Mistet dere venner da dere fikk barn?

Daizy

Daizy

Forumet er livet
Jeg har flere venner som jeg synes trekker seg mer og mer unna etter at tassen kom.Jeg skjønner at de har et liv,og at ikke de må komme løpende hver gang jeg spør om litt selskap,men jeg føler meg mer og mer viggo venneløs om dagen.
Sånn som idag,jeg sitter alene hjemme og er selskapssyk,det er det fine været ute,og jeg har ringt 2 venninner og lurt på om de ville komme til meg og trille en tur og gå og ta en kaffe  men ingen av dem kan eller orker (hun ene sendte jeg sms til igår uten å få svar,og hun andre brukte 1 time på å svare på sms istad...),og jeg blir sjeldent spurt om å være med på ting lenger.Dette er venner både med og uten barn.
 
Sitter bare her med en følelse av at siden jeg har barn så er jeg ikke like poppis lenger,om dere skjønner...[8|][&o]
 
Jeg mener,omg - sjøl om jeg ikke går på by`n annenhver helg lenger så trenger jeg vel ikke å avskrives som venn lenger,vel...eller?
 
Hvorfor trekker venner seg unna når man får barn?
 
har mista noen få.. ble veldig overrasket, for det var de jeg trodde kom til å bli som dro, og omvendt..

hvorfor det er sånn at venner forsvinner, vet jeg ikke.. dårlig er det uansett.. MEN, det er sånn en finner ut hvem som er ekte venner eller ikke..
 
det er så kjipt når men mister venner begrunna et barn. men da ser man ihvertfall hvem som er dine ekte venner og ikke da. jeg har egentlig ikke mista noen venner når jeg fikk thea men fikk plutselig veeeldig mange. bare fordi jeg fikk en baby.
 
HELDIGVIS VAR DET IKKE SÅNN HER...SELVOM VI VAR FØRST UT Å FÅ BARN. VI FIKK VÅR NR.2 NÅR DE ANDRE I VENNEKRETSEN FIKK SIN NR.1....
NÅ HAR ALLE TO, OG VI HAR 3.
SÅ VAR NR.3 KOM MED DEM`S NR 2.
 
Nå skal det sies at ingen i vår omgangskrets har småbarn så det er ingen som er på samme stadie som oss da,for å si det sånn men synes det er veldig sårt for det...Kan vel ha en sammenheng det men blir bare så innmari skuffa over folk.Sånn som det som skal være min beste venninne siden vi var 7 år har ennå ikke sett tassen,og det er så innmari dårlig![&o]
 
synes vi har fått flere venner jeg[:D] men vi har mange venner i samme situasjon.. prøver å holde kontakten med de som ikke har barn, det enklere med noen enn andre, men heldigvis er det mange av dem som synes det er gøy å treffe Nathaniel[:D] 
 
ja jeg mistet en del vennen når jeg fikk min datter...leit det der,men fant jo fort ut da hvem som var mine ordnetlige venner....kanskje like greit har jeg tenkt i etter tid..men ,men...har jo da fått mange nye i tiden fremover som oxo er i samme situasjon...

klem[:)]
 
sånn var det vel her også.. var noen jeg ikke hadde trodd ja!!
men så var det også sånn at de vi kjente men bare sa hei til når vi traff hverandre har vi blitt bedre venner med siden de også har fått barn.., snålt det der....
 
 
Ja sånn er det med meg også. Da vi fikk Thea begynte jeg å miste kontakten med mine barnløse veninner. Hvorfor vet jeg ikke helt sikkert, men hadde vel mye med at vi ikke lenger delte samme interesser. Jeg var liksom ikke så tilgjengelig som jeg før var. Alt jeg skulle bli med på måtte planlegges i forveien sånn at jeg kunne få barnevakt og når en selv ikke har barn så er det ikke alltid like spennende for de å bli med på trilleturer og være med å leke på lekeplassen osv.  Så vi har nok vokst litt fra hverandre nå føler jeg. Vi holder enda kontakten, men langt fra så mye som før. Men igjen så har jeg fått mange nye veninner med barn på samme alder som Thea, vi deler samme interesser og har det bare bra sammen.
Jeg tror det bare er sånn jeg, ikke for alle men for de fleste..
 
Tror ikke jeg har mistet noen venner, men det er flere jeg pleier mindre omgang med av naturlige årsaker liksom..
 
Ja.. men mest fordi de har flyttet laangt unna for å jobbe. Men vi holder alle kontakten over mail flere ganger i uka (det er kjempekoselig!). Sambos venner har vel mer eller mindre kuttet oss ut, da mest fordi vi aldri er med ut pga dårlig økonomi [:(]. Er bare 2 av kompisene hans som har barn, de andre fester hver helg.
Den eneste jeg stort sett treffer ukentlig for å gå turer og dra på kafe samme med, er min søster. Hun venter sitt 2.barn om et par mnd'er. Gleeeder meg!
Ellers er jeg veldig asosial. Veldig trist egentlig, skulle ønske jeg hadde noen venner her jeg bor som kunne motivert meg til å bli med på gåturer om kveldene og dratt på kino sammen med i blant.
 
ORIGINAL: Oline

Jeg/vi har ikke mistet noen venner.

Men det har nok å gjøre med at de fleste i vår omgangskrets er på vår alder, og i forholdsvis lik livssituasjon.
Så de fleste vennene våre har fått barn eller blitt gravide etter at vi fikk Småen.



akkuratt slik har vi det også......
 
Vet ikke hvorfor venner trekker seg unna men har selv opplevd det og det e trist syns æ,blir lei mæ når vennan mine gjør det mot mæ,for æ trudde jo at det var ekte venner[:(][:(]
 
 
 
Har fått litt flere pga at jeg har fått barn [:D]
 
Venner som evt trekker seg unna selv om man har barn er dårlige venner. Jeg var en av de første i vår gjeng som fikk barn, men de avskrev meg slettes ikke-de ville helst at jeg alltid hadde med gutten. Jeg måtte av og til sette foten ned for å si at "Idag kommer jeg uten barn..."Nå har flere av dem fått, og noen har på vei.
 
Ne har vel egentlig ikke det, men etter jeg fikk barn syns jeg det er mer mas nå!
dem maser i hytt og gevær om alt mulig, og jeg gidder ikke strene rundt hver dag med ungen på slep, det er visst vanskelig og skjønne for noen av dem!
 
Jeg hadde ganske mange venner før.
Men ingen nå[8|][8|]
Men så var jeg jo tidlig ute med å få barn (var bare 18)
slik at vennene min var ikke særlig interessert i barn på den tiden.
Men de ringte og spurte om jeg orket å bli med de på bye og ditt og datt, men det interesserte ikke meg lengre. Ikke hadde jeg barevakt heller.
Så har mange flyttet til større byer for å studere.
Men problemet mitt nå er at jeg har vanskeligheter for å finne venninner.
Jeg er mye sammen med søstra mi and that`s it.
Jeg er ikke mye ute, jeg jobber ikke, jeg har rett og slett ikke noen steder jeg kan møte
venninner med barn.
Jeg har ikke særlig lyst på venninner uten barn for de forstår seg ofte ikke på ting, men jeg vil ha venninner med barn. Det hadde vært koselig!
Hadde jeg fortsatt bodd i tr.heim, så hadde jeg hatt en del venner med barn.
Ei er faktisk like langt på vei som jeg er[:D][:D][:D]
ÅÅÅ Æ LÆNGTE JÆM!!!! T TRØNDERSK JOR!!
 
Har jo ikke fått barn enda, men sliter litt med at "vennene" våre stort sett er en guttegjeng på rundt 30, brorparten av dem hardnakkede ungkarer...
Kan jo godt skjønne at babyprat ikke er det mest interessante, og at de bekymrer seg litt for om de vil "miste" mannen min som kamerat når han blir småbarnspappa.
Problemet er vel at jeg stort sett omgås "våre" venner sammen med mannen, har ikke så mange venner som er bare "mine" og som jeg naturlig omgås med på egenhånd.
Mistet en del venninner lenge før jeg ble gravid - de ble single, og plutselig var de 14 år gamle igjen og vi hadde INGENTING til felles lenger... [:(]
Har en gammel omgangskrets som er fem år eldre enn meg, hvor alle har barn i alderen 1-8 år. Satser på å gjenoppta kontakten der (som vi stort sett mistet fordi jeg følte meg utenfor i den store babyprateklubben), og se om jeg kan finne noen trillevenner på et eller annet forum som bor i nærheten.
I tillegg har jeg mange "sære" interesser som kan være vanskelig å oppdrive blant jenter flest, som rollespill og data og slikt.
Vi får se, vi får se - har et par barnevakter stående klare allerede, slik at jeg ikke skal isolere meg helt! [:D]
 
Vi er nå ennå bare "prøvere" så vet jo ikke hvordan det blir når vi får barn, men jeg skjønner jo at det er sårt om man føler at sine nærmeste vender en ryggen, spes.siden grunnen er det beste som har hendt deg i livet. Meeen, nå skal det sies at jeg har opplevd litt av det motsatte - at jeg følte jeg mistet en venninne da hun fikk barn. Sitter ofte med følelsen av at jeg skjønner jo ingenting for jeg har jo ikke barn, mine meninger og synspunkter teller jo ikke for jeg vet jo egentlig ikke hva jeg snakker om. Skal noen av venninnene mine ut og trille tur blir jeg aldri spurt om å være med - for jeg har jo ingen vogn å dra på. Spesiellt ett vennepar av oss føler jeg ser litt ned på oss, noe a`la "herregud, har dere ikke kommet lengre i livet" - holdningen. Det er mye om og men for å få til noe, for all del, skjønner jo at man ikke bare kan rømme ut av døren når man har fått barn i hus, men føler at det er alltid jeg som må føye meg etter hennes opplegg hvis jeg skal få den æren av å være sammen med henne. Kan kun komme på besøk til faste tider, skal vi gå tur el.gjøre noe annet på kveldstid må det ikke komme i nærheten av guttungens leggetid - selv om pappaen er hjemme og kan legge, osv osv. Hadde det vært en og annen av disse tingene - helt ok, men synes det er så mange vanskeligheter hele veien. Men jeg prøver nå lell å holde kontakten, venner vokser ikke på trær[;)]
 
Akurrat sånn har jeg det å. Venniner som bare sluttet å ta kontakt. Men par av de er gravide nå, og de har jeg fått bedre kontakt med. Å de var ikke nære venner før. Det er hvel sånn at like barn leker best.Men jeg har to søstre (VERDENS BESTE VENNER ) som jeg er masse samen med. De stiller alltid opp.Hjelper meg med alt.Aldri nei å få. Å det beste er at Ela elsker de.[:D]

 
nei[:D] er for gammel til å miste venner pga, gravid
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp