Mixed feelings

[ShitHappens96]

Er det flere enn meg her som ikke bare er lykkelig over å være gravid og at eneste negative følelse ovenfor svangerskapet er frykten for å miste?
Hva enn det måtte være som legger skygger over det; økonomi, forhold til barnefar, jobbsituasjon eller utdannelse, fysisk og psykisk helse, kapasitet til barn en har fra før, sosialt liv, osv osv
Om en ikke ønsker å gå i detaljer, så hadde det vært godt å kjenne på å ikke være så alene om å ha det sånn

 

[Emfi]

Sniker. Hadde det sånn i et par uker. Kanskje fra uke 5-7. Var så rart, siden jeg hadde prøvd i mange måneder, og gledet meg sånn til det skulle bli min tur. Her var det nok hormonene som herjet, for det gikk heldigvis over Når jeg var i de ukene, så brydde jeg meg faktisk ikke om jeg kom til å miste engang.. Følte også på at livet kom til å forandre seg totalt (første barn) og visste ikke om jeg ønsket det alikevell.

Vil virkelig anbefale å ta kontakt med lege/jordmor. Eller andre du har rundt deg, som du kan snakke med. For meg var det veldig viktig å snakke om disse følelsene, spesielt med samboer.

 

[Ugla95]

Føler meg lite glad over å være gravid. Vi har prøvd en stund, og mistet en gang i vår. Er nå 5 uker på vei uten noe særlig symptomer og tenker bare at jeg mister igjen. Og at det egentlig ikke gjør noe, for eldstemann er i en slitsom periode for tiden, det er heftig på jobb, vi har flere store økonomiske utgifter som venter oss de neste månedene, jeg gruer meg til å være høygravid og føde igjen, og alt føles egentlig bare dritt akkurat nå.

 

[Tenkeboblen]

Ivf her. Så nøye planlagt, gjennomtenkt og ønsket.
Likevel hadde jeg en runde noen dager etter første positive digitale test, der jeg fikk litt panikk over å ha gått inn i noe som vil endre livet mitt fullstendig, og på om jeg virkelig hadde tenkt godt nok gjennom dette.
Noen dager senere fikk jeg litt spotting, og redselen for å miste ble plutselig mye større enn redselen for totalomvelting av livet.
Tar det som et tegn på at jeg har tenkt godt nok gjennom, og jeg kommer aldri til å angre på dette valget.
Men at det er vanlig å vakle litt, det tror jeg.

 

[Pipsi]

Ivf her. Så nøye planlagt, gjennomtenkt og ønsket.
Likevel hadde jeg en runde noen dager etter første positive digitale test, der jeg fikk litt panikk over å ha gått inn i noe som vil endre livet mitt fullstendig, og på om jeg virkelig hadde tenkt godt nok gjennom dette.
Noen dager senere fikk jeg litt spotting, og redselen for å miste ble plutselig mye større enn redselen for totalomvelting av livet.
Tar det som et tegn på at jeg har tenkt godt nok gjennom, og jeg kommer aldri til å angre på dette valget.
Men at det er vanlig å vakle litt, det tror jeg.

Jepp! Jepp! Jepp!
Skriver under på denne!!
IVF, så det hele har vært en prosess.
Glad da jeg fikk positiv test, et par dager etter hadde jeg nesten et angstanfall, og begynte å lure på om jeg egentlig ville dette!
Begynte å blø for snart en uke siden, dårlige hcg-verdier, og verden falt i grus! Klarte ikke å konsentrere meg eller fungere normalt

 

[Bolle90]

Du er ikke alene. Jeg føler jeg svikter meg selv(som før ikke ønsket noe annet enn å være gravid). Nå er jeg gravid med barn nr 2, og jeg har allerede vanskelig følelser rundt denne graviditeten. Både fordi jeg er redd barnet vil ta fra meg tid med min første, og fordi nå har jeg flere symptomer enn sist, som jeg ikke har tid eller kapasitet til

 

[Mollie2022]

Du er absolutt ikke alene. Vi har snakket frem og tilbake om barn de siste årene, men pga alt fra usikkerhet på om vi i det hele tatt vil ha barn, bryllup, vanskelig jobbsituasjon, covid etc har det ikke blitt noe av. Når vi nå valgte å være litt mer «uforsiktig» og det ble positiv test med en gang løper tankene og følelsene helt løpsk til tider. Har ikke fortalt det til noen enda heller, så det er ikke så lett å bli enig med seg selv akkurat nå. Er 6+0 i dag.

 

[Oxalis]

Samme her. Har planlagt og lengtet i flere år, og endelig skulle vi prøve. Ble gravid fort, og kjempeglad!

Men nå er det overskygget med redsel for å miste fordi det "er så vanlig".. Tør ikke tro på at jeg kommer til å beholde graviditeten

 

[Tenkeboblen]

Jepp! Jepp! Jepp!
Skriver under på denne!!
IVF, så det hele har vært en prosess.
Glad da jeg fikk positiv test, et par dager etter hadde jeg nesten et angstanfall, og begynte å lure på om jeg egentlig ville dette!
Begynte å blø for snart en uke siden, dårlige hcg-verdier, og verden falt i grus! Klarte ikke å konsentrere meg eller fungere normalt

Ja, så du hadde lav stigning hcg, men så kom vel noen symptomer? Hvordan har det gått?

Her stoppet heldigvis blødningene etter en liten time. Hadde nok anstrengt meg litt for mye, og alt virker fortsatt å være normalt med den lille eskimoen min.

 

[Pipsi]

Ja, så du hadde lav stigning hcg, men så kom vel noen symptomer? Hvordan har det gått?

Her stoppet heldigvis blødningene etter en liten time. Hadde nok anstrengt meg litt for mye, og alt virker fortsatt å være normalt med den lille eskimoen min.

Ja, har hatt symptomer i går og i dag egentlig...
Skal ta ny hcg over helgen, men blødningen er der fortsatt. Det er ikke mye blod, myyye mindre enn ved en mens.

Litt misunnelig på deg som ikke lenger har blødninger
Min blødning begynte dagen etter å ha hatt en lett styrkeøkt, kun med egen kroppsvekt, men vet ikke om det bare er tilfeldig

 

[Tenkeboblen]

Ja, har hatt symptomer i går og i dag egentlig...
Skal ta ny hcg over helgen, men blødningen er der fortsatt. Det er ikke mye blod, myyye mindre enn ved en mens.

Litt misunnelig på deg som ikke lenger har blødninger
Min blødning begynte dagen etter å ha hatt en lett styrkeøkt, kun med egen kroppsvekt, men vet ikke om det bare er tilfeldig

Leser jo om de som har blødninger gjennom hele første trimester, og noen på og av gjennom hele graviditeten. Krysser fingrene for bra økning på neste blodprøve.

Går du på Progeesteron ennå? Jeg sluttet på det samme dagen som blødningen kom (avtalt stopp altså). Vet jo at det påvirker slimhinnene en del.

 

[Pipsi]

Leser jo om de som har blødninger gjennom hele første trimester, og noen på og av gjennom hele graviditeten. Krysser fingrene for bra økning på neste blodprøve.

Går du på Progeesteron ennå? Jeg sluttet på det samme dagen som blødningen kom (avtalt stopp altså). Vet jo at det påvirker slimhinnene en del.

Ja, leser om de jeg og, og hadde begynt å få opp troa før jeg fikk svar på hcg-prøvene
Nå så er jeg sååååå usikker og i villrede for om jeg skal være optimistisk eller realistisk
Uansett utfall, så er det relativt uvanlig føler jeg

 

[Tenkeboblen]

Ja, leser om de jeg og, og hadde begynt å få opp troa før jeg fikk svar på hcg-prøvene
Nå så er jeg sååååå usikker og i villrede for om jeg skal være optimistisk eller realistisk
Uansett utfall, så er det relativt uvanlig føler jeg

Krysser fingrene jeg iallefall

 

[Pipsi]

Krysser fingrene jeg iallefall

Takk!
Tar i mot alle kryssede fingre jeg kan få
Oppdaterer nok et eller annet sted her inne på mandag..

 

[Pipsi]

Leser jo om de som har blødninger gjennom hele første trimester

..............

Går du på Progeesteron ennå? Jeg sluttet på det samme dagen som blødningen kom (avtalt stopp altså). Vet jo at det påvirker slimhinnene en del.

Glemte å svare på det med Progesteron...
Nei, sluttet på progesteron, etter avtale, 15 dager etter uttak (2 pakker Cyclogest).
Har hørt at man kan få en blødning ved progesteronfall, og håpte det var det, men så var det disse hcg-verdiene, da....

 

[Blombom]

Vi har snakket om å skulle få barn over flere år, og tenkte at det ikke har passet før nå. Tok ut spiral og ble gravid allerede etter andre syklus! Hadde sett for meg at det kom til å ta lengre tid, om ikke til og med vansker med å få barn. Så når da testene var positive visste jeg ikke helt hva jeg skulle føle- selv om jeg har lengtet etter å endelig få barn. Tror det som stresser meg og det som gjør at jeg ikke klarer å nye tiden er bekymringer forhold til jobb og økonomi. I tillegg så er jeg plaget av kvalme som lism kanskje også legger skygge over situasjonen, så man ikke klarer nyte den nye tilværelsen.

 

[Surprisebaby i April]

Jeg ble uplanlagt gravid, nr. 4. Ekteskapet har vært i hardt vær, men bedre nå, har bekymringer rundt helse, økonomi og et barn fra før med ekstra behov. Ellers er barna mine store og jeg tror det kommer til å gå helt fint likevel. Klarer vi 3 så klarer vi sikkert 4. Abort er ikke aktuelt for meg, men jeg ser jo at praktisk sett er det det jeg burde gjort.