*Bobbo*
Forumet er livet
En uke siden idag fikk jeg telefon fra treningssenteret der min samboer trener.
Hun spurte om jeg kjente en som trente der, hun ringte jo fra samboers mobil.
Hun sa han hadde fått ett anfall og falt av sykkelen. [:(][:(][:(]
Verden min raste sammen og jeg kom meg ned ditt så fort som bare det. Føltes jo som en evighet.
Jeg fikk ikke se han, ambulansen og akuttbilen var på plass. Og de jobbet med han.
Ble vist til ett rom der mine svigerforeldre satt. Vi satt i uvistheten, men så kom en som jobber der inn og sa de hadde fått igang hjerte hans og at luftambulansen var på vei. Han skulle til Ullevål. Herregud, hjerte hans hadde stoppet. [:(][:(][:(]
Kjørte inn til Oslo og kom oss inn på akuttmottaket. Der fikk vi vite at han var bevist.
Og vi ventet og ventet. Så kom sykepleier inn og fortalte at han hadde blitt flyttet og at de hadde lagt han i narkose og på respirator. Sent på kvelden fikk vi snakket med legen og vi fikk endelig se han. Der lå min vakre prins med slanger overalt. Og de hadde valgt å fryse han ned i ett døgn for å minske risikoen for hjerneskade. [:(] Men han hadde oddsen på sin side, han er ung, bra helse og de startet gjenoppliving raskt.
Herregud, jeg gråt og gråt. Jeg tok på han og kysset han forsiktig før vi dro hjem etter midtnatt.
De neste dagene var helt forferdelige, vi viste jo at han ville overleve. Men ville hjernen ha tatt noen skade.
Lørdagsmorgen vekket de han forsiktig opp, da de hadde prøvd det på onsdag hadde han fått frost-anfall og ble lagt tilbake på pustemaskin og narkose. Det var min vakre prins som våknet opp, veldig groggy (mye medisiner i kroppen ennå)
Men han kysset på meg og sa han elsket meg. Det var en lykkes dag. Jeg har vært der inne fra tidelig morgen til sent på kveld hver dag. Ikke mye søvn eller mat.
Akkurat kommet hjem nå. Skulle gjerne sovet der, men får ikke lov.
Vi har gråti mye sammen de siste kveldene og han fikk vite på søndag hva som hadde skjedd.
Han er nå igjennom mange tester for å sjekke hjertet. De finner ikke noe galt foreløpig. Men han vil mest sannsynelig få operert inn hjertestarter. Og det er utrolig betryggende. Så dette har vært en ufattelig tung uke. Og det er fortsatt mange spennende dager framover.
Jeg trodde aldri dette da han kysset meg og gikk på jobb om tirsdagen. Men det endte bra.
(Til dere som er venn med meg på Face, ikke skriv noe på min side om dette)
Hun spurte om jeg kjente en som trente der, hun ringte jo fra samboers mobil.
Hun sa han hadde fått ett anfall og falt av sykkelen. [:(][:(][:(]
Verden min raste sammen og jeg kom meg ned ditt så fort som bare det. Føltes jo som en evighet.
Jeg fikk ikke se han, ambulansen og akuttbilen var på plass. Og de jobbet med han.
Ble vist til ett rom der mine svigerforeldre satt. Vi satt i uvistheten, men så kom en som jobber der inn og sa de hadde fått igang hjerte hans og at luftambulansen var på vei. Han skulle til Ullevål. Herregud, hjerte hans hadde stoppet. [:(][:(][:(]
Kjørte inn til Oslo og kom oss inn på akuttmottaket. Der fikk vi vite at han var bevist.
Og vi ventet og ventet. Så kom sykepleier inn og fortalte at han hadde blitt flyttet og at de hadde lagt han i narkose og på respirator. Sent på kvelden fikk vi snakket med legen og vi fikk endelig se han. Der lå min vakre prins med slanger overalt. Og de hadde valgt å fryse han ned i ett døgn for å minske risikoen for hjerneskade. [:(] Men han hadde oddsen på sin side, han er ung, bra helse og de startet gjenoppliving raskt.
Herregud, jeg gråt og gråt. Jeg tok på han og kysset han forsiktig før vi dro hjem etter midtnatt.
De neste dagene var helt forferdelige, vi viste jo at han ville overleve. Men ville hjernen ha tatt noen skade.
Lørdagsmorgen vekket de han forsiktig opp, da de hadde prøvd det på onsdag hadde han fått frost-anfall og ble lagt tilbake på pustemaskin og narkose. Det var min vakre prins som våknet opp, veldig groggy (mye medisiner i kroppen ennå)
Men han kysset på meg og sa han elsket meg. Det var en lykkes dag. Jeg har vært der inne fra tidelig morgen til sent på kveld hver dag. Ikke mye søvn eller mat.
Akkurat kommet hjem nå. Skulle gjerne sovet der, men får ikke lov.
Vi har gråti mye sammen de siste kveldene og han fikk vite på søndag hva som hadde skjedd.
Han er nå igjennom mange tester for å sjekke hjertet. De finner ikke noe galt foreløpig. Men han vil mest sannsynelig få operert inn hjertestarter. Og det er utrolig betryggende. Så dette har vært en ufattelig tung uke. Og det er fortsatt mange spennende dager framover.
Jeg trodde aldri dette da han kysset meg og gikk på jobb om tirsdagen. Men det endte bra.
(Til dere som er venn med meg på Face, ikke skriv noe på min side om dette)

