Mistet i uke 21 nå i julen.

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av amalje, 31 Des 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. amalje Flørter med forumet Himmelbarn Julegavene 2019

    Jeg skal innrømme at jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne i denne tråden. Men jeg vil skrive min historie i håp om at det har en terapeutisk effekt. I slutten av august var testen positiv, og både jeg og samboeren var både glade og skrekkslagne. Vi hadde jo nettopp begynt å tenke på å prøve, jeg holdt ikke kontroll på syklus, eggløsning noe, det bare klaffet med en gang.

    12 uker gikk fint, og jeg tok en tidlig utralyd hvor alt så fint ut. Ordinær ultralyd kom i uke 18 og alt så bra ut, men de fikk ikke gjort alt av målinger, så vi fikk ny time noen uker senere. Den 18.12 fikk vi vite at vi ventet en liten jente i begynnelsen av mai 2019. Kjønn var ikke viktig, men det å vite kjønn gjorde det hele så mye mer virkelig. På juleaften på morgenen oppdaget jeg litt blodtilblandet silm når jeg tørka meg. Ble kjemperedd og ringte legevakt, de sa dette var ganske vanlig og jeg slappet av. Men det tok seg opp utover dagen, jeg valgte derfor å ringe fødeavdelingen. De sa at siden jeg ikke var 22 uker tilhørte jeg ikke dem enda, men at jeg kunne likevel få komme på en sjekk siden jeg var så nært opp mot 22 uker. Var da 21+4. Først fikk vi på ultralyden se at babyen rørte på seg, og at hjertet slo, og lettelsen var enorm. Jeg sendte da ut samboeren når de skulle gjøre GU fordi jeg tenkte at da var det bare for å sjekke at det var skjøre slimhinner eller noe slikt. Men da sa legen at hun så en vannsekk og åpning. Hun ringte overlegen, som var ganske brutal i sin beskjed, dette går ikke bra, dere mister babyen.

    Jeg valgte å gi beskjed til samboeren min selv. Og ordene "vi mister henne, vi mister babyen vår" glapp ut av min munn og jeg trodde jeg skulle kaste opp. Fikk informasjon om svak livmorhals som årsak - cervix svikt. Og den 25.12 kl 7.15 fødte jeg den lille jenta vår, som døde en stund etterpå. Det er det vondeste jeg noen gang har opplevd. Den fysiske smerten var ingenting sammenlignet med den helt enorme psykiske smerten, og følelsen av å være total mislykket.

    En uke har gått siden det verste døgnet i mitt liv startet. Og jeg kan enda ikke helt fatte hva som har skjedd. Det har vært og er så tungt at jeg ikke helt fatter hvordan livet noen gang kan bli fint igjen. Jeg som var så helt enormt glad i livet. Har fått beskjed om at ved neste svangerskap vil jeg få meget tett oppfølging, lutinus (progesteron) og cerclage (bånd rundt livmorhalsen). Jeg sliter med en følelse av håpløshet og jeg klarer ikke helt å tenke meg at dette kan gå bra, selv med cerclage og tett oppfølging. Det er ikke mye informasjon og erfaringer om dette på nett, men noe er det. Og jeg håper at jeg skal få opp håpet mitt igjen, for nå er det ikke-eksisterende. Ikke bare sørger jeg over babyen jeg mistet, jeg føler og jeg sørger over at det kanskje ikke blir barn i fremtiden. Og jeg er så redd at jeg ikke skal få oppfylt drømmen om en baby og en familie med min samboer og kommende mann.

    Dagene går i å prøve å overleve, og holde ut dagen slik at jeg kan få tatt en sovetbl og sove og slippe den enorme sorgen. En sorg og følelse jeg aldri har kjent maken til. Jeg gruer meg til å gå inn i 2019, året som skulle bli så fint, men som nå kjennes ut som et kommende mareritt.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 20
  2. Huff, så fælt..
    Også midt i jula og :(
    Veit ikkje kva eg kan seie.. Vil berre sende deg ein uendeleg stor klem :Heartblue
     
  3. Lavendel81 Forumet er livet Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    Fikk helt vondt på dine vegne. Sender deg en stor klem:Heartred
     
  4. Hjertemor Forumet er livet Tilgangsansvarlig Sommerfuglene Mailykke 2018 Himmelbarn Februarbarna 2020

    Gud så grusomt å oppleve, gråt når jeg leste det du skriver❤️ Håper dere har noen å snakke med? Nei ingen tenker seg at man skal miste et barn for det er utenkelig. I lub(landsforening for uventetbarnedød) er det mange å snakke med, og kanskje dere kan få en likeperson å prate med. Kjenner igjen sorgen og smerten av å tenke at man ikke kan få barn igjen, og det er mange jeg har møtt igjennom LUB som har de samme tankene så man kan møte forståelse. Sorgen er altoppslukende så vanskelig å finne håp midt i den, men gi den tid. Jeg mistet min sønn i uke 39 i mai i år, og håp er noe jeg sliter med ennå. Men som alle i LUB forteller meg er at jeg er nyrammet ennå så sorgen er stor❤️ Jeg finner litt håp i LUB, etbarnforlite snappen, og foreningen et barn for lite. Dette er steder man kan eventuelt møte mennesker i samme situasjon som kanskje kan gi deg noe håp. Akkurat nå må du få lov å sørge og få lov å være akkurat som du er i sorgen. Uansett tid å miste et barn er grusomt, og julen blir nok ikke det samme igjen❤️. Men jeg sender deg mange hjerte klemmer og håper virkelig at du har noen å prate med om dette om, for man trenger å prate om det❤️
     
  5. VictoriaH Ventende August 2018 Assistert-jentene

    Så vond og urettferdig historie. Kan virkelig ikke forestille meg sorgen og følelsene du sitter med nå. Håper du og samboer har et godt støtteapparat og finner trøst i hverandre.

    ❤️❤️
     
  6. Iva82 Glad i forumet Himmelbarn

    Min dypeste medfølelse! :(
     
  7. Førtis78 Glad i forumet It's gonna be May 2019

    Dette var vondt å lese :( Ta vare på dere selv!
     
  8. Baby snart? Gift med forumet Novemberlykke 2018 Himmelbarn Novemberlykke 2020 Assistert-jentene

    Så grusomt! Sender mange varme tanker og klemmer til dere!
     
  9. Rybia Elsker forumet Marsipanene 2019

    Huff så ubeskrivelig leit å oppleve det du forteller om. En bekjent av meg har opplevd det samme, hun har mistet 2 ganger mellom uke 21 og 22. Vet hun undersøker indre cerclage nå som det beste alternativet. Håper dere lykkes neste gang. Klem til deg <3
     
  10. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Ord blir fattige, fy fader :( Kan ikke annet enn å sende dere gode varme tanker og klemmer, og håpe at dere finner styrken så fort som mulig til å finne vegen videre :Heartred
     
  11. amalje Flørter med forumet Himmelbarn Julegavene 2019

    Tusen takk alle sammen for for fine ord og tanker<3
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  12. RainbowDash Forumet er livet Vi som prøver :) Himmelbarn Assistert-jentene

    Nei og nei:Heartbigred
    Så vondt å høre. Men dere får nok godt oppfølging ved neste svangerskap :Heartred
     
  13. Håpefull prøver Glad i forumet

    Jeg er så oppriktig lei meg på dine vegne. Og kan ikke forestille meg den sorgen du opplever nå.
    Husk det er lov å sørge ! Vet det ikke er en trøst, men en dag blir det litt lettere og veien videre vil virke mer meningsfull. Det har jeg stor tro på! Mange gode klemmer sendes til deg<3
     
  14. amalje Flørter med forumet Himmelbarn Julegavene 2019

    Igjen tusen takk for tanker og klemmer, det var godt å få skrevet ned det som har skjedd. Nå som hverdagen er tilbake skal jeg kontakte psykolog eller noe for å prate med, det er så mange følelser jeg ikke forstår eller har kjent tidligere, som jeg trenger å få snakka om. Men igjen takk til dere.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  15. Lilth Elsker forumet Junilykke 2022 Himmelbarn Assistert-jentene

    Det er godt og lurt ❤
    Er straks 2år siden vi mistet første i uke 19 og jeg har gått halvannet år i samtaler hos psykiatrisk sykepleier. Det lindrer litt å ha noen å prate med ❤

    Jeg sender deg bare masse kjærlighet, fra en englemamma til en annen
     
  16. Foxtrot Flørter med forumet Himmelbarn

    Så fælt å lese din historie, jeg får så vondt av deg og det dere har vært igjennom.. Vi mistet gutten vår i uke 20, og de første ukene var håpløse. Det eneste målet var å få minuttene og timene til å gå, slik at kvelden kunne komme og jeg kunne sove meg en natt nærmere dagen da ting går bedre.

    Mitt beste tips må være å ta i mot all den hjelpen du orker å ta i mot. Vi har hatt veldig god hjelp fra LUB, både informasjon, seminar og ikke minst sorggruppe med andre i samme setting. Vær obs på at å få psykolog offentlig kan ta lang tid, så vurder privat evt. gjennom forsikring/fagforening. I vår kommune har vi også psykiatriske sykepleiere der du ikke trenger henvisning og får samtaler innen en uke/dager.

    Dette er veldig vanskelig, og jeg tror ikke det er noe vi skal gå igjennom alene.. Lykke til i ukene og månedene som kommer!
     
  17. Marthine79 Andre møte med forumet

    Huff, nå triller tårene - så vondt å lese - så mye vondere for dere. Min opplevelse kan ikke sammenlignes da min babygutt allerede hadde vært død i en uke da jeg aborterte i uke 18+4. Nå 2,5år etter er jeg i uke 36+5 og alt tyder jo på at vi får beholde babyen vår denne gangen. Jeg ville aldri vite kjønn - er nok en forsvarsmekanisme - som du sier blir alt mye mer virkelig når man vet..

    Tiden leger, men du vil aldri glemme ♥️ Den lille gutten vi fikk se har vært innom tankene mine hver dag siden den dagen, men det gjør mindre vondt i hjertet med tiden.
     
  18. :)Solsikke:) Forumet er livet JuniJubel2021 Desemberskattene 2014 Januarlykke 2019

    Uff så forferdelig vondt, jeg håper og krysser fingre for dere får barnet dere drømmer om etterhvert...
     

Del denne siden