Mistrives på jobb..

T

Tengel

Blir kjent med forumet
Trives virkelig ikke på jobb. Tar ekstravakter på ett sykehjem, og trives verken med arbeidstidene, arbeidsgiver eller de jeg jobber sammen med. Får null respekt, og blir sett ned på og gjort narr av hele tiden..
Har ingen utdanning, så er ikke bare bare å finne seg en jobb. Leter etter ny jobb hele tiden, både i aviser og på nettet, men ingeting å oppdrive. Og vi trenger virkelig pengene.. Hva gjør jeg? Skal jeg bite i det sure eplet å bare fortsette?
Går skikkelig utover humøret, sur og gretten hele tiden.Sover dårlig og bare gruer meg til å gå på jobb. Har tidligere slitt med angst og depresjoner, og jeg er redd for at de skal komme tilbake dersom jeg fortsetter.
åh, var egentlig godt å skrive det her, lette litt på trykket.
 
Har du tenkt på å utdanne deg da, da er det lettere å få jobb, og hvis du kunne tenke degå jobbe i helsesektoren står jobbene i kø for deg!

Dårlig arbeidsmiljø er ikke bra, å mistrives på jobb er en av de hyppigste årsakene til at folk er syke/borte fra jobb.. Snakk med lederen din, og ikke aksepter a de erter deg på jobb. Setter du ikke ned foten signaliserer du at det er ok at de holder på sånn.Det skal du ikke finne deg i!

Hva eller hvorfor erter de deg?
 
Skjønner situasjonen din godt. Sleit med den forrige jobben min. Jobbet som kokk på et sykehjem der kjøkkensjefen var et hespetre! Hatet virkelig den jobben. Gruet meg utrolig mye for å gå på jobb. Humøret mitt dalte, ble også gretten og sliten.
Men jeg sa faktisk opp, selv om jeg ikke hadde fått en annen jobb. Vi trengte også penger. Men for min egen skyld, så sa jeg opp.
 
Heldigvis så fikk jeg en ny jobb etter 1 1/2 mnd. Og der trives jeg kjempegodt[:)]
Jeg var veldig heldig som fikk den jobben..dette fordi vi bor på en plass med få jobber.
 
Du bør snakke med din bedre halvdel, og høre hva han sier. Det gjorde jeg, og han støttet meg fullt ut.
 
Håper det ordner seg for deg snart. Er så surt når en mistrives i jobben sin.[&o]
 
Ja, har planer om å begynne på skole til høsten, men om det klaffer slik at jeg blir gravid igjen nå, så blir skolegang lagt på hylla nok ett år. Har hatt skoleplass 2 år på rad nå, men på grunn av mangel på barnehage osv, har jeg ikke fått begynt.
 
Jeg er "bare" 22 år, og de jeg jobber sammen med ser på meg som en liten jente. Får ofte hånlige kommentarer om at jeg er så lita/ung og at de sjønner ikke hvordan jeg kan ha barn. Får også høre at siden jeg ikke har utdanning så er jeg mer eller mindre udugelig. Har prøvd å få respekt ved å motsi dem, men det preller bare av. Så nå har jeg egentlig gitt opp. Skal på kveldsvakt idag og går bare å tripper.
Vet at jeg burde prøve å ikke bry meg og at jeg også kan vere litt nærtagende, men er ikke de spor gøy å dra på en jobb en absolutt ikke liker.
 
Disse folkene som sier sånn er ikke riktig kloke. Hvis de syns du er ung mor og har så sterke meninger om det burde de holde det for seg selv. Et sted må man begynne å jobbe, og å kalle deg ung og uerfaren, så burde de heller bruke den energien på å lære deg opp da... herregud, er det mulig..

Ta det opp med de det gjelder eler di arbeidsgiver. Det er mitt råd. Ikke aksepter at de snakker slik til deg.
 
godt å høre at noen er enige med meg :) tusen takk for svar! [:)]
Skal ta de opp med arbeidsgiver på Mandag. Saker er at han ikke er særlig bedre selv. Har vert sykmeldt ett par uker og sa jeg kom tilbake visste han ikkje hvem jeg var! Har jobbet der i snart 5 mnd! Blir såååå sint!!!
 
ORIGINAL: Happygirl81

Disse folkene som sier sånn er ikke riktig kloke. Hvis de syns du er ung mor og har så sterke meninger om det burde de holde det for seg selv. Et sted må man begynne å jobbe, og å kalle deg ung og uerfaren, så burde de heller bruke den energien på å lære deg opp da... herregud, er det mulig..

Ta det opp med de det gjelder eler di arbeidsgiver. Det er mitt råd. Ikke aksepter at de snakker slik til deg.

 
Signerer denne!!!
 
Utrolig men slik er det desverre mange plasser, mange avd og distrikt i helse vesenet sliter desverre med dårlige ledere noe som ikke gjør saken noe bedre. Har selv over 12 års erfaring fra helsevesnet fra forskjellige steder, og som noen sier her , at de heller burde bruke energiene sin på å få folk til å trives enn å gjøre det vanskelig for folk!! en ting har jeg i allefall lært meg på de 12- 13 årenene jeg har jobbet i helse sektoren og det er at ingen avdeling ville gått rundt bemannings messig uten de som blir kallet assistenter (ufaglærte) de er en kjempe resurs!! husker der jeg jobbet da jeg va rundt 18-19 år og nyutdannet hjelpepleier, hadde 2 eller 3 hver helg på et sykehjem og det var akkurat som de glemte meg for hver gang jeg kom på jobb selv om jeg jobbet med de samme folka hver gang....og hver gagn jeg kom inn på vaktrommet så fikk jeg komentaren "åja det er du som kommer ja....." ingen god morgen hyggelig å se deg eller noe!! håper det ordner seg for deg på den beste måten hva det enn måtte være....Ønsker deg masse lykke til!!
 
assistente har stor respekt for meg... :O
og spør meg om alt mulig..(jobb rellatert)
jeg elsker det, jeg lærer mye selv då... :)
 
Er så ufattelig godt å høre at dere er på "min side"!!! Har følt meg helt alene i de siste, og sambo og foreldrene mine mener det er jeg som er så nærtagende, men de er ikke der å ser hvordan jeg blir behandlet. Hadde i utgangspunktet planlagt å ta sykepleierutdanning, men nå vil jeg ikke mer.
Kom nettopp hjem fra kveldsvakt og er helt tappet for energi. Ikke fordi det har vert så grusomt travelt, men fordi jeg har gått me skuldrene oppi ørene å ventet på neste "stikk" Og det verste er at jeg skal på morgenvakt i morgen..[:(]
 
Tusen takk for dere er så støttende,de hjelper veldig mye!!
 
ta det opp med avdelingssykepleier eller institusjonssjefen...


om det er fag utviklersykepleier så kan du snakke med h*n og....


si at sånn opplever du arbeidsdagen din... det er ikke bra for helsen å gå i en jobb som du ikke trives i....
 
Back
Topp