Hei alle jenter og damer.
Jeg bruker ikke å skrive eller svare her inne, det er liksom ikke helt meg, men jeg er ofte inne og leser innlegg. Men nå er jeg så lei meg på min ene sønns vegne, at jeg trenger litt hjelp...
Han går i 3 klasse, og trives ikke i det hele tatt. Han sier han hater læreren sin, og han vil ikke gå om morgenen. Han har et par tre kamerater, men de er ikke særlig greie mot ham alltid. Særlig to av de er ganske fæle av og til, ber han komme på besøk, og når han kommer er de ikke der, spør om de skal ta følge et sted og drar fra han osv. Har prøvd å nevne det for foreldrene, men de virker ikke som om det er så farlig, og kaller det barnestreker...Vi kjenner de ikke så godt, men har inntrykk av at særlig han ene har det veldig "fritt" hjemme, han banner mye, er skitten og ser han ofte ute etter 21 på skoledager...Han andre bor alene med mamman sin. Det virker som om hun "favoriserer" den andre gutten som venn til sin sønn, og jeg mistenker det er fordi foreldrene der ikke " bryr seg". Vet at gutter i den alderen kanskje er sånn, men det blør fra mitt hjrte når han gråter seg i søvn hver kveld. Storebroren har ingen sånne problemer, og veslejenta er vel for liten?? Men tror jeg har en normal, grei gutt? Hva skal jeg gjøre??
Jeg bruker ikke å skrive eller svare her inne, det er liksom ikke helt meg, men jeg er ofte inne og leser innlegg. Men nå er jeg så lei meg på min ene sønns vegne, at jeg trenger litt hjelp...
Han går i 3 klasse, og trives ikke i det hele tatt. Han sier han hater læreren sin, og han vil ikke gå om morgenen. Han har et par tre kamerater, men de er ikke særlig greie mot ham alltid. Særlig to av de er ganske fæle av og til, ber han komme på besøk, og når han kommer er de ikke der, spør om de skal ta følge et sted og drar fra han osv. Har prøvd å nevne det for foreldrene, men de virker ikke som om det er så farlig, og kaller det barnestreker...Vi kjenner de ikke så godt, men har inntrykk av at særlig han ene har det veldig "fritt" hjemme, han banner mye, er skitten og ser han ofte ute etter 21 på skoledager...Han andre bor alene med mamman sin. Det virker som om hun "favoriserer" den andre gutten som venn til sin sønn, og jeg mistenker det er fordi foreldrene der ikke " bryr seg". Vet at gutter i den alderen kanskje er sånn, men det blør fra mitt hjrte når han gråter seg i søvn hver kveld. Storebroren har ingen sånne problemer, og veslejenta er vel for liten?? Men tror jeg har en normal, grei gutt? Hva skal jeg gjøre??