Isond
Elsker forumet
Har skrevet her før, siden jeg opplevde SA i uke 8+5 i slutten av juli i fjor.
Før dette opplevde jeg å måtte avbryte svangerskapet med medisinsk abort pga. dødelig avvik, oppdaget på ultralyd i uke 11. Avvik oppdaget en mandag, aborten skjedde på sykehuset fredag samme uke. Dette var i mars 2022. Gravid igjen i juni, som altså endte i SA som nevnt over.
Da jeg fikk tilbake mens etter SA var det 30.september. Vi prøvde hver syklus etter det (men tror vi bommet på en). I januar 2023 opplevde jeg en kjemisk graviditet. Testet positivt selv etter åtte dager med tung mens. En ukes forskjøvet syklus etter det. I april/mai en ny kjemisk, syklus forskjøvet med ca. 4 dager. På tirsdag denne uka begynte jeg å blø etter min tredje kjemiske i år.
Nå har jeg altså mistet totalt fem ganger siden mars 2022. Jeg er blitt 42, og kjenner at håpet er ute. Likevel prøver vi igjen, fordi ønsket er så sterkt. Er klar over at noen her kanskje tenker at jeg er altfor gammel. Men å ha mistet gjør at ønsket blir sterkere, det er et enormt tomrom og en stor sorg som påvirker hele livet.
Har vært flere ganger til gynekolog. Siste gang jeg målte verdier var i mai/juni, og AMH var da på 7 og fikk beskjed om at alle verdier var normale. Gynekolog sa at det er ingenting i veien for at jeg kan bli gravid uten hormonstøtte, at livmor og eggstokker så fine/normale ut. Hadde totalt ti follikler han kunne se på ultralyd.
Likevel har jeg altså nå nettopp hatt min tredje kjemiske så langt i år.
Er det noen som har opplevd noe lignende, og så opplevd å bli gravide naturlig og at alt gikk bra?
Før dette opplevde jeg å måtte avbryte svangerskapet med medisinsk abort pga. dødelig avvik, oppdaget på ultralyd i uke 11. Avvik oppdaget en mandag, aborten skjedde på sykehuset fredag samme uke. Dette var i mars 2022. Gravid igjen i juni, som altså endte i SA som nevnt over.
Da jeg fikk tilbake mens etter SA var det 30.september. Vi prøvde hver syklus etter det (men tror vi bommet på en). I januar 2023 opplevde jeg en kjemisk graviditet. Testet positivt selv etter åtte dager med tung mens. En ukes forskjøvet syklus etter det. I april/mai en ny kjemisk, syklus forskjøvet med ca. 4 dager. På tirsdag denne uka begynte jeg å blø etter min tredje kjemiske i år.
Nå har jeg altså mistet totalt fem ganger siden mars 2022. Jeg er blitt 42, og kjenner at håpet er ute. Likevel prøver vi igjen, fordi ønsket er så sterkt. Er klar over at noen her kanskje tenker at jeg er altfor gammel. Men å ha mistet gjør at ønsket blir sterkere, det er et enormt tomrom og en stor sorg som påvirker hele livet.
Har vært flere ganger til gynekolog. Siste gang jeg målte verdier var i mai/juni, og AMH var da på 7 og fikk beskjed om at alle verdier var normale. Gynekolog sa at det er ingenting i veien for at jeg kan bli gravid uten hormonstøtte, at livmor og eggstokker så fine/normale ut. Hadde totalt ti follikler han kunne se på ultralyd.
Likevel har jeg altså nå nettopp hatt min tredje kjemiske så langt i år.
Er det noen som har opplevd noe lignende, og så opplevd å bli gravide naturlig og at alt gikk bra?
Last edited:
Håper du får en solskinnshistorie snart.
