Mistet en bror eller søster?

S

snippogsnapp

Forumet er livet
MAI 2013
Eg mistet storebroren min for 4 år siden. Og syns det er så vansklig når folk spør kor mange søsken eg har. For eg har jo 4 brødre, men 1 av de er her ikkje lengre. Om det er på jobben (pasienter) så svarer eg 4 uansett for privatlivet mitt har de jo egentlig ikkje noe med. Men nye kollegaer og nye venner syns eg det er så vansklig for føler liksom at eg sitter de i en ekkel posisjon når eg sier at 1 av brødrene mine er død. De vet ikkje helt ka de skal si/ om de skal spør ka som skjedde osv.
Men samtidig kan eg liksom ikkje si at eg har 3 lillebrødre for eg har jo storebror og. En annen plass. Og når noen spør om eg er eldst.. eg er jo det på en måte, men han var jo eldst..

Åhhr.. Det eg lurer på er vel ka Sier du når noen spør?
 
Har ikke mistet noen av søskene mine men moren min, sier da bare at hun var syk selvom det var psykologisk sykdom.
Er jo veldig vanskelig å unngå å si at moren min er død da folk som regel spør om foreldre, og når man er 24 så forventer man jo ikke en sånn kommentar, prøver å si at det går bra selvom man merker at folk forrandrer seg etter å ha fått vite det
 
Ja mista 2 brødere rett etter fødsel for 23 år siden, og når de spør meg om hvor mange søsken jeg har svarer jeg 6 yngre men har 4 nå..
 
Jeg hadde sagt vi er 5 tilsammen. Spør de mer må de tåle å høre, tenker jeg.
Blir litt samme her. Når folk spør hvor mange barn jeg har. Da vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg har født 2, men har 1. Men det er ikke akkurat så koselig å gå inn på.
Samtidig som det stikker i meg når jeg sier 1
 
Det der er fryktelig vanskelig!
Jeg sier at jeg har to søsken, men desverre bare en levende. De fleste blir litt rare da, men det er da sannheten.
Samme når det gjelder barna mine, jeg har født tre barn, men har bare to levende. Den igjen synes jeg er vanskelig :( For det er veldig mange som ikke forstår at for meg var det den fineste jenta, og det var bare jeg som fikk bli kjent med henne. Synes døden er vannskelig å fortelle om til mange rundt.
Tror du bare må føle på det jeg, hva passer det for deg. Du har jo en storebror, det er bare sånn at han er ikke her du er nå.
 
Jeg har ikke mistet noen søsken, men sambo mistet søstra si når han var 16 dager gammel og alle de sier at dem egentlig har 3 søsken men at ei døde for 24 år siden.
 
Kan ikke komme på at noen har spurt etter at storebroren min døde for 2 år siden, men hvis noen spør så vil jeg si at jeg har en storebror. Jeg er jo ikke enebarn... Så får heller folk tåle at det blir litt ubehagelig hvis de spør noe mer.
 
Jeg synes også dette er veldig vanskelig. Mistet moren min for to år siden, og har veldig vanskelig for å snakke om det. Er mange nye jeg har blitt kjent med som nok ikke vet det enda for jeg unngår det.
 
Jeg har to søsken, ei søster og en bror som er død. Men hvis noen spør meg om vi bare er to søsken så kan jeg finne på å si ja. Men legger som regel til at jeg har en bror som er død. Hvis noen spør hvor mange søsken jeg har svarer jeg to og forklarer. Så forklarer jeg i tillegg at han egentlig ikke er broren min, men bodde i fosterhjem hos oss fra jeg var liten til jeg var voksen. Folk må passe seg for å spør meg, for da kommer en tale lengre enn et vondt år :p
 
Jeg har ikke mistet noen, men ser igjen at folk blir rare når dere forteller om de som ikke er her lengre. Jeg er nok en av de som blir rar, rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan den som forteller meg det tar det å ha mistet en.. lurer liksom på om vi skal fortsette å snakke om det, eller bare finne noe nytt å snakke om fort liksom..- Vet ikke om jeg fikk uttrykt meg riktig jeg, men tror man ikke blir rar fordi det er ubehagelig på egne vegne, men vet rett og slett ikke hvordan dere som forteller det har det/tar det ... - Men som oftest hadde dere vel ikke sagt noe om dere ikke ville delt det. - Er rart at det skal være tabu/ så rart å snakke om de som ikke er her lengre...
Nei, håper dere fortsetter å si akkurat det dere føler og vil! =)
 
Shadow skrev:
Har ikke mistet noen av søskene mine men moren min, sier da bare at hun var syk selvom det var psykologisk sykdom.
Er jo veldig vanskelig å unngå å si at moren min er død da folk som regel spør om foreldre, og når man er 24 så forventer man jo ikke en sånn kommentar, prøver å si at det går bra selvom man merker at folk forrandrer seg etter å ha fått vite det
Klikk for å utvide …


det der er min erfaring oxo, je har jo bestandig snakket om meg og far, og da kommer jo spørsmålet ang min mor, svarer bestandig at hun er dø,og da blir de jo helt satt ut.
Men det er greit at de spør hva som skjedde og slik, og je svarer gjerne hva hun døde av, men orker ikke å dra diskusjonen så mye lenger når det gjelder min barndom..... jeg har hatt en meget bra barndom selv om je mistet min mor når je var 3,5 år
 
Tusen takk for mange svar. "godt" det ikkje bare meg som syns det er litt vansklig.
eg ble no klokere av svarene deres :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp