Mitt første IVF forsøk via eggdonasjon

Da var blodprøven tatt på furst. Nå får jeg håpe på at den viser at jeg er gravid. Men hva skal jeg tro når alle hjemmetestene var negative? Holde et fortsatt håp om at blodprøven viser at jeg er gravid? Klinikken sa at det er 30 prosent sjanse for at jeg er gravid tross negative hjemmetester. Men jeg stoler på hjemmetestene, men gjør som klinikken sier. Venter på svar på blodprøven :) . Og håper! Men vil bli sjokket om jeg faktisk er gravid :). Det er gått 14 dager siden innsett. Vet ikke helt hvor lenge det er håp. Men utifra hva jeg leser på nettet/ om andres tester og erfaringer så virker det som om det har gått for lang tid på dette forsøket for at det er håp igjen.

3 embryo igjen på frys så ser framover mot nye forsøk om negativt blodprøvesvar ❤. Viktig å tenke positivt
 
Last edited:
Fikk 2 nye graviditetstest som jeg hadde bestillt i posten. Har vært veldig spent på blodprøven i dag siden klinikken sier at det er 30 prosent sjanse for at jeg er gravid selv om hjemmetester er negative❤. Det gir jo egentlig håp selv om jeg egentlig tror dårlig på det.

Nytt forsøk blir det nok ikke før neste år pga vi må utenlands og vi må ha ferie til det. Og da er jeg altså blitt 45 år. Så huff. Men men det er jo de som får barn i den alderen og selv om det er sikkert meget sjeldent og veldig upopulære hos en del. Mange har mye meninger om akkurat den saken. Men mitt liv er mitt liv. Jeg velger å gjøre som jeg ønsker.

Jaja nå kan jeg vel snart drikke et glass med vin eller pils igjen. Har ikke rørt alkohol hele ferien min i år pga prosjektet. Så blir godt å kunne nyte et glass igjen. Får se på det positive selv om det beste hadde vært å vært gravid nå. Er ikke alltid man får det slik man ønsker i livet. Men viktig å la seg få lov til å drømme og ønske og håpe . Ikke gi opp drømmene ❤. Men samtidig være realistisk og huske på at man har et liv utenom prøvinga også selv om den blir litt mye i fokus iblant. :)
 
Last edited:
Blodprøven ble som ventet. Den var negativ. Klinikken sa at selv om hjemmetester er negative så kan blodprøven bli positiv. Men min erfaring er at hjemmetester alltid har vist meg det rette resultatet. Men jeg ble ikke skuffet over blodprøven for jeg har slått meg til ro med resultatet av første ivf forsøk. Det ble negativt men livet går videre.

Jeg har hatt veldig mye plaget anngående progreston stikkpillene som puttes nede i skjeden. Jeg har sluttet med de nå. Men jeg klør og svir veldig. Skal kjøpe canesten på apoteket og se om det hjelper. Jeg har også hatt sporblødning de siste dagene. Mulig pga hormoner. Vet ikke. Menstruasjon er ikke kommet tilbake men jeg har spotter litt blod innimellom gjennom dagene. Jeg har litt helseangst, så jeg er litt urolig for dette. Men tror det er pga hormonelle ting etter all medisineringen. Problemet er at jeg jobber mye nå og får knappe tiden til å løpe innom apoteket. Men skal forsøke å rekke apoteket etter jobben i dag og begynne på canesten-kur og håpe det tar bort kløe og svie.

På toppen tenker jeg mye på at jeg faktisk tok eggdonasjon og er redd for smittsomme sykdommer. Men det skal jo være testet. Helseangsten slår jo litt inn der når jeg i ettertid får litt plager. Men det skal jo være tryggt og det skyldes nok hormoner og soppinfeksjon. Alltid noe etter slike prosesser. Men håper på at alt normaliserer seg så fort som mulig igjen :). Kroppen føles ikke til å kjenne igjen helt ennå men det kommer seg sikkert.
 
Last edited:
Da var første dose av koronavaksine tatt. Jeg fikk moderna. Har ikke tatt den før pga jeg var redd den ville lage problemer for ivf-forsøket mitt denne sommeren. Men nå skal jeg ta første og andre dose, og deretter er jeg klar for nytt ivf forsøk mest sannsynlig i januar 2022. Menstruasjon er også tilbake. Alt går mot nytt forsøk. Men det er viktig å glede seg over livet slik det er uansett :)

Vi skal spørre legen om det er mulig å få satt inn to blastocyst istedet for ett to-dagers embryo som jeg tror vi hadde på sist. Jeg kan ikke for det. Men jeg spekulerer litt på hva som gjorde at vi ikke lykkes på første forsøk. Vet at det er vanlig å ikke lykkes på første forsøk og at de fleste lykkes etter flere enn ett forsøk. Tenker på dette med livmorhinnen. De har kun tatt ultralyd og jeg tenker litt etter å ha lest om polypper. Leste om en som hadde to kjempesmå polypper som de ikke så på ultralyd og derfor ble hun ikke gravid. Håper ikke at vi må gjennom forsøk etter forsøk og så viser det seg at embryoet ikke kan feste seg pga polypp eller noe annet. Litt negativ tenking gjerne. Vet. Men tenker på hva som kan være mulig årsak til uteblitt graviditeter. Har aldri fått beskjed om at noe er galt. Men dersom vi visste en årsak så føles det mye lettere kanskje. Jeg vet ikke.

Jeg håper uansett på at vi lykkes ved neste ivf :) . Er bare å ta tak i den positive energi og håp. Jeg håper og tror. Og gir ikke opp :) .
 
Håpet er kommet mer tilbake igjen. Håp om at vi kan lykkes ved neste ivf-forsøk.:flower:Heartred:Heartred

Inni meg sluknet det litt alllerede ved negativ test 9 dager etter innsett. Resultatet av vårt første ivf ble negativt tilslutt, og jeg følte null håp en stund i ettertid. Men nå er troen og håpet begynt å komme tilbake på plass igjen. Utrolig nok.:Heartred:flower.

Leste mine egne innlegg og ser selv hvor mye håpet sluknet allerede da jeg tok en graviditetstest 9 dager etter innsett. Dette lærte jeg av. Kommer nok ikke til å teste meg før på testdagen ved neste innsett. Det ble så tungt å gå videre på medisineringen når jeg trodde at forsøket ville ende negativt. Derfor tror jeg det er bedre å vente til testdato :) . Men forstår jo hvorfor folk ikke klarer å la være å vente. For det er spennende :Heartred:flower.

Dette forsøket lærte meg så mye. Var mitt første ivf-forsøk, og nå vet jeg hvordan et ivf-forsøk/ ved eggdonasjon foregår. Er jo veldig interessant i seg selv. Men jeg er faktisk glad for å slippe egguthentingen for jeg har litt helseangst, og jeg tenker at den prosessen sikkert er hard. Men jeg hadde gått igjennom det dersom legene hadde sagt at sjansen for å lykkes med mine egg var store. Men legene var usikker, pga alderen min. Jeg har to biologiske barn, og kampen vår er at min barnløse nåværende mann skal få oppleve å få sitt eget barn han også. Det blir jo mitt barn også, uavhengig om det blir til av eggdonasjon. Jeg har fått en annen innstilling til eggdonasjon enn hva jeg hadde. Dersom jeg blir gravid ved hjelp av det så vil jeg føle barnet som mitt eget. Gener betyr ikke alt når det kommer til ekte kjærlighet. Det er mennesket man blir glad i. :Heartred

Jeg så mye på youtube om eggdonasjon, og denne historien inspirert meg: Interessant å se det fra et eggdonor-barn sin side. Har forsøkt å sette meg inn i den situasjonen i forkant av prosessen, og i forbindelse med prosessen.

https://www.youtube.com/watch?v=9nwe3WF4DMw&list=PL8AE5O0zgOOtjBjSB_AQaDqPvH9gxWPV1&index=2

Ellers , ja da var mitt første ivf-forsøk negativt men jeg ser fram til mitt andre ivf-forsøk, og i mellomtiden skal jeg nyte livet og kose meg, men håpet om en baby lever fortsatt :)
 
Last edited:
Bekymret pga at jeg fortsatt spotter og bløt litt etter ivf forsøket. Har snart hatt menstruasjonen i en uke. Litt lengre enn normalt. Spottet i ca 5 dager i forkant av menstruasjonen også. Og det gjorde meg også bekymret. Men jeg har jo gått på hormoner så mulig at dette er helt normalt selv om jeg bekymrer meg litt for det innimellom. :sorry:

Tenker også tanker om embryoet kan ha festet seg for så at det ble en missed abort selv om det ikke vises på hcg testen. Vet ikke. Eller så er det mulig kun hormonene som er ute av sving.

Vi skal bytte klinikk til en mer kjent klinikk som er kjent for veldig gode resultater :). Vi får også mulighet til å vite mer om hvem eggdonor er på den nye klinikken. Noe vi ikke fikk noe info om på den andre. Vi har 3 embryo igjen på frys og spurte om overføring av disse, men nye klinikken mener at det beste er å begynne på nytt med 5 dagers embryo istedet for to pluss få mer info om donor. Jeg synes det høres bra. Itillegg vil de ta bedre undersøkelse av meg og min mann. Noe de ikke gjorde på den andre klinikken. Jeg fikk heller ikke se på ultralyd at embryo var inne i livmor. Og det får jeg forhåpentligvis se på den nye klinikken. Er ikke det at jeg er missfornøyd med klinikken vi brukte men de hadde dårligere engelskkunnskaper, og veldig dårlig med info og råd. Itillegg råder nye klinikken oss til 5 dagers embryo istedet for to. Noe som vi ikke fikk info om på forrige klinikk. Var mye info som vi ikke fikk. Og alderen min stiger oppover så vi har ikke den beste tid. Derfor bedre å forsøke noe nytt og noe som gjør at vi får vite litt mer om donor. For jeg synes det er viktig for barnets del.

Så Jepp ser frem til nytt forsøk :)
 
Last edited:
En ny oppdatering:

Vi har kommet frem til noen nye beslutninger.

Mannen min tok opp tema om vi skulle bare slutte av ivf-forsøk, og heller se om vi får barn videre uten ivf, samt belage oss på at det mulig ikke blir barn sammen. Han tenkte på dette med alderen min. Jeg er 44 år. Han tenkte også på om vi noensinne skulle klare å lykkes ved ivf, samt ubehag for meg som jeg fikk av medisineringen på slutten av forsøket vårt og helserisiko ved et eventuellt svangerskap. Han er barnløs. Jeg har tross alt to barn fra tidligere forhold. Må jo være verst for han å gi opp. Mannen forklarte at hvis vi skal benytte en ny og bedre klinikk så vil vi måtte ta hee prosessen på nytt. Kan ta tid å finne donor, kan ta 6-8 måneder for prosessen rundt det, og det er jo veldig lenge. Men han sa at vi har fortsatt 3 embryo igjen på frys på den klinikken vi gikk på,.Jeg sa at jeg ønsker tross alderen min, og gjøre ferdig prosessen med å forsøke med de 3 siste embryoene. Hvis vi ikke lykkes med det så gir vi opp anngående ivf-forsøk. Alderen min stiger etterhvert. Ved neste forsøk så er jeg allerede 45 år.Men litt kjipt å bare gi oss etter bare et ivf-innsett.

Får håpe på at det er håp om at vi lykkes med et av de 3 siste embryoene. Vår siste mulighet innen ivf. Det er 2 dagers embryoer, så jeg er litt nyskjerrig på hvor stor sjanse det er for de å overleve. Leser at det er mange 2-dagers embryo som dør før de blir 5 dager. Og det er jo skremmende dersom det er tilfelle. Men får håpe på de siste embryoene.

Legen på klinikken har sagt at jeg ikke får sette inn flere enn to om gangen pga risiko. For vi ønsket å sette inn alle de siste for å se om vi lykkes en siste gang. Men det blir to på neste forsøk. Håper på at vi har en sjanse til å lykkes. Jeg er så redd for at embryoer ikke klarer å finne vei inne i min livmor for å feste seg. Men jeg får håpe at det er muligheter for at det kan skje . :)

Livet videre uten et barn sammen.. Okey, blir det sånn så blir det sånn. Men jeg vil ihvertfall vite at jeg har kjempet nok først,. :)
 
Iblant er et barneønske vanskelig å ha. I dag har jeg en sånn dag.:(

Jeg husker tilbake til da mitt andre barn ble født, og jeg sa: jeg ønsker flere barn for jeg er fortsatt ung. Jeg var 23 år da jeg fødte mitt andre barn. Etter det har jeg ikke brukt prevensjon i det hele tatt, og nå er jeg 44 år men fortsatt ikke oppnådd en eneste graviditet. Burde jeg bare gi forsøkene opp på bakgrunn av den erfaringen? Svaret til meg selv er jo never give up. Ikke før jeg vet at jeg har forsøkt nok ivf til at det viser seg at det ikke går. Gir også opp når alderen blir enda høyere såklart.

Har hatt en annen partner de siste årene og han var villig til å forsøke ivf med eggdonasjon pga min nåværende alder. Men vi lykkes ikke på første innsett og tankene går mye til hvorfor. Om det er noe galt med meg som de ikke kan finne osv. Det er jo merkelig at jeg ikke fikk barn igjen etter at jeg fødte siste barnet mitt. Er veldig glad for at jeg fikk de to barna som jeg har. Ville aldri vært uten det. Er rart at jeg ikke ble gravid igjen for jeg var jo bare 23 år da jeg fødte mitt siste barn. Men jeg er glad for de barna jeg har fått:Heartred:Heartred:Heartred:love7:love7 men ønsker jo et barn sammen med min nye barnløse mann.

Mine spørsmål er også : er det mange som får samme type problemer som meg? Altså at de plutselig ikke blir gravid.:android:

Jeg spyr nesten av ordet prevensjon fordi det er ingenting som heter å beskytte seg for å få barn hos meg siden jeg ikke har blitt gravid gjennom alle disse årene. Men jeg forstår jo at noen tydeligvis blir kjempelett gravide.

Jaja. Kanskje vi lykkes på andre ivf forsøk
Hvem vet? . Opp med optimisme:chicken:
 
Last edited:
Hei, håper det går bra med deg! Ser det er nesten et år siden oppdatering, så håper du har kommet nærmere målet ditt. :)
 
Takk for bidrag i tråden ❤. Ja det gjelder å summe seg og tenke både realistisk og fornuftig på det.

Legen sa at det var 40 prosent sjanse å lykkes på forsøket. Dvs at sjansen for å være blant flertallet 60 prosent er jo absolutt tilstede. Så det er nok ikke quick fix med tanke på at de ikke gir 40 prosent sjanse på å lykkes. For da lykkes ikke alle sammen og heller ikke mesteparten. Men plutselig så kan jeg være blant de 40 prosent på et nytt forsøk foreks. :)

Ja ved å bruke donor så regner legen at sjansen for å bli gravid er langt større enn den ellers ville vært i min alder. Jeg vet om folk som har født barn i min alder. Og som ble til på naturmåten. Alrså med egne egg. Men jeg lytter til ekspertene som mener at å få barn med egne egg i en alder av 44 år er altfor risikabelt pluss så er det gjerne lav sjanse for å lykkes med det. Er folk som jeg har betrodd meg til som sa at de ville prøvd med egne egg først. Men jeg lytter til legene. Tror det er en grunn til at legene sier donor.❤

Skal gjøre som du sier :) . Skal forsøke å se det positive i det. Jeg forsøkte. Og i morgen blir det blodprøve men den er mest sannsynlig negativ siden hjemmetestene er negative. Men er godt å komme meg videre til neste forsøk. Vi har 3 embryo på frys. :) ❤. Håper på å klare det med et av de 3 embryoene som vi har igjen på frys. 3 sjanser.

Jeg er tross alt 44 år. Kan egentlig ikke forvente å kunne få barn i min alder. Men jeg forsøker og skal være glad for at vi får god hjelp av donor og klinikken . ❤
Heihei :) hvordan går det med deg? Huff, dette er et kjør for hele kroppen, både den og psyken altså <3 vi skal gå for donor selv snart :) heldigvis har dere 3 på frys? :) håper vi også er så heldige :D
 
Back
Topp