Mistet tulla mi

Mamman til Carina

Mamman til Carina

Glad i forumet
Er det et sted her inne man kan snakke om for tidlig fødsel og om å miste et barn??? Jeg og samboeren min har prøvd i snart 5 år å bli gravide og jubelen sto i taket da jeg endelig var gravid.
jeg var nesten i uke 25 når jeg mistet vannet og legene kunne ikke redde lille tulla mi hun døde når hun kom ut nå har det gått 6 uker siden dette skjedde men jeg har det helt javelig fortsatt er det noen andre her som har vært gjennom det samme? ser jeg har glemt å forandre logg navnet mitt
 
Uff, stakkars dere da, det må være fryktelig vondt! får du noe hjelp/samtaler med leger etter en slik opplevelse? det kan jo ikke være enkelt å bearbeide selv tenker jeg.... sender dere masse varme tanker, og ønsker dere lykke til videre!
 
Hei kjære deg!

Jeg aner ikke hva jeg skal si for å trøste deg, det er vel ingenting som er til noen trøst heller. Men jeg føler kjempe med deg. Det må være helt forferdelig. Har ikke vært i samme situasjon, annet enn at jeg tok abort og har angret siden det. Selv om jeg bare var 9 uker på vei syntes jeg det var helt forferdelig.

Jeg håper du finner noen å snakke med om dette, føler med deg.

Stor klem fra meg.
 
[&o] Uffa meg, stakkars deg, finnes vel knapt ord for en slik sorg!! Livet er utrolig uretttferdig, men du skal vite at du kan snakke med oss som er her, jeg er sikker på at jeg snakker for alle nåe jeg sier at vi føler med deg og håper at det blir bedre for deg snart...

Mange trøsteklemmer
 
uff...kjempe trist å høre!

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet at det må være helt forferdelig. Har ikke vært i samme situasjon, men som tullmusa sier tok jeg også abort en gang og angret på det valget jeg tok.

Håper dere får god støtte rundt dere, og ønsker dere lykke til videre.

Hilsen Cissi.
 
[:(] takk for at jeg får snakke med dere her føler meg litt dum som tar opp dette her dere går og gleder dere til å få en liten baby og så kommer jeg og har mistet min [:(] var i deres sko for seks uker siden og synss det fortsatt er rart at magen er vekk ja dette er ubeskrivelig smerte man må gå gjennom trodde ikke at det var mulig å ha det så vondt og at det var mulig å gråte så mange tårer som det vi har gjort sitterher helt alene i kveld da samboeren min er på nattevakt og da sitter jeg og tenker ekstra på lille tulla vår som var så utrolig vakker.Hun var lang i henhold til hvor kort jeg hadde kommet på vei hun var 31cm lang og var 525 gr og i mine øyne verdens vakkreste lille prinsesse. klemmer fra lille meg
 
har det veldig vondt men jeg håper det går lettere etterhvert
 
Tørr jeg spørre deg hva som skjedde, grunnen til at du mistet??

Har en venninne som har gått igjennom det samme som deg, og hun har mistet noen ganger.
 
[:)] Du skal ikke tenke på oss det er du som har det vondt!!
Klart du kan snakke om dette her, vi skal nok støtte deg så godt vi kan:-)
Det må være helt forferdelig å miste, spesielt når man er kommet så langt på vei som det du var!! Finnes ikke ord for slik urettferdighet!!! Håper det vil hjelpe litt på ensomheten at du kan snakke med oss:-) Det er nok flere som har mistet og trenger noen å snakke med..
Håper du snart blir bedre jeg, stakkars deg!!
Mange trøsteklemmer fra meg:-)
 
Hei. Føler veldig med deg. Håper dere er flinke å snakke sammen, utrolig mange tanker og følelser som må bearbeides. Synes det er fint at du deler følelsene dine med oss jeg. Det er viktig å få sette ord på det du føler. Kanskej spesielt vanskelig i å med at dere hadde prøvd så lenge. Var det kunstig befruktning eller? Håper at tiden vil hjelpe dere og at du kan bli gravid igjen når du føler deg klar for det! Tenker på deg
 
ja vi er flinke til å snakke sammen vet ikke hva jeg hadde gjort uten min samboer ,venner og familie. vi har stått sammen om den grufulle sorgen.
Nei det var ikke kunstig befruktning men vi fikk litt hjelp med hormoner og så hadde jeg cyster på egglederene som ble fjernet og det ser ut til at det hjalp.
 
hei. huff føler virkelig med dere, livet er urettferdig noen ganger... har aldri opplevd det selv før men søstra mi har det. det gikk veldig innpå meg... hun var 28 uker på vei...
men kan ikke si noe anna at tenker på dere, ta vare på dere selv og prat ut om det som har skjedd....
 
Uff, jeg tenkte på deg da jeg var på jobb i dag. Kjente jeg fikk skikkelig ont av det. Man får jo et forhold til livet i seg. Håper så at det blir å gå bra med deg.. Stakkars deg.. Skikkelig trist!
Stor klem fra meg!
 
Det var veldig trist å høre at du har mistet barnet ditt. Håper du klarer å bearbeide sorgen. Gode tanker fra meg.
 
[:(] Stakkars dere. Føler virkelig med dere. Må være helt forferdelig.
Selv fikk vi en sønn på julaften i 2005, men jeg husker selv at jeg var veldig redd for å miste/ha fortidlig fødsel når jeg gikk gravid.
Leste om folk som fødte for tidlig, og om folk hvor barnet plustelig bare døde rett før termin.
Vet ikke hvordan jeg hadde taklet noe slikt.
Mi søster fødte i uke 29. Ingen vet hvofor fødselen startet, men alt gikk heldigvis bra. Gutten hennes er nå 1 år og 5 mnd, mens min er 6 mnd - Knoll og Tott er deres kallenavn blir nok mye sprell dem to imellom etterhvert.

Er dessverre ikke så mye trøstende å si til du som mistet, men dere må bare ta en dag av gangen. Fikk tårer i øynene når jeg leste innlegget. Bra dere snakker sammen om det. Er bra å ha noen å støtte seg til i en slik situasjon.
 
Å gud.Jeg får så vondt av å lese dette,stakkars deg.Vet ikke hva jeg skal si men tenker på dere iallefall.Klem fra meg
 
Har grått mye siste dagene savner lille tulla mi fryktelig tenker på henne hver dag og drømmer om henne på nattan helt grusomt det som skjedde. Eneste jeg tenker på er hva har jeg gjort for å fortjene dette her hvem styrer hva som skal gå rett og hva som skal gå galt . Trodde ikke det gikk an å ha det så vondt. Å miste et barn er fryktelig og det unner jeg ingen ikke min værste fiende engang. Er på kirkegården nesten hver dag og steller litt det vi har plantet og snakker med henne og det hjelper litt men dette er tunge tider.Takk for all støtte jeg får fra dere her inne klem fra lille meg
 
Ville bare sende en liten hilsen til deg...
Hadde selv en SA, men mye tidligere, men har det nondt for det... Men ønsker deg og mannen din alt godt!
Neste gang er det deres tur[:)]

Mange gode sommerklemmer
 
Det er utrolig urettferdig,for en tom og trist situasjon.Kan jeg spørre deg om dere vil prøve igjen?eller er det for tøfft kansje?Jeg tenker på dere og føler med dere hver dag
 
Huff...dette er grusomt...jeg sitter her og tårene renner... jeg mistet selv to ganger i 22 uke. En gang for 3 år siden og andre gangen nå i juni.Det er kjempetrist.Jeg vet ikke helt hva jeg skal si,men jeg føler det på kroppen...vet hvordan det er.Jeg trøster meg med det at nå vet de endelig hvorfor jeg mister...og håper de vet hvorfor det gikk galt for deg også.For meg så er det liksom trøsten,for da vet jeg at håpet er større for at det går bra neste gang[:D]uansett så vil man aldri glemme de man har mistet.minnene har man...
Med dyp respekt.....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp