Mistet gutten vår

CaMy

Første møte med forumet
Da var det dessverre min tur til å skrive her. For en uke siden ble vår lille gutt født i uke 20+6. Dagen før reiste vi på sykehuset, da jeg ikke hadde kjent noe liv av en ellers så aktiv krabat. Gutten vår var da død og hadde sluttet å vokse i løpet av uke 19. Dette er det absolutt verste vi noen gang har opplevd. Hvordan skal man komme seg videre etter noe sånn? Har heldigvis et barn til, så man må jo prøve å fungere så godt som mulig.
 
Leit å høre! Vi mistet nettopp vår lille jente i uke 19, etter å ha fått beskjed om utviklingsfeil på ordinær ultralyd.. Vår måte å komme videre, er å snakke. Ikke legge skjul på følelser, hverken ovenfor kjæreste/samboer/ektefelle eller familie. Familie har vært den viktigste støtten for meg og samboer midt oppi dette. Nå skal det sies at det ikke har gått mer enn en uke, men jeg føler jeg har fått bearbeidet det absolutt verste som gjør at jeg er i stand til å sette ord på hva jeg føler om det som har skjedd. Jeg har bare følt meg tom siden aborten, men klarer å sette flere og flere ord på det desto mer vi snakker om henne.❤ Jeg føler meg fortsatt tom og tung, det er ikke det, men nå klarer jeg å sette ord på hvilke følelser som gjør det.. Vår lille prinsesse var helt perfekt, så lita og vakker.❤
 
Store klemmer til dere :Heartblue
Håper dere fikk tid til å ta godt farvel med den lille. Det er snart et år siden vi mistet våre små, men tenker fremdeles på dem hver dag. Ta vare på hverandre i tiden som kommer.
Store klemmer til dere!!!
 
Gode tanker sendes dere. Ta vare på hverandre, prat sammen, gråt sammen, godta at man kan sørge forskjellig. Ta evt kontakt med LUB - Landsforeningen Uventet Barnedød, det har hjulpet meg masse.
 
Sender gode tanker <3
 
Back
Topp