MME - bare negativt?

[Kakedeig]

Det er så mye fokus i media på amming, og å fremme dette.

Kjempeflott! Det er naturlig, det er vakkert, det er sunt, det er kos, det er det beste for barnet!

Men...
Og det er et stort men!
Det er ikke alle som kan amme, eller får til å amme. Og med det store ammepresset som er i dag, og fremstillingen av mm opp mot mme, så virker det som om dem som gir mme er dårlige foreldre og gjør noe galt.

Det er så mange forskjellige grunner til at noen ikke kan amme. Sykdom, medisiner, psykisk, smerter, osv.

Hvorfor dømmes det så veldig? Hvorfor snakkes det så negtivt om mme? Det er mat. Det får babyen mett, de får i seg næringen de trenger, de vokser, og trives. Det er det viktigste! Alle som er glad i barna sine gjør så godt de kan, og ikke gi dem dårlig samvittighet eller få dem til å føle seg dårligere, fordi de ikke kunne amme.
Å gi opp amming er en liten sorg i seg selv. Ikke gjør det verre.

 

[Parmadilien]

Jeg er så med på tankene dine... Jeg er en av de ''mislykkede'' mødrene Jeg hadde ikke nok næringsrik melk.. Jeg måtte ty til ''nederlaget'' det sies å være å gå over til MME... Tilbake fikk jeg en blid og fornøyd baby som sov hele natten, gikk bra opp i vekt, vokste som hun skulle, jeg fikk tilbake både humør, psyke og energi, samt jeg klarte å få nok næring til meg selv igjen, så jeg ikke gikk på sparebluss.. .Så ja.. Forferdelige greier, dette MME tullet HIhi....

Men over til alvor... MME er en fantastisk erstatning til morsmelk.. Ja, jeg innrømmer gjerne, jeg skulle gjerne fullammet i ett år jeg.. Men det er ikke fysisk (eller psykisk) mulig i alle tilfeller, og heller ikke noe alle har forutsetning for å gjøre. MME i dag er så fantastisk næringsrik og fin, så jeg fatter ikke hvor all negativiteten kommer fra - om ikke fra ''gammelt'' av, da MME faktisk ikke var så fin som i dag..

 

[2 søte små]

Jeg delammer og har gjort det hele tiden da mini ikke la nok på seg og vekten flatet ut samtidig som han gråt av sult. Ble medlem av amme grupper på Facebook og fikk høre gjentatte ganger at jeg måtte slutte med mme da det var tåpelig å gi det da omtrent "alle" hadde nok melk og det er ingenting som heter næringsfattig melk. At mini skrek av sult og vekt flatet ut ville gå over hvis jeg bare ammet nok. Men hvor lett er det når mini er så sulten og det ikke er nok melk hos meg? Har sittet i ettertid og tenkt hvordan fremmede kan fortelle meg at jeg bare må fortsette å amme når de verken kjenner meg eller ungen min og står i situasjonen. Kan nok være at jeg hadde fått til fullamming hadde jeg fortsatt med amming men valgte å la mini få mme også rett og slett fordi vi var alle så slitne. Skulle gjerne ha fullammet jeg men nå er situasjonen anderledes for meg. Beundrer de som innser at nei amming gikk ikke for oss denne gang. Tenker å lenge barnet er fornøyd og vokser fint så er mme ett like godt måltid som mm

 

[Mamsemoms]

Jeg skjønner ikke ammepresset. Som min jordmor sier, når vi (vi på 25-30 år) var spebarn var det ikke kult eller et must å amme i det hele tatt! Mange mange flere vokste opp på mme.

Klart det er bra å amme, men kjære vene: det blir folk av mme barna også

Og sliter man med ammingen er det til det beste for barnet å få mme. Til det beste for moren også.

 

[Aprikosblomst]

Så flott skrevet!!

Jeg er også en av de "mislykka" mødrene! Ammepresset gikk meg vel til hodet, og jeg amma snuppa frem til hun ble 8 uker. Tiden jeg ammet besto av hysterisk gråt, lite søvn, lite vektoppgang, pupping 24/7 and soooo on. Ingenting funka. Kontaktet ammehjelpen to ganger og var til og med på helsestasjonen å fikk ammehjelp. Ingenting "galt å finne". Jeg skulle da vel amme til den store gullmedalje! Amming for enhver pris, å ja. Jeg gråt masse, var sliten både fysisk og psykisk, men jeg ga meg ikke... Skummelt hvordan det ammepresset kan være.

Etter mye diskutering med meg selv så ble det MME. Resultatet? Joda: en smøreblid baby som smiler fra øre til øre, baby som sover godt, veldig bra vektoppgang, mer kontakt med baby, en glad og uthvilt mor. Jeg angrer ikke! Jeg ser hvor GODT hun har det nå med flaske kontra når jeg ammet. En helt "ny" baby. <3
Nå er snuppa 13 uker, og har fått MME 5-6 uker

Her var det samboer, min mamma, min mormor og kontaktpersonen min på HS (som forøvrig et helt fantastisk) som satte ned foten til meg. "Du og baby skal nyte tiden sammen" fikk jeg beskjed om.

Jeg slet masse med dårlig samvittighet når jeg gikk fra amming til MME. Gråt masse og følte meg totalt mislykka som mamma. Dette fordi jeg hadde hørt masse negativt om MME. Jeg er jo flaskebarn selv og det er ingenting i veien med meg, men allikevel så tok samvittigheten over i starten. Det gikk heldigvis over og jeg ser det jo nå: det jeg virkelig burde ha hatt dårlig samvittighet ovet er om jeg hadde fortsatt å amme! Da hadde vi det ikke bra noen av oss..
Så ja, MME er en fantastisk erstatning for morsmelk. Som kontaktperson ved HS sa til meg: "det er ingenting i veien med MME, det er lik så godt produkt og nettopp derfor det finnes"

 

[Alaskahusky]

Jeg forstår veldig godt tankegangen og mener at det er tull å gi noen dårlig samvittighet for å gi mme.
Derimot mener jeg man burde få bedre oppfølging med amming så færre "mislykkes". Hører flere som slutter pga lite melk, men dette er faktisk ikke et så utbredt problem, men ofte havner man i en ond sirkel hvor man gir litt mme på slutten av ammingen, så går produskjonen ned, så må man gi mer mme osv. Og dette med at amming er vondt. Er det vondt, blir det gjort feil - dette må noen følge opp så mødre kan få hjelp tidligere.
Mange er også opptatt av å ikke brukes som en smokk, og man skal så klart ikke slite seg ut, men ligger babyen på puppen får man mer melk

Selv hadde jeg blodblemmer på brystvorten i starten, og fikk beskjed om at dette var helt normalt. Jeg var ikke klar over hvor vondt det var, men hs fulgte opp godt og det gikk seg til, men det var ingen dans på roser. Tror kanskje det må bli opplyst mer om.

Har venninner som sluttet å amme pga brystbetennelse som gjorde at de måtte få antibiotika og da holdt de ikke oppe produksjonen med pumping i mellomtiden. Jeg mener ikke at det er feil, men man kan jo være flinkere til å fortelle mødre hvordan man unngår og blir frisk uten medikasjon

 

[Babyglede]

Så flott skrevet!!

Jeg er også en av de "mislykka" mødrene! Ammepresset gikk meg vel til hodet, og jeg amma snuppa frem til hun ble 8 uker. Tiden jeg ammet besto av hysterisk gråt, lite søvn, lite vektoppgang, pupping 24/7 and soooo on. Ingenting funka. Kontaktet ammehjelpen to ganger og var til og med på helsestasjonen å fikk ammehjelp. Ingenting "galt å finne". Jeg skulle da vel amme til den store gullmedalje! Amming for enhver pris, å ja. Jeg gråt masse, var sliten både fysisk og psykisk, men jeg ga meg ikke... Skummelt hvordan det ammepresset kan være.

Etter mye diskutering med meg selv så ble det MME. Resultatet? Joda: en smøreblid baby som smiler fra øre til øre, baby som sover godt, veldig bra vektoppgang, mer kontakt med baby, en glad og uthvilt mor. Jeg angrer ikke! Jeg ser hvor GODT hun har det nå med flaske kontra når jeg ammet. En helt "ny" baby. <3
Nå er snuppa 13 uker, og har fått MME 5-6 uker

Her var det samboer, min mamma, min mormor og kontaktpersonen min på HS (som forøvrig et helt fantastisk) som satte ned foten til meg. "Du og baby skal nyte tiden sammen" fikk jeg beskjed om.

Jeg slet masse med dårlig samvittighet når jeg gikk fra amming til MME. Gråt masse og følte meg totalt mislykka som mamma. Dette fordi jeg hadde hørt masse negativt om MME. Jeg er jo flaskebarn selv og det er ingenting i veien med meg, men allikevel så tok samvittigheten over i starten. Det gikk heldigvis over og jeg ser det jo nå: det jeg virkelig burde ha hatt dårlig samvittighet ovet er om jeg hadde fortsatt å amme! Da hadde vi det ikke bra noen av oss..
Så ja, MME er en fantastisk erstatning for morsmelk. Som kontaktperson ved HS sa til meg: "det er ingenting i veien med MME, det er lik så godt produkt og nettopp derfor det finnes"

Eneste som skiller deg og meg her, er at du holdt ut litt lenger enn meg.
Så tusen takk for at eg ikkje var aleine.
Småen min er nå 2 år gammel, og skal snart bli storebror. Denne gangen er eg heldigvis forberedt på det ekstreme ammepresset eg opplevde, og meir trygg på meg sjølv.

 

[Galleri]

Har strengt tatt aldri amma, jeg har vorter som ikke egner seg for en liten babymunn tydeligvis for vesla fikk aldri tak, selvom vi prøvde intenst i 2- 3 dager på sykehuset. Hadde en fantastisk jordmor der som så hvor sliten jeg var, og oppfordra meg til å pumpe meg noe jeg gjorde i 3mnd så ble jeg syk og melka forsvant Etter det ble det mme, og vesla fikk det. Hun utvikla senere forsinka munnmotorikk og fikk mme og grøt/myk konsistens på maten til hun var ca 2 år, dette i sammarbeid med helsestasjon.
Har heller aldri følt særlig ammepress uten om på svangerskapskurset

 

[LilleUllsokk]

Så flott skrevet!!

Jeg er også en av de "mislykka" mødrene! Ammepresset gikk meg vel til hodet, og jeg amma snuppa frem til hun ble 8 uker. Tiden jeg ammet besto av hysterisk gråt, lite søvn, lite vektoppgang, pupping 24/7 and soooo on. Ingenting funka. Kontaktet ammehjelpen to ganger og var til og med på helsestasjonen å fikk ammehjelp. Ingenting "galt å finne". Jeg skulle da vel amme til den store gullmedalje! Amming for enhver pris, å ja. Jeg gråt masse, var sliten både fysisk og psykisk, men jeg ga meg ikke... Skummelt hvordan det ammepresset kan være.

Etter mye diskutering med meg selv så ble det MME. Resultatet? Joda: en smøreblid baby som smiler fra øre til øre, baby som sover godt, veldig bra vektoppgang, mer kontakt med baby, en glad og uthvilt mor. Jeg angrer ikke! Jeg ser hvor GODT hun har det nå med flaske kontra når jeg ammet. En helt "ny" baby. <3
Nå er snuppa 13 uker, og har fått MME 5-6 uker

Her var det samboer, min mamma, min mormor og kontaktpersonen min på HS (som forøvrig et helt fantastisk) som satte ned foten til meg. "Du og baby skal nyte tiden sammen" fikk jeg beskjed om.

Jeg slet masse med dårlig samvittighet når jeg gikk fra amming til MME. Gråt masse og følte meg totalt mislykka som mamma. Dette fordi jeg hadde hørt masse negativt om MME. Jeg er jo flaskebarn selv og det er ingenting i veien med meg, men allikevel så tok samvittigheten over i starten. Det gikk heldigvis over og jeg ser det jo nå: det jeg virkelig burde ha hatt dårlig samvittighet ovet er om jeg hadde fortsatt å amme! Da hadde vi det ikke bra noen av oss..
Så ja, MME er en fantastisk erstatning for morsmelk. Som kontaktperson ved HS sa til meg: "det er ingenting i veien med MME, det er lik så godt produkt og nettopp derfor det finnes"

Kjenner meg igjen!!

 

[LilleUllsokk]

Jeg forstår veldig godt tankegangen og mener at det er tull å gi noen dårlig samvittighet for å gi mme.
Derimot mener jeg man burde få bedre oppfølging med amming så færre "mislykkes". Hører flere som slutter pga lite melk, men dette er faktisk ikke et så utbredt problem, men ofte havner man i en ond sirkel hvor man gir litt mme på slutten av ammingen, så går produskjonen ned, så må man gi mer mme osv. Og dette med at amming er vondt. Er det vondt, blir det gjort feil - dette må noen følge opp så mødre kan få hjelp tidligere.
Mange er også opptatt av å ikke brukes som en smokk, og man skal så klart ikke slite seg ut, men ligger babyen på puppen får man mer melk

Selv hadde jeg blodblemmer på brystvorten i starten, og fikk beskjed om at dette var helt normalt. Jeg var ikke klar over hvor vondt det var, men hs fulgte opp godt og det gikk seg til, men det var ingen dans på roser. Tror kanskje det må bli opplyst mer om.

Har venninner som sluttet å amme pga brystbetennelse som gjorde at de måtte få antibiotika og da holdt de ikke oppe produksjonen med pumping i mellomtiden. Jeg mener ikke at det er feil, men man kan jo være flinkere til å fortelle mødre hvordan man unngår og blir frisk uten medikasjon

Her ble jeg ikke frisk før jeg ble lagt inn på sykehuset med behandling for blodforgiftning og det ble ammeslutt, så er ikke alltid det hjelprr med gode råd

 

[LilleUllsokk]

Uten mme hadde ikke min baby hatt mat!! Etter mangr brystbetennelser så ble det blodforgiftning og innleggelse på meg. Hadde da ikke melk igjen, var avmagret (veide 45 kg) og kunne ikke amme heller på grunn av medisiner som jeg fikk (hadde heller ikke mm igjen). Måtte slutte, fikk streng beskjed, eller ville jeg risikere ny infeksjon og blodforgiftning er alvorlige saker

 

[KineLee]

Jeg forstår veldig godt tankegangen og mener at det er tull å gi noen dårlig samvittighet for å gi mme.
Derimot mener jeg man burde få bedre oppfølging med amming så færre "mislykkes". Hører flere som slutter pga lite melk, men dette er faktisk ikke et så utbredt problem, men ofte havner man i en ond sirkel hvor man gir litt mme på slutten av ammingen, så går produskjonen ned, så må man gi mer mme osv. Og dette med at amming er vondt. Er det vondt, blir det gjort feil - dette må noen følge opp så mødre kan få hjelp tidligere.
Mange er også opptatt av å ikke brukes som en smokk, og man skal så klart ikke slite seg ut, men ligger babyen på puppen får man mer melk

Selv hadde jeg blodblemmer på brystvorten i starten, og fikk beskjed om at dette var helt normalt. Jeg var ikke klar over hvor vondt det var, men hs fulgte opp godt og det gikk seg til, men det var ingen dans på roser. Tror kanskje det må bli opplyst mer om.

Har venninner som sluttet å amme pga brystbetennelse som gjorde at de måtte få antibiotika og da holdt de ikke oppe produksjonen med pumping i mellomtiden. Jeg mener ikke at det er feil, men man kan jo være flinkere til å fortelle mødre hvordan man unngår og blir frisk uten medikasjon

Enig

 

[Alaskahusky]

Her ble jeg ikke frisk før jeg ble lagt inn på sykehuset med behandling for blodforgiftning og det ble ammeslutt, så er ikke alltid det hjelprr med gode råd

Har full forståelse for at det blir ammeslutt men jeg tror at mange brystbetennelser kunne vært unngått/gått over uten medisin om man hadde hatt mer informasjon.
Venninnen min som fikk brystbetennelse satt foran aircondition, og det er jo ikke så bra for puppene. Hun var ikke klar over at det kunne gi brystbetennelse.

Har selv hatt noen begynnende brystbetennelser, med feber og mye smerter, og da har jeg rett og slett lagt babyen på puppen og hatt noen hjemmedager(akkurat som man ville gjort med andre sykdommer). Vet om flere som sier de merker tilstoppede melkeganger også sitter de på café og klager uten å amme.
Tror man må bli flinkere til å amme mye og litt til om man merker tilstopping, det er jo veldig forebyggende

 

[Aprikosblomst]

Eneste som skiller deg og meg her, er at du holdt ut litt lenger enn meg.
Så tusen takk for at eg ikkje var aleine.
Småen min er nå 2 år gammel, og skal snart bli storebror. Denne gangen er eg heldigvis forberedt på det ekstreme ammepresset eg opplevde, og meir trygg på meg sjølv.

Tror vi er mange fler i samme båt, har snakket med flere som har hatt det slik. Det er ikke godt, vi skal jo nyte denne tiden med de små <3 og de skal også ha det bra!
Ja, da er du en erfaring rikere til baby kommer, og da takler man vel alt på en helt annen måte enn når man er førstegangs!

 

[LilleUllsokk]

Har full forståelse for at det blir ammeslutt men jeg tror at mange brystbetennelser kunne vært unngått/gått over uten medisin om man hadde hatt mer informasjon.
Venninnen min som fikk brystbetennelse satt foran aircondition, og det er jo ikke så bra for puppene. Hun var ikke klar over at det kunne gi brystbetennelse.

Har selv hatt noen begynnende brystbetennelser, med feber og mye smerter, og da har jeg rett og slett lagt babyen på puppen og hatt noen hjemmedager(akkurat som man ville gjort med andre sykdommer). Vet om flere som sier de merker tilstoppede melkeganger også sitter de på café og klager uten å amme.
Tror man må bli flinkere til å amme mye og litt til om man merker tilstopping, det er jo veldig forebyggende

Det er sant. Første gang jeg fikk brystbetennelse så prøvde jeg sengeleie, hyppig amming og pumping før jeg måtte på antibiotika. Var råsprek etter at jeg fikk lille og var det i en uke før første infeksjon. Var såpass dårlig at det aldri kunne fslt meg inn å være på cafe Kunne jo ikke gå eller stå! Men tror det du skriver er veldig rett for mange leste om hjemme i sengen dag og amme i gro nylander!

 

[:)Solsikke:)]

Synes det er bra med ammeoppfølging, men ikke amming samme søren, selv om jeg har vært en av de heldige som ikke har hatt ammeproblemer og ammer mye enda, ni mnd etter

 

[Tuvix]

Jeg prøvde å amme førstemann, men det gikk ikke. Endte bare med at jeg fikk store sår som sprakk opp hver gang jeg skulle pumpe. Eneste hjelpen jeg fikk fra sykehuset var å prøve å amme mer. Var ikke snakk om ammeskjold eller flaske, jeg måtte amme. Guttungen tok bra tak først, så slapp han taket og når han tok tak igjen var det feil. Hadde jeg vist alt jeg vet I dag, og fått en litt hyggeligere sykepleier så hadde jeg kanskje kunnet ammet han. Nr 2 ble delammet. Jeg var livredd for å få sår, så vet det minste tegn på sårhet fikk han flaske og jeg pumpet meg heller. Denne gangen har jeg slåss meg gjennom smertene og angsten jeg hadde rundt ammingen, noe som førte til at jeg har klart å fullamme hele tiden. Har lært at det viktigste er å ikke stresse, ta det med ro og bruke de hjelpemidlene man har når man trenger de uten å bry seg om hva andre tenker og mener.

 

[Zeena]

Jeg fullammer nå og gjør det så lenge jeg kan. Men jeg var veldig klar på det før fødsel at går det ikke, så går det ikke. Og det skal ikke føles som et nederlag. Jeg er selv vokst opp på mme og har klart meg utmerket!

 

[Augustfrua]

Jeg delammer og har gjort det hele tiden da mini ikke la nok på seg og vekten flatet ut samtidig som han gråt av sult. Ble medlem av amme grupper på Facebook og fikk høre gjentatte ganger at jeg måtte slutte med mme da det var tåpelig å gi det da omtrent "alle" hadde nok melk og det er ingenting som heter næringsfattig melk. At mini skrek av sult og vekt flatet ut ville gå over hvis jeg bare ammet nok. Men hvor lett er det når mini er så sulten og det ikke er nok melk hos meg? Har sittet i ettertid og tenkt hvordan fremmede kan fortelle meg at jeg bare må fortsette å amme når de verken kjenner meg eller ungen min og står i situasjonen. Kan nok være at jeg hadde fått til fullamming hadde jeg fortsatt med amming men valgte å la mini få mme også rett og slett fordi vi var alle så slitne. Skulle gjerne ha fullammet jeg men nå er situasjonen anderledes for meg. Beundrer de som innser at nei amming gikk ikke for oss denne gang. Tenker å lenge barnet er fornøyd og vokser fint så er mme ett like godt måltid som mm

Her delammes det også - prøvd å fullamme noen dager i samarbeid med hs, men da går han ikke opp i vekt. Skulle gjerne fullammet, men går det ikke så går det ikke. Hvordan delammer dere? Flaske etter hvert amming eller rene flaskemåltid?

 

[2 søte små]

Her delammes det også - prøvd å fullamme noen dager i samarbeid med hs, men da går han ikke opp i vekt. Skulle gjerne fullammet, men går det ikke så går det ikke. Hvordan delammer dere? Flaske etter hvert amming eller rene flaskemåltid?

Flaske etter hver amming. Nå er han så stor at han spiser en del mat også. Og ikke så interessert i pupp lenger så helst kveld/natt/morgen han er interessert i pupp. Men prøver å tilby ihverfall