Mistet igjen..

[anettess]

Jeg var på TUL i går, skulle være 9 uker på vei. Jeg har vært kvalm, trøtt og hatt ømme bryster, og har absolutt følt meg gravid. Så skuffelsen ble veldig stor da det var en tom fostersekk, og det ble konkludert med Blighten Ovum. Jeg får ikke komme på sykehuset for å få igang aborten før tirsdag fordi det er påske, så nå går jeg her med alle gravid hormonene og er kvalm og veldig trist.

Jeg mistet i januar/februar 2019, og da var det pga mola. Jeg måtte da vente til høsten 2019 før vi kunne starte prøvingen igjen. Iløpet av høsten hadde jeg to kjemisk. Så utrolig skuffet nå da jeg følte at det endelig gikk.

Nå gruer jeg meg veldig til tirsdag. Jordmor snakket om tablett kur..men jeg har lest så mye om hvor vondt det er, og store blødninger, at jeg kvier meg veldig. Nå i disse corona tider er jo hele familien hjemme, som betyr at jeg ikke får så mye fred for å gå gjennom dette, og jeg ønsker i utgangspunktet ikke at barna skal vite at vi har mistet igjen.
Noen som vet om jeg kan be om utskraping? Jeg hadde utskraping sist, og det var helt greit. Jeg vet at medisinsk abort er mer skånsomt..men akkurat nå tviler jeg veldig på at det blir noe mer prøving her på en minstemann.

 

[Veivalsa]

Sender deg en stor klem, dette må være veldig vondt
Har selv mistet noen ganger, og kraftige smerter og stor blødning kan like fullt være en del av aborten også når den starter spontant, så jeg tenker at en pillekur ikke nødvendigvis gjør akkurat det mer ekstremt. Fordelen med pillekur er også at du får smertestillende samtidig, og sånn sett kan få mindre smerter fordi smertestillende tas etter klokka og rekker å virke før du får vondt. Mange her inne ser jeg også at beskriver et mildt forløp både hva gjelder smerter og blødning ved pillekur.

 

[Putti2020]

Så trist å høre ❤
Vet ikke om du kan be om utskrapning, men jeg fikk det hvertfall veldig raskt etter det viste seg at medisinene ikke satte igang prosessen som den burde gjort. Fikk inngrep neste dag. 2 uker siden nå, så "koronasituasjonen" var jo allerede igang, men vil tro det er mindre av planlagte inngrep og kanskje derfor det gikk så fort. Varierer nok også veldig fra sykehus til sykehus...

 

[FruHåpefull82]

Så leit å høre, sender deg en god klem

Her fikk jeg utskraping i går som gikk veldig bra - enkelt og greit. Men de forsøkte først med cytotec, som ikke hadde noen virkning. Jeg fikk dog bare en pille under tungen, for jeg hadde gått lenge og ny kur antakelig ikke ville fungere heller. Verken smerter eller blødning å snakke om. Gruet meg også til pillekur, men så skjedde det ikke noe ... Ser at det er veldig ulike opplevelser, så hva som er best for deg, blir nok opp til hva du føler er det rette å gjøre, og be om det. Du kan jo også fortelle om situasjonen hjemme nå, så kan vi håpe de tar det med i vurderingen sin.

 

[anettess]

Det ble en skikkelig dårlig opplevelse på sykehuset. Jeg hadde ikke noe valg når det kom til å velge utskraping framfor pillekur..jeg fikk beskjed om at jeg kun får utskraping hvis 2 pillekurer ikke har virket.så da har jeg fått med meg piller som jeg skal ta på torsdag. Gruer meg veldig.

i tillegg ble en det en veldig dårlig opplevelse da legen skulle sjekke meg med innvendig UL. Jeg så ikke skjermen, men hun konkluderte nesten med en gang at det ikke stemte med det som hadde blitt sett på forgje ultralyd, hun så ett lite foster med bankene hjerte. Jeg var helt i sjokk, og tenkte med en gang på tvillingfølelsen jeg har hatt i dette svangerskapet. Hun fortsetter å se og finner også en tom fostersekk og sier at ja, det var tvillinger. Men så sier hun at hun så feil og det er ikke noe bankende hjerte, men ett dødt foster i den andre fostersekken. Så jeg ble på nytt helt knust Jeg spurte om hun var helt sikker, og det var hun, ikke noe liv, og fosteret var altfor lite til at jeg kunne vært 9 uker, og hadde nok dødd for en stund siden. En kollega bekreftet dette.
Syntes det er veldig rart at hun buser ut at hun ser ett bankende hjerte med en gang og ikke gjør en grundige undersøkelse..det var en utrolig vondt opplevelse.
Og mannen min har hatt så lyst på tvillinger...var ikke noe gøy å komme hjem og fortelle at vi hadde mistet to.

 

[Putti2020]

Det er virkelig ikke i en sånn situasjon man trenger dårlige opplevelser med helsepersonell... Veldig rart av denne personen å buse ut med en sånn uttalese... Syns de skal være rimelig sikre, før de uttaler seg om både mangel på hjerteslag, og også det motsatte... Man ligger jo der og ønsker intenst på gode nyheter, selv når man vet det har gått galt... Føler så med deg ❤

 

[ruccola]

Trist å høre hvordan det har vært for deg, føler med deg jeg også. Ønsker deg alt godt framover

 

[Happiness36]

Det ble en skikkelig dårlig opplevelse på sykehuset. Jeg hadde ikke noe valg når det kom til å velge utskraping framfor pillekur..jeg fikk beskjed om at jeg kun får utskraping hvis 2 pillekurer ikke har virket.så da har jeg fått med meg piller som jeg skal ta på torsdag. Gruer meg veldig.

i tillegg ble en det en veldig dårlig opplevelse da legen skulle sjekke meg med innvendig UL. Jeg så ikke skjermen, men hun konkluderte nesten med en gang at det ikke stemte med det som hadde blitt sett på forgje ultralyd, hun så ett lite foster med bankene hjerte. Jeg var helt i sjokk, og tenkte med en gang på tvillingfølelsen jeg har hatt i dette svangerskapet. Hun fortsetter å se og finner også en tom fostersekk og sier at ja, det var tvillinger. Men så sier hun at hun så feil og det er ikke noe bankende hjerte, men ett dødt foster i den andre fostersekken. Så jeg ble på nytt helt knust Jeg spurte om hun var helt sikker, og det var hun, ikke noe liv, og fosteret var altfor lite til at jeg kunne vært 9 uker, og hadde nok dødd for en stund siden. En kollega bekreftet dette.
Syntes det er veldig rart at hun buser ut at hun ser ett bankende hjerte med en gang og ikke gjør en grundige undersøkelse..det var en utrolig vondt opplevelse.
Og mannen min har hatt så lyst på tvillinger...var ikke noe gøy å komme hjem og fortelle at vi hadde mistet to.

Føler veldig med deg Vi fant også to fostersekker på forrige TUL, ene var liten og tom. Andre er det fosteranlegg i, men det er altfor lite og ingen hjerteaksjon. Skal få piller på sykehuset på mandag etter kontroll ul. Valgte det, da jeg har to barn på 12 og 14 år hjemme + ei i bhg og orker rett og slett ikke styre med å abortere hjemme.

 

[anettess]

Føler veldig med deg Vi fant også to fostersekker på forrige TUL, ene var liten og tom. Andre er det fosteranlegg i, men det er altfor lite og ingen hjerteaksjon. Skal få piller på sykehuset på mandag etter kontroll ul. Valgte det, da jeg har to barn på 12 og 14 år hjemme + ei i bhg og orker rett og slett ikke styre med å abortere hjemme.

Uff, trist å høre at du går gjennom det samme Veldig likt for oss.
Jeg ønsket heller ikke hjemmeabort da jeg har 3 barn hjemme - 2 med hjemmeskole og ett barnehagebarn..men hos meg sa de at jeg ikke hadde noe valg fordi fosteret ikke var større. Men vi fortalte de store barna hva som hadde skjedd, og jeg fikk fred til jeg var klar til å komme ned til resten av gjengen, så gikk bedre enn forventet.
Lykke til på mandag

 

[Happiness36]

Uff, trist å høre at du går gjennom det samme Veldig likt for oss.
Jeg ønsket heller ikke hjemmeabort da jeg har 3 barn hjemme - 2 med hjemmeskole og ett barnehagebarn..men hos meg sa de at jeg ikke hadde noe valg fordi fosteret ikke var større. Men vi fortalte de store barna hva som hadde skjedd, og jeg fikk fred til jeg var klar til å komme ned til resten av gjengen, så gikk bedre enn forventet.
Lykke til på mandag

Takk for det. Jeg har akkurat hatt en MA/SA i starten av februar, så legen sa jeg kunne få velge mellom Cytotec hjemme eller på sykehuset, eller utskrapning. Men, at hun anbefalte Cytotec. Har hatt utskrapning en gang før som klusse til hele syklusen min, så prøver Cytotec først. Virka som at om det ikke går får jeg raskt utskrapning for hun mente vi bare måtte bli ferdig med dette nå for min skyld. Og jeg er jo enig. Ikke noe har stemt med dette svangerskapet og jeg føler jeg har mista masse tid på å gå og håpe og være dårlig.

 

[LB85]

Det ble en skikkelig dårlig opplevelse på sykehuset. Jeg hadde ikke noe valg når det kom til å velge utskraping framfor pillekur..jeg fikk beskjed om at jeg kun får utskraping hvis 2 pillekurer ikke har virket.så da har jeg fått med meg piller som jeg skal ta på torsdag. Gruer meg veldig.

i tillegg ble en det en veldig dårlig opplevelse da legen skulle sjekke meg med innvendig UL. Jeg så ikke skjermen, men hun konkluderte nesten med en gang at det ikke stemte med det som hadde blitt sett på forgje ultralyd, hun så ett lite foster med bankene hjerte. Jeg var helt i sjokk, og tenkte med en gang på tvillingfølelsen jeg har hatt i dette svangerskapet. Hun fortsetter å se og finner også en tom fostersekk og sier at ja, det var tvillinger. Men så sier hun at hun så feil og det er ikke noe bankende hjerte, men ett dødt foster i den andre fostersekken. Så jeg ble på nytt helt knust Jeg spurte om hun var helt sikker, og det var hun, ikke noe liv, og fosteret var altfor lite til at jeg kunne vært 9 uker, og hadde nok dødd for en stund siden. En kollega bekreftet dette.
Syntes det er veldig rart at hun buser ut at hun ser ett bankende hjerte med en gang og ikke gjør en grundige undersøkelse..det var en utrolig vondt opplevelse.
Og mannen min har hatt så lyst på tvillinger...var ikke noe gøy å komme hjem og fortelle at vi hadde mistet to.

Hei, hvordan har det gått med deg? Hvilket sykehus var du på?

Jeg begynner, som deg, å bli godt bevandret i gangene grunnet 5 graviditeter hvorav kun 1 har gitt meg et barn. Som deg har jeg også gått igjennom et helvete med mola og lang ventetid.

I dag skulle jeg vært 10+1, men har i stedet gjennomført abort hjemme. Jeg har prøvd 2 ganger før med medisinsk abort hjemme, men det var med mola'en og da fikk jeg ikke alt ut. Mulig det var pga mola, så jeg gikk med på å forsøke hjemme først, men bare om legen gikk med på å sjekke neste uke at alt er ute. Hvis ikke blir det umiddelbart utskrapning.

Utskrapning er for meg en suveren vinner om man kan velge. Inngrepet er skånsomt, raskt og man kommer seg veldig raskt. Medisinsk tar mange timer, er smertefullt og man blør lengre etterpå. Jeg blør i tillegg voldsomt mye.

Men iom at jeg har hatt 3 kirurgiske aborter vil jeg helst slippe å tukle for mye med livmoren, så i dag har jeg altså prøvd medisinsk. Jeg syns du burde fått kirurgisk. Spesielt med tanke på at du har full familie hjemme. Jeg skulle ønske jeg så posten din før du hadde vært der, for første gangen måtte jeg krangle meg til kirurgisk og da sa jeg at jeg ikke hadde noen til å være hos meg hjemme. Derfor kan de ikke tillate aborten hjemme.

Har alt gått bra med deg?

 

[anettess]

Hei, hvordan har det gått med deg? Hvilket sykehus var du på?

Jeg begynner, som deg, å bli godt bevandret i gangene grunnet 5 graviditeter hvorav kun 1 har gitt meg et barn. Som deg har jeg også gått igjennom et helvete med mola og lang ventetid.

I dag skulle jeg vært 10+1, men har i stedet gjennomført abort hjemme. Jeg har prøvd 2 ganger før med medisinsk abort hjemme, men det var med mola'en og da fikk jeg ikke alt ut. Mulig det var pga mola, så jeg gikk med på å forsøke hjemme først, men bare om legen gikk med på å sjekke neste uke at alt er ute. Hvis ikke blir det umiddelbart utskrapning.

Utskrapning er for meg en suveren vinner om man kan velge. Inngrepet er skånsomt, raskt og man kommer seg veldig raskt. Medisinsk tar mange timer, er smertefullt og man blør lengre etterpå. Jeg blør i tillegg voldsomt mye.

Men iom at jeg har hatt 3 kirurgiske aborter vil jeg helst slippe å tukle for mye med livmoren, så i dag har jeg altså prøvd medisinsk. Jeg syns du burde fått kirurgisk. Spesielt med tanke på at du har full familie hjemme. Jeg skulle ønske jeg så posten din før du hadde vært der, for første gangen måtte jeg krangle meg til kirurgisk og da sa jeg at jeg ikke hadde noen til å være hos meg hjemme. Derfor kan de ikke tillate aborten hjemme.

Har alt gått bra med deg?

Hei,
Beklager, har ikke sett denne før nå. Jeg var på Drammen sykehus.

Det går bedre med meg nå. Merker at hormonene er ute av kroppen, og det hjelper veldig på.

Selve pille-kur dagen gikk også fint, til tross for at det var veldig trist. Vi valgte å fortelle barna det, og de var flinke til å gi meg ro, slik at jeg var alene til jeg selv orket å være med familien den dagen. Mannen min sjekket på meg innimellom. Selv om det var vondt og en ubehagelig opplevelse, så fikk jeg ihvertfall ro og tid til å gråte og bare være i det. To dager senere tok mannen min med meg barna på dagstur til hytta til foreldrene mine, så jeg fikk en dag og bare ligge på sofaen i etterkant.

Men jeg kunne selvfølgelig ønsket at det var mulig å velge kirurgisk hvis man ønsker det. Ihvertfall at man kan ha en ordentlig prat med pasienten som ønsker det, ikke bare avfeie med «Du var kommet så kort på vei, så det er ikke vits i». Syntes man burde høre på pasienten, og ihvertfall spørre hvorfor, og sammen finne en god løsning. Men jeg har få positive opplevelser med helsepersonell fra denne perioden. (Bortsett fra verdens beste fastlege).

Hvordan går det med deg? Har hjemme-abort kuren virket denne gangen, eller ble det utskraping?
Trist å høre at du har mistet så mange ganger, og at du også har hatt mola. Den ventetiden etterpå, når man bare ønsker å gå videre og prøve på nytt er forferdelig. Jeg opplevde ingen forståelse fra sykehuset på at dette var tungt. Jeg måtte Google meg fram til alt selv, fikk ingen informasjon, bare beskjed om at det så ut som mola og måtte ta en blodprøve, og skulle komme tilbake til legen. Så googlet jeg på venterommet og leste om ventetid, cellegift etc , og etter blodprøven fikk jeg bare ett brev i hånden med beskjed om utskraping. Jeg spurte (gråtende på venterommet) om man virkelig må vente i alt fra 6månder til ett år, og fikk bare til svar at ja, men hvis det viste seg å være mola så fikk jeg time med informasjon da. Etter utskraping skulle det ta 2-3uker å få svar, det tok 8 uker, og jeg fikk bare beskjed over telefon. Ingen samtale med lege om det noen gang. (Jeg var på ett senter med 3 barn når de ringte, også sa legen, har du noen spørsmål kan vi ta det nå..så da svarte jeg bare nei). Så ja, ingen god opplevelse, og jeg følte meg ikke ivaretatt i det hele tatt.

Sender deg en varm klem, og håper det har gått fint med deg også.

 

[Moderator Astrid]

Huff, så trist! Sender deg en god klem ♡

 

[Håperpådesember2020]

Håper det går bra med dere! Føler virkelig med dere.

Helt forferdelig at en skal måtte krangle seg til kirurgisk abort. Eg står midt oppi dette igjen.. Hadde en ma i uke 11 i januar, fosteret var 6-7 uker. Prøvde den fantastiske pille kuren, de første pillene gjorde ingenting så tok to nye under tungen etter noen timer. Utover kvelden begynte eg plutselig å blø masse, når eg reiste meg måtte eg støttes ut på do og det var drueklaser (sorry!). På et tidspunkt låg eg på gulvet på badet med beina opp langs veggen og blodet rant oppover ryggen. Mannen ringte sykehuset flere ganger for å få meg inn, men fikk kun til svar at vi skulle se det an noen timer og at det hørtes normalt ut!? Til slutt var eg så trøtt at eg bare ville sove, da kjørte vi opp og fikk vel egentlig beskjed om at det kunne gått skikkelig gale om vi ikke hadde komt da. Endte med utskrapning og stort blodtap.

Nå er eg igjen i samme situasjon. Legen fant ikke foster på ul på torsdag,uke 7. Og i følge han burde eg bare la kroppen ordne opp selv... Men eg har ikke noe blødning eller smerte så har jo ingen tro på det. Skal på privat ul i morgen bare for å få bekreftet og be om henvisning til sykehuset. Orker ikke tanken på å gjennomgå enda en pillekur hjemme, og det nekter faktisk både eg og mannen. Traumatisk for oss begge. Og de to barna våre klarte vi nå på et vis å skjerme den dagen men spøkelse som kom hjem fra sykehuset dagen etter var ikke lett å bortforklare. Eg håper virkelig eg møter på et medmenneske som gir meg kirurgisk abort..