Siden så mange andre har vært så flinke å dele fødsels historien sin med alle oss andre får vel jeg og ta meg i nakken og skrive litt om mitt keisersnitt!
Litt historie til å begynne med:
Som sikkert noen allerde har fått med seg satt jenta mi i seteleie og etter mislykket vendingsforsøk på sykehuset 4 uker før termin ble jeg henvist til ny ul samt forløsningssamtale. På ul 2 uker før termin ble det konstantert at jenta var stoor, så dermed slapp jeg og selv ta stilling til om jeg ønsket ks eller setefødsel.. Legen besluttet ks 2 januar, med innskrivning 1 januar. Kjente sommerfuglene godt i magen ja da vi hadde fått datoen![:)]
Så nå var det bare og vente samt få jul og nyttår overstått!
Kl 0750 den 1 januar våknet jeg av at vannet gikk. Skjønte med en gang at nå var ting i gang og vannet fosset.. før jeg var ferdig med setningen "vannet går", var min kjære våknet og sto på beina med tlf i hånda klar til å ringe føden! [:D] Pga seteleie hadde vi fått klar beskjed om å ringe dit når vannet gikk. Fikk beskjed om å ligge i ro (så ikke navlestrengen skulle komme ut )og vente på sykebilen. Så der lå jeg å ventet mens min kjære virret rundt og prøvde å samle sammen litt saker til vi skulle dra (jeg hadde ikke pakket noe særlig for jeg hadde jo goood tid denne dagen når jeg skulle skrives inn på sus).. Mannen var iallefall litt av et syn ja! Ambulansen kom og det var full fart opp til sykehuset og fødeavdelingen. Satte igang registreringer for å se at barnet hadde det fint og etter div forberedelser fikk vi beskjed om at det ble ks i løpet av formiddagen. Men etter dette gikk det ikke lang tid før vi ble hentet og trillet til opersajonssalen. Min kjære fikk ikke lov å være med inn mens jeg fikk spinalbedøvelse og ble klargjort for operasjon, men fikk komme inn da alt var klart. Kjempe nervøs i grønne operasjonsklær fikk han plass oppe med hodet mitt. Selv hadde jeg vært ganske rolig frem til nå men kjente at panikken var nær.. Lå bare og ventet på at det skulle gjøre vondt, noe det heldigvis heller aldri gjorde! Spinalbedøvelsen tok jo kun vekk smerte- og temeratursansen og det var en ganske spesiell følelse og ligg der på bordet mens jeg kjente at de drev å rota inni magen min. Operasjonsalen var full av mennesker, 2 leger som opererte meg, 1 anestesi lege og 1 anestesi sykepleier, barnepleier og... Ja husker ikke alle! Kjempe flinke folk iallefall, hadde ei som satt ved siden av mannen min og strøk meg i håret og lå kalde kluter på pannen mins mens hun snakket meg igjennom snittet. Hun hjalp meg virkelig til å beholde roen! Så kl 10.25 etter et par kraftige bevegelser til i magen, hørte vi sint barnegråt og ei flott stor jente ble holdt frem til oss slik vi fikk sett henne før de tok henne ut av den kalde opersasjonssalen. Så mens jeg ble sydd sammen fikk pappaen være med opp på føden og veie, måle og stelle. Etter jeg var ferdig sydd ble jeg trillet inn på oppvåkningen der jeg lå med blodtrykksovervåkning. Fikk sterke smertestillende mens jeg lå her, men klarte ikke å slappe skikkelig av. Var altfor spent og ville bare møte prinsessa mi igjen som vi hadde jobbet i så mange år for å få! Rett over kl 14 ble jeg trillet opp på barsel. Hadde fremdeles ikke førlighet i beina men fikk iallefall være sammen med min lille nye familie her! Kateteret ble tatt ut senere den ettermiddagen og ved god hjelp av jordmor fikk jeg tatt en tur på do. Neste dag var jeg på beina på egenhånd, smertene var ikke så ille jeg hadde trodd på forhånd heldigvis! Fikk sterke smertestillenede de første 2-3 dagene og etter det var det kun paracet. Jenta mi kom til verden mandag 1 januar og på fredag reiste vi hjem! Måtte opp på sykehuset på lørdagen og ta stingene samt å veie lille gullet vårt siden vi hadde litt problemer med ammingen.
Selv om et hastekeisernitt slett ikke var det jeg hadde sett for meg var det alt i alt en fin opplevelse! Fikk jo den beste premien en kan få etterpå da!- min etterlengtede pike, på hele 4752g og 54cm lang!!
Litt historie til å begynne med:
Som sikkert noen allerde har fått med seg satt jenta mi i seteleie og etter mislykket vendingsforsøk på sykehuset 4 uker før termin ble jeg henvist til ny ul samt forløsningssamtale. På ul 2 uker før termin ble det konstantert at jenta var stoor, så dermed slapp jeg og selv ta stilling til om jeg ønsket ks eller setefødsel.. Legen besluttet ks 2 januar, med innskrivning 1 januar. Kjente sommerfuglene godt i magen ja da vi hadde fått datoen![:)]
Så nå var det bare og vente samt få jul og nyttår overstått!
Kl 0750 den 1 januar våknet jeg av at vannet gikk. Skjønte med en gang at nå var ting i gang og vannet fosset.. før jeg var ferdig med setningen "vannet går", var min kjære våknet og sto på beina med tlf i hånda klar til å ringe føden! [:D] Pga seteleie hadde vi fått klar beskjed om å ringe dit når vannet gikk. Fikk beskjed om å ligge i ro (så ikke navlestrengen skulle komme ut )og vente på sykebilen. Så der lå jeg å ventet mens min kjære virret rundt og prøvde å samle sammen litt saker til vi skulle dra (jeg hadde ikke pakket noe særlig for jeg hadde jo goood tid denne dagen når jeg skulle skrives inn på sus).. Mannen var iallefall litt av et syn ja! Ambulansen kom og det var full fart opp til sykehuset og fødeavdelingen. Satte igang registreringer for å se at barnet hadde det fint og etter div forberedelser fikk vi beskjed om at det ble ks i løpet av formiddagen. Men etter dette gikk det ikke lang tid før vi ble hentet og trillet til opersajonssalen. Min kjære fikk ikke lov å være med inn mens jeg fikk spinalbedøvelse og ble klargjort for operasjon, men fikk komme inn da alt var klart. Kjempe nervøs i grønne operasjonsklær fikk han plass oppe med hodet mitt. Selv hadde jeg vært ganske rolig frem til nå men kjente at panikken var nær.. Lå bare og ventet på at det skulle gjøre vondt, noe det heldigvis heller aldri gjorde! Spinalbedøvelsen tok jo kun vekk smerte- og temeratursansen og det var en ganske spesiell følelse og ligg der på bordet mens jeg kjente at de drev å rota inni magen min. Operasjonsalen var full av mennesker, 2 leger som opererte meg, 1 anestesi lege og 1 anestesi sykepleier, barnepleier og... Ja husker ikke alle! Kjempe flinke folk iallefall, hadde ei som satt ved siden av mannen min og strøk meg i håret og lå kalde kluter på pannen mins mens hun snakket meg igjennom snittet. Hun hjalp meg virkelig til å beholde roen! Så kl 10.25 etter et par kraftige bevegelser til i magen, hørte vi sint barnegråt og ei flott stor jente ble holdt frem til oss slik vi fikk sett henne før de tok henne ut av den kalde opersasjonssalen. Så mens jeg ble sydd sammen fikk pappaen være med opp på føden og veie, måle og stelle. Etter jeg var ferdig sydd ble jeg trillet inn på oppvåkningen der jeg lå med blodtrykksovervåkning. Fikk sterke smertestillende mens jeg lå her, men klarte ikke å slappe skikkelig av. Var altfor spent og ville bare møte prinsessa mi igjen som vi hadde jobbet i så mange år for å få! Rett over kl 14 ble jeg trillet opp på barsel. Hadde fremdeles ikke førlighet i beina men fikk iallefall være sammen med min lille nye familie her! Kateteret ble tatt ut senere den ettermiddagen og ved god hjelp av jordmor fikk jeg tatt en tur på do. Neste dag var jeg på beina på egenhånd, smertene var ikke så ille jeg hadde trodd på forhånd heldigvis! Fikk sterke smertestillenede de første 2-3 dagene og etter det var det kun paracet. Jenta mi kom til verden mandag 1 januar og på fredag reiste vi hjem! Måtte opp på sykehuset på lørdagen og ta stingene samt å veie lille gullet vårt siden vi hadde litt problemer med ammingen.
Selv om et hastekeisernitt slett ikke var det jeg hadde sett for meg var det alt i alt en fin opplevelse! Fikk jo den beste premien en kan få etterpå da!- min etterlengtede pike, på hele 4752g og 54cm lang!!