Kjære dagbok.
I går testet jeg positivt.
Jeg var så dårlig hele dagen. Min samboer er så babysyk at han insisterte på at dette var på grunn av jeg var gravid.
Jeg kniste og fniste av tanken. Jeg var da ikke gravid, jeg?
Jeg hadde en digital test liggende. Jeg skulle bevise at han bare var babysyk.
Mens jeg sminket meg på kveldingen la jeg testen der med vasken mens jeg ventet på resultatet.
"Kom igjen nå. Vis "ikke gravid" så vi får dette ut av verden".
Jeg ser ned og der står plutselig "Gravid 1-2 uke" på testen. Jeg kjenner hele kroppen min stivner. Ikke av tristhet, men glede.
Helt siden lillebror døde i magen Juli 2015 har vi prøvd å blitt gravide. Vi "ga opp" når vi bare fikk negative prøver og bare slappet av. Tenkte at det sikkert ikke er meningen å bli gravid igjen.
Jeg kjenner smilet presser på. Jeg tar med testen og stikker hodet inn i kontoret vårt hvor samboer sitter og spiller på dataen.
"Du..? Du hadde visst rett. Jeg er gravid." sier jeg.
Samboer ser på meg og gir meg et stoooort glis. Hans dype ønske ble oppfylt. Og mitt.
Han ber meg komme å sitte på fanget. Vi ser hverandre i øynene og smiler. Vi er begge nervøse for å oppleve å gravlegge vårt eget barn igjen. Jeg ser det i øynene hans. Men det jeg også ser er håp.
Klor deg fast, lille nurk.
Vi vil ha deg så sterkt og inderlig.
I går testet jeg positivt.
Jeg var så dårlig hele dagen. Min samboer er så babysyk at han insisterte på at dette var på grunn av jeg var gravid.
Jeg kniste og fniste av tanken. Jeg var da ikke gravid, jeg?
Jeg hadde en digital test liggende. Jeg skulle bevise at han bare var babysyk.
Mens jeg sminket meg på kveldingen la jeg testen der med vasken mens jeg ventet på resultatet.
"Kom igjen nå. Vis "ikke gravid" så vi får dette ut av verden".
Jeg ser ned og der står plutselig "Gravid 1-2 uke" på testen. Jeg kjenner hele kroppen min stivner. Ikke av tristhet, men glede.
Helt siden lillebror døde i magen Juli 2015 har vi prøvd å blitt gravide. Vi "ga opp" når vi bare fikk negative prøver og bare slappet av. Tenkte at det sikkert ikke er meningen å bli gravid igjen.
Jeg kjenner smilet presser på. Jeg tar med testen og stikker hodet inn i kontoret vårt hvor samboer sitter og spiller på dataen.
"Du..? Du hadde visst rett. Jeg er gravid." sier jeg.
Samboer ser på meg og gir meg et stoooort glis. Hans dype ønske ble oppfylt. Og mitt.
Han ber meg komme å sitte på fanget. Vi ser hverandre i øynene og smiler. Vi er begge nervøse for å oppleve å gravlegge vårt eget barn igjen. Jeg ser det i øynene hans. Men det jeg også ser er håp.
Klor deg fast, lille nurk.
Vi vil ha deg så sterkt og inderlig.
Og masse lykke til med den nye spiren <3