Mistet..

spent21

Forelsket i forumet
Kan tas bort fra terminlisten :( Begynte å blø sist tirsdag (ca 5+4) Mengden har vært som en normal mensen hos meg, alle symptomene jeg har hatt er borte og føler meg bare rett å slett ikke gravid lenger.. Så håpet om at det kan ha vært alt mulig annet en SA er også nå blitt borte... Så urettferdig og trist, ble ganske så knust. Flere av dere som har opplevd dette tidligere? Som kan komme med sine erfaringer? Støttende ord? Tips? Ønsker å prøve igjen så fort det lar seg gjøre, men kjenner ikke syklusen min lenger og har forstått det sånn at både HCG og LH tester kan gi utslag i flere uker fremover? Vil avslutte med å si, jeg ønsker dere alle masse lykke til videre å håper dere får et svangerskap uten for store plager og friske barn :Heartred:Heartred Blir trist å forlate dere...
 
Ååh, det var trist å høre!:(
Jeg vet hvordan du har det:Heartred Sender deg masse gode tanker:Heartred
For min del så var det egentlig å kjenne på det, få det ut. Gråt masse i to dager, så roet det seg. Og gikk tilbake til hverdagen, noe flat men det gikk over:love2
Bestemte oss for å prøve igjen.
Hcg gikk ned veldig fort til meg og tok i utgangspunktet SA som første syklusdag, og etter en stund fikk jeg positiv eggløsningstest. Så det skal gå fint ned om alt er ute, mener jeg:) Har du vært å målt hcg?
 
Ååh, det var trist å høre!:(
Jeg vet hvordan du har det:Heartred Sender deg masse gode tanker:Heartred
For min del så var det egentlig å kjenne på det, få det ut. Gråt masse i to dager, så roet det seg. Og gikk tilbake til hverdagen, noe flat men det gikk over:love2
Bestemte oss for å prøve igjen.
Hcg gikk ned veldig fort til meg og tok i utgangspunktet SA som første syklusdag, og etter en stund fikk jeg positiv eggløsningstest. Så det skal gå fint ned om alt er ute, mener jeg:) Har du vært å målt hcg?
Jaa, prøvd å kjenne på det for å komme videre. Tok en LH test i går bare for å sjekke og den var positiv. Har ikke vært å målt hcg da det har vært så mange dager stengt på legekontoret så tenkte å avvente til i dag. Men har liksom ikke sett noen hensikt med det da blødningen har vart helt siden sist tirsdag..
 
Så leit å høre :Heartred
Har ingen erfaring å dele dessverre, men varme tanker og nettklemmer sender jeg avgårde lell.
Ta vare på deg selv!
 
Trist lesing❤️
Jeg hadde først en kjemisk, uke 5, ble gravid første forsøk etter det. Mistet da IGJEN i ca.7. Ble da gravid igjen første forsøk etter, og er nå ca. uker 8-9.

Håper det klaffer fort for deg igjen❤️❤️
 
Jaa, prøvd å kjenne på det for å komme videre. Tok en LH test i går bare for å sjekke og den var positiv. Har ikke vært å målt hcg da det har vært så mange dager stengt på legekontoret så tenkte å avvente til i dag. Men har liksom ikke sett noen hensikt med det da blødningen har vart helt siden sist tirsdag..
Skjønner!:Heartred
Ja, når du fortsatt blør regner jeg med den kanskje slår ut.
Begge gangene jeg har mistet, har jeg vært å sjekket etterpå, for å forsikre meg om at det har gått som det skal. Både ul og blodprøve.
 
Har mistet 3 ganger tidligere, like vondt hver gang. Det er verst akkurat når det står på, og for meg ble det lettere og lettere for hver dag. Men tenker fortsatt på det i dag, halvannet år siden første gang. Men det hjalp meg og å tenke på at det er bedre å miste tidlig enn å komme på ordinær ultralyd og oppdage der at barnet er alvorlig syk. For med de fleste spontanaborter så er det jo noe galt med embryoet/fosteret.

Det sies at en er mer fertil etter en spontanabort, så det er vel anbefalt å prøve igjen så fort som mulig. Det sies vel og at dersom en har mistet en gang er sannsynligheten for å miste igjen mindre.

Også vil jeg råde deg til å finne på ting, reis på jobb, gjør ting du har lyst til, gå deg en tur, gjør ting som gir deg glede :)
 
Trist å høre :( Jeg har ikke opplevd SA, men en MA og føler med deg. Det var grusomt. Jeg pratet mye med svigersøsteren min om det som selv har opplevd det. Det har hjulpet å prate med andre som har vært gjennom det. Selv om de kanskje sier akkurat det samme som noen som ikke har opplevd det, så føles det litt bedre fra de som har gjennomgått det samme. Tips fra meg er å prate om det om du ønsker. Jeg følte det hjalp å være litt "postergirl" for mine venninner som ikke har opplevd det selv, men ikke har hørt så mye om det siden det er litt tabu. Veldig forståelig om man ikke ønsker å prate om det, men for min del hjalp det. Så lenge noen kan lære/beroliges/ fått stilt spørsmål de lurer på med min erfaring så har det hjulpet meg. Bruke den kjipe opplevelsen til å informere andre, som kanskje ikke selv tør å spørre andre om det. Og helt konkret tips: sjekk vitaminene og jernlageret ditt. Jeg gikk litt for mange uker uten ekstra jern, og merket det nesten på dagen at det hjalp da jeg tok jerntilskudd. Gravid igjen syklusen etter jeg begynte med jerntilskudd. Du er ikke alene om denne kjipe erfaringen:Heartred
 
Skjønner!:Heartred
Ja, når du fortsatt blør regner jeg med den kanskje slår ut.
Begge gangene jeg har mistet, har jeg vært å sjekket etterpå, for å forsikre meg om at det har gått som det skal. Både ul og blodprøve.
Ja, kan være lurt å sjekke. Avvente litt å ser
 
Har mistet 3 ganger tidligere, like vondt hver gang. Det er verst akkurat når det står på, og for meg ble det lettere og lettere for hver dag. Men tenker fortsatt på det i dag, halvannet år siden første gang. Men det hjalp meg og å tenke på at det er bedre å miste tidlig enn å komme på ordinær ultralyd og oppdage der at barnet er alvorlig syk. For med de fleste spontanaborter så er det jo noe galt med embryoet/fosteret.

Det sies at en er mer fertil etter en spontanabort, så det er vel anbefalt å prøve igjen så fort som mulig. Det sies vel og at dersom en har mistet en gang er sannsynligheten for å miste igjen mindre.

Også vil jeg råde deg til å finne på ting, reis på jobb, gjør ting du har lyst til, gå deg en tur, gjør ting som gir deg glede :)
Tusen takk for fine ord, og så trist å lese om dine opplevelser :Heartred Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Begynner heldigvis å bli litt bedre nå. Satser at det går fort :love7
 
T
Trist å høre :( Jeg har ikke opplevd SA, men en MA og føler med deg. Det var grusomt. Jeg pratet mye med svigersøsteren min om det som selv har opplevd det. Det har hjulpet å prate med andre som har vært gjennom det. Selv om de kanskje sier akkurat det samme som noen som ikke har opplevd det, så føles det litt bedre fra de som har gjennomgått det samme. Tips fra meg er å prate om det om du ønsker. Jeg følte det hjalp å være litt "postergirl" for mine venninner som ikke har opplevd det selv, men ikke har hørt så mye om det siden det er litt tabu. Veldig forståelig om man ikke ønsker å prate om det, men for min del hjalp det. Så lenge noen kan lære/beroliges/ fått stilt spørsmål de lurer på med min erfaring så har det hjulpet meg. Bruke den kjipe opplevelsen til å informere andre, som kanskje ikke selv tør å spørre andre om det. Og helt konkret tips: sjekk vitaminene og jernlageret ditt. Jeg gikk litt for mange uker uten ekstra jern, og merket det nesten på dagen at det hjalp da jeg tok jerntilskudd. Gravid igjen syklusen etter jeg begynte med jerntilskudd. Du er ikke alene om denne kjipe erfaringen:Heartred
Takk for svar :Heartred Ja det er mer vanlig en man kanskje tror (ikke slemt ment, men det er noe som hjelper litt på) Har ei venninne som har vært igjennom det samme så hjelper å snakke med henne. Merker ting blir bedre for hver dag heldigvis, selv om det er kjipt
 
Ja, jeg synes det hjalp veldig å føle at jeg ikke var den eneste som hadde opplevd det. Visste bare om svigersøsteren min fra før, men da jeg fortalte det til folk så fikk jeg vite mange kjente som hadde opplevd det samme.
 
:Heartred
 
Back
Topp