kattungen
Glad i forumet
Og jeg er så uendelig trist 
Bare dårlige nyheter å melde herfra, dessverre, etter ultralyden for oppfølging av nakkefold. Riksen sier det er en missed abortion, og at begge tvillingene døde i uke 12. Det er ingen tegn til liv i magen, begge tvillingene har nå ganske tykk nakkefold, og de måles til å være bare noen dager større enn ved forrige ultralyd. Antakeligvis har begge hatt en kromosomfeil som er uforenelig med liv.
Ingen blødninger eller andre tegn til at noe skulle være galt annet enn at jeg plutselig ikke kjente sommerfugler i magen lengre sånn rundt 2. Juledag, men det tenkte vi var bare at de lå litt rart til og sparka innover mot ryggen. Så flaks hadde vi altså ikke
Fikk en utskrapning på Ullevål i dag formiddag, 13 uker på vei, og føler meg nå både tom og følelsesløs. Trist og så uendelig lei meg. Dette føles så utrolig urettferdig og meningsløst i tillegg gjør det vondt, Sykehuset sier jeg skal klare meg med paracet og ibux, og legevakta vil ikke ta meg inn fordi dette ikke er alvorlig nok til innleggelse, og de skriver ikke ut stekere smertestillende eller beroligende. Har ligget våken hele natten til nå med en kombinasjon av smerter, uro, gråt og følelsen av at ingenting betyr noe lenger.
De vakre babyene mine <3 nå er dere i Himmelen, lillingene mine. Sov godt, skatter <3
Bare dårlige nyheter å melde herfra, dessverre, etter ultralyden for oppfølging av nakkefold. Riksen sier det er en missed abortion, og at begge tvillingene døde i uke 12. Det er ingen tegn til liv i magen, begge tvillingene har nå ganske tykk nakkefold, og de måles til å være bare noen dager større enn ved forrige ultralyd. Antakeligvis har begge hatt en kromosomfeil som er uforenelig med liv.
Ingen blødninger eller andre tegn til at noe skulle være galt annet enn at jeg plutselig ikke kjente sommerfugler i magen lengre sånn rundt 2. Juledag, men det tenkte vi var bare at de lå litt rart til og sparka innover mot ryggen. Så flaks hadde vi altså ikke
Fikk en utskrapning på Ullevål i dag formiddag, 13 uker på vei, og føler meg nå både tom og følelsesløs. Trist og så uendelig lei meg. Dette føles så utrolig urettferdig og meningsløst
i tillegg gjør det vondt, Sykehuset sier jeg skal klare meg med paracet og ibux, og legevakta vil ikke ta meg inn fordi dette ikke er alvorlig nok til innleggelse, og de skriver ikke ut stekere smertestillende eller beroligende. Har ligget våken hele natten til nå med en kombinasjon av smerter, uro, gråt og følelsen av at ingenting betyr noe lenger. De vakre babyene mine <3 nå er dere i Himmelen, lillingene mine. Sov godt, skatter <3
