Mistet før og nervøs nå??

blueberry girl

Forelsket i forumet
Himmelbarn
Er det flere her som har mistet før og som er kjempenervøs nå? Jeg oppdaget MA i 12+3 i oktober og hadde masse rester og komplikasjoner som endte med utskrapning i desember. Jeg er så utrolig redd for at det skal gå galt nå og eller at det er noe infeksjon eller noe igjen etter sist som gjør at det går galt nå og. Fikk telefon dagen før positiv test fra sykehuset med beskjed om at undersøkelsen av restene viste kraftig infeksjon og de ville vite om HCG var nede på null igjen ( det var det). Er så redd for at det skal påvirke denne graviditeten.... Noen som har tips til å slappe av?
 
Jeg hadde en utskrapning i august. Det er selvfølgelig veldig trist å miste, men har stor tro på at det går bra denne gangen. Krysser fingrene for oss :)
 
Jeg har mista, sa i uke 12. Og endte med utskrapning.
Ble gravid etterpå og fødte ei frisk og fin jente. Er nå gravid med nr. 2:)
Lykke til, prøv å slappe av!!:)
 
Jeg har aldri mistet. Dette er min tredje graviditet. Men er allikevel veldig redd for å miste, så kan ikke tenkte meg hvordan det er for dere som har mistet engang... Vi får tenke positivt :)
 
Jeg hadde en SA i august og kjenner at jeg ikke helt klarer å bare være glad denne gangen. Er veldig redd for å miste denne gangen også, men tror vi bare må ta tiden til hjelp. Sannsynligheten for at det skal gå bra øker for hver dag :)
 
Fant den statistikken her, så odsen er på vår side :)

25 – 30 % risiko fra unnfangelse
15 % sjanse fra ca. uke 3.
8 % sjanse fra uke 6.
5 % sjanse fra uke 8
2 % sjanse fra uke 9
mindre enn 1 % sjanse fra 12 uke.
 
Hadde en sa som begynte så smått 5+6, så kommer jeg meg over 6 uker så føler jeg meg trygg. Sikkert bare psykisk.. Forrige gang ble jeg overraskende lite lei meg, men er nok fordi vi var å sjekka på UL hva det var og hadde bare fostersekk uten innhold. Hvis det ikke er noe denne gangen heller, vil jeg helst at det skal skje så tidlig som mulig.

Det høres helt grusomt ut dere som har gått frem til uke 12 :(
 
Ja det var fælt for jeg var så sikker på at det gikk bra siden jeg var over 12 uker... Men fosteret hadde sluttet å utvikle seg rundt 6-7uker, så jeg var ikke trist over det liksom. Tror det er værre når fosteret er kommet lengre. Jeg var mest lei meg over tapet av forventningene og all tida jeg mistet liksom.
 
Jeg er også veldig nervøs etter å ha mistet to ganger siden oktober. Sist gang var derimot verst, for da hadde jeg virkelig troen på at det skulle gå bra. Man får ikke gjort så mye fra eller til uansett, men det er fryktelig vanskelig når man står i det. Håper denne gangen at jeg kan få litt mer oppfølging, for vet at jeg kommer til å ta det vanvittig tungt om det skjer igjen. Har legetime allerede i morgen, så da får vi se hva han sier :) Må uansett bare prøve å tenke positivt, og glede meg over det som forhåpentligvis kommer :)
 
Back
Topp