok han at en ansatt tok han med seg. Jeg var redd at det å snu i barnehagedøren ville gjør det vanskeligere for han å like barnehagen på lang sikt.

Jeg tok opp dette på ny i dag, da gutten min skalv ved levering og kikket seg forskremt rundt. Fikk da til svar at gutten min er blitt redd en av de nye jevnaldrende guttene. Og at de godt kunne forstå hvorfor han var redd, da denne gutten plaget gutten min hver gang de traff på hverandre. Fikk til svar at de prøvde å holde guttene adskilt, og at en voksen alltid skulle være med min gutt. Etter å ha tenkt litt på dette stusser jeg på om det er rett fremgangsmåte. Skal den som blir mobbet måtte bli fulgt av en voksen? Eller burde en heller ha fokusert på han som faktisk mobber? Har noen tips eller erfaringer?
 
Det spørs nok litt på situasjonen. Ditt barn trenger kanskje tryggheten av at en voksen alltid er nær, særlig hvis han er den ene som det andre barnet plager. Husk også at du bare får beskjed om tiltak de setter i gang for ditt barn, de blir ikke å si så mye om hva slags grep de tar overfor det andre barnet.

Du kan jo spørre de hva de gjør for å løse situasjonen slik at ditt barn trives igjen, da får du kanskje høre mer om hvordan de tenker. Jeg regner med de har en plan og tanke om hvordan dette skal løses.
 
Hvis det hadde vært så ille hadde jeg tatt barnet mitt ut av barnehagen og krevd strakstiltak. «…prøve å holde de atskilt» mens en unge SKJELVER av frykt, det er jo direkte hånlig og viser at de ikke tar enkeltbarn seriøst. Hva med barnets emosjonelle utvikling? De eventuelle varige traumene? Redsel er en så sterk kroppslig kommunikasjon, da er vi forbi at et barn er litt skeptisk pga ny situasjon og nye å forholde seg til.
 
Gutten min begynte i barnehagen når han var 1 år. Trivdes fra starten av, men har alltid vært litt forsiktig av seg. Det første året lekte han med de som var et par år eldre da det ikke var andre gutter på hans alder i barnehagen. Han kom godt overens med de eldre barna. Herjet rundt med de og ble veldig godt likt.

Nå er han blitt 2 år og det er begynt flere barn på hans alder. De to siste ukene har han vært veldig trist. Jeg nevnte dette tidlig til ped leder, men fikk til svar at det nok var forkjølelsen som gjord han sliten. De to siste dagene la jeg merke til at han var direkte redd ved levering. Instinktet mitt ville ta han med meg hjem igjen, men etterhvert godtok han at en ansatt tok han med seg. Jeg var redd at det å snu i barnehagedøren ville gjør det vanskeligere for han å like barnehagen på lang sikt.

Jeg tok opp dette på ny i dag, da gutten min skalv ved levering og kikket seg forskremt rundt. Fikk da til svar at gutten min er blitt redd en av de nye jevnaldrende guttene. Og at de godt kunne forstå hvorfor han var redd, da denne gutten plaget gutten min hver gang de traff på hverandre. Fikk til svar at de prøvde å holde guttene adskilt, og at en voksen alltid skulle være med min gutt. Etter å ha tenkt litt på dette stusser jeg på om det er rett fremgangsmåte. Skal den som blir mobbet måtte bli fulgt av en voksen? Eller burde en heller ha fokusert på han som faktisk mobber? Har noen tips eller erfaringer?
Her skal du være beinhard og kreve tiltak med
En eneste gang! At sønnen din viser slik frykt er slettes ikke normalt og gir ikke bare enormt med stress men øker kortisol og kortison i kroppen noe som hindrer annen utvikling.

For å ikke snakk om at dette er hans hverdag. Bli i barnehagen og ikke gå. Observer selv. Du betaler for barnehage tjenesten.
Stakkars gutt!
 
Back
Topp