Mistet 6+5

[Spiredrøm31]

Har idag hatt en svært smertefull opplevelse som endte i enorme mengder blod. Forstår at dette er en spontanabort, og at håpet er ute, men er så lost! Hva gjør jeg nå?
Har time til gynokolog på tirsdag, skal jeg gå til denne timen - vil hun kunne se om alt har kommet ut?
Smertene roet seg etter halvannen time, og nå er det bare menssmerter.

Jeg bør kanskje si ifra til porsgrunn slik at jeg får en ny plan.

 

[Anomabeti]

Så trist, føler med deg. Hvis jeg var deg så hadde jeg ringt de i morgen. Er det tidlig ultralyd du skal hos gynekologen? Kan godt hende de vil gjennomføre den allikevel, for å være sikker på at det var en sa. KAN ho hende det ikke var det?

 

[lmn86]

Uff, føler så med deg[emoji22][emoji22] mistet på nøyaktig samme dag forrige graviditet!! Er helt grusomt[emoji20]

Jeg ville ringt Porsgrunn, og tatt GU timen.. da kan det sjekkes om det er noen rester! Håper kroppen din ordner opp raskt og at du får en ny plan snart! Og selvfølgelig at neste spire sitter helt til termin[emoji173]️[emoji173]️

 

[Workaholic]

Jeg opplevde noe av det samme rundt uke 6. Kraftige magesmerter, gikk på toalettet, blodet bare rant ut i strie strømmer (sorry hvis TMI). Var på jobb (der det er gynekolog) og fikk en UL etter bare en halvtime. Livmorhalsen var lukket og hjertet banket på skjermen, men blodet fortsatte å komme. Blødde i rundt tre timer, og i denne perioden var det ekstremt vondt, sånn at jeg måtte gå krokbøyd ut av jobben og bli hentet for jeg klarte ikke å kjøre... Så vedvarte mensliknende smerter resten av kvelden. Fortsatte å blø av og på i flere uker, viste seg at det blødde fra festet til morkaken. Men det gav seg tilslutt, og nå er jeg over 5 mnd på vei. Ikke for å gi deg falske forhåpninger, ville bare vise at kraftige magesmerter + masse blod ikke ALLTID betyr spontanabort (for min del var det "truende abort" som gikk bra). Så jeg ville definitivt beholdt gyn.timen på tirsdag, så får du vite mer.

 

[Spiredrøm31]

Så trist, føler med deg. Hvis jeg var deg så hadde jeg ringt de i morgen. Er det tidlig ultralyd du skal hos gynekologen? Kan godt hende de vil gjennomføre den allikevel, for å være sikker på at det var en sa. KAN ho hende det ikke var det?

Takk [emoji173][emoji173] Ja, eller var denne uken på tirsdag og var satt opp neste uke også, som egentlig skulle være den første innvendige ul for å bekrefte.. men fikk denne uken også siden jeg hadde spottet hver dag. (Noen dager mye)

Uff, føler så med deg[emoji22][emoji22] mistet på nøyaktig samme dag forrige graviditet!! Er helt grusomt[emoji20]

Jeg ville ringt Porsgrunn, og tatt GU timen.. da kan det sjekkes om det er noen rester! Håper kroppen din ordner opp raskt og at du får en ny plan snart! Og selvfølgelig at neste spire sitter helt til termin[emoji173]️[emoji173]️

Takk [emoji173][emoji173] Så grusomt ja! Tenker jeg kan ringe og høre om de hadde hatt ledig tid imorgen allerede, har jeg flaks får vi bekreftelsen allerede imorgen da.

Jeg opplevde noe av det samme rundt uke 6. Kraftige magesmerter, gikk på toalettet, blodet bare rant ut i strie strømmer (sorry hvis TMI). Var på jobb (der det er gynekolog) og fikk en UL etter bare en halvtime. Livmorhalsen var lukket og hjertet banket på skjermen, men blodet fortsatte å komme. Blødde i rundt tre timer, og i denne perioden var det ekstremt vondt, sånn at jeg måtte gå krokbøyd ut av jobben og bli hentet for jeg klarte ikke å kjøre... Så vedvarte mensliknende smerter resten av kvelden. Fortsatte å blø av og på i flere uker, viste seg at det blødde fra festet til morkaken. Men det gav seg tilslutt, og nå er jeg over 5 mnd på vei. Ikke for å gi deg falske forhåpninger, ville bare vise at kraftige magesmerter + masse blod ikke ALLTID betyr spontanabort (for min del var det "truende abort" som gikk bra). Så jeg ville definitivt beholdt gyn.timen på tirsdag, så får du vite mer.

Dette du sier er faktisk helt sykt at går ann! Det er jo så mye håp og forventninger og skuffelser og ting som tuller med psyken i alle ledd av denne reisen.. jeg er kjempeglad på dine vegner da [emoji173] Så får jeg bare HÅPE enda litt til, selv om det ser mørkt ut [emoji169]

 

[Workaholic]

Takk [emoji173][emoji173] Ja, eller var denne uken på tirsdag og var satt opp neste uke også, som egentlig skulle være den første innvendige ul for å bekrefte.. men fikk denne uken også siden jeg hadde spottet hver dag. (Noen dager mye)

Takk [emoji173][emoji173] Så grusomt ja! Tenker jeg kan ringe og høre om de hadde hatt ledig tid imorgen allerede, har jeg flaks får vi bekreftelsen allerede imorgen da.

Dette du sier er faktisk helt sykt at går ann! Det er jo så mye håp og forventninger og skuffelser og ting som tuller med psyken i alle ledd av denne reisen.. jeg er kjempeglad på dine vegner da [emoji173] Så får jeg bare HÅPE enda litt til, selv om det ser mørkt ut [emoji169]

Ja, det var ikke noe gøy mens det sto på, flere uker hjemme på sofaen der selv turer til toalettet medførte magesmerter, kramper og tidvise blødninger. Samt den evige vissheten om at det kanskje ville være slutt denne uken eller neste eller uken etter. Absolutt ikke noe jeg ønsker for noen andre, og risikoen for at dette ikke går veien er fortsatt tilstede. En psykisk påkjenning jeg ikke hadde ønsket meg om igjen. Men nå som det nærmer seg "levedyktig alder" - pluss at det ser fint ut på UL - har også jeg begynt å håpe og glede meg litt... Sender deg gode tanker og håper for deg inntil videre!

 

[Marihøna]

Så leit[emoji174] lurt å beholde timen uansett ja.

 

[Spiredrøm31]

Ja, det var ikke noe gøy mens det sto på, flere uker hjemme på sofaen der selv turer til toalettet medførte magesmerter, kramper og tidvise blødninger. Samt den evige vissheten om at det kanskje ville være slutt denne uken eller neste eller uken etter. Absolutt ikke noe jeg ønsker for noen andre, og risikoen for at dette ikke går veien er fortsatt tilstede. En psykisk påkjenning jeg ikke hadde ønsket meg om igjen. Men nå som det nærmer seg "levedyktig alder" - pluss at det ser fint ut på UL - har også jeg begynt å håpe og glede meg litt... Sender deg gode tanker og håper for deg inntil videre!

Fikk komme til gyn idag allerede og fikk se en spire som har vokst fra forrige uke og dom har et bankende hjerte.

Blir veldig urolig for tiden fremover, allerede 6+6 har vi sørget et tap 2 ganger, som har vist seg å være feil. For en enorm påkjenning, og jeg tror ikke det er mulig å forstå hvordan dere har det som har dette hengende over dere.. Men det er veldig godt å være så langt som du er nå og at du kan føle du kan glede deg [emoji169]

Jeg fikk ikke vite noen forklaring eller om dette var noe jeg kunne forvente meg fremover... bare at om det skjer så ring og få time til å bekrefte/avkrefte.

Tusen hjertelig takk for at du har delt din historie her, pga din historie fortsatte jeg med medisiner igår [emoji173]

 

[Marihøna]

Så flott[emoji177][emoji177][emoji177]

 

[Workaholic]

Fikk komme til gyn idag allerede og fikk se en spire som har vokst fra forrige uke og dom har et bankende hjerte.

Blir veldig urolig for tiden fremover, allerede 6+6 har vi sørget et tap 2 ganger, som har vist seg å være feil. For en enorm påkjenning, og jeg tror ikke det er mulig å forstå hvordan dere har det som har dette hengende over dere.. Men det er veldig godt å være så langt som du er nå og at du kan føle du kan glede deg [emoji169]

Jeg fikk ikke vite noen forklaring eller om dette var noe jeg kunne forvente meg fremover... bare at om det skjer så ring og få time til å bekrefte/avkrefte.

Tusen hjertelig takk for at du har delt din historie her, pga din historie fortsatte jeg med medisiner igår [emoji173]

Så godt å høre at det fortsatt var liv - og at du ikke stoppet med medisinene!

Jeg skjønner at du er urolig for tiden fremover, husker selv hvor forvirret jeg var. Er knapt å forstå at det kan blø på den måten og ha så mye vondt, men samtidig være "bra". For min del fant de ikke ut hvor blødningen kom fra før på en senere UL, da så de at den kom fra festet til morkaken. Ble mange uker i uvisshet og mange kontroller. Hele tiden med fin vekst på baby, og varierende vekst på blødningen. Fremdeles er det ikke sikkert at det går bra, det kan ende med morkakesvikt eller lite fostervann eller dødfødsel eller mye annet. Men for hver uke som går blir det jo litt mer sannsynlig at det går veien.

Frustrerende at ingen kan gi noen garantier, men forstår jo at legene ikke vet om det vil gå bra eller ikke. Det er jo bare tilfeldigheter som spiller inn, og umulig å spå på forhånd. Mannen valgte å ta den positive holdningen, håpet at det skulle gå bra inntil det motsatte var bevist. Mens jeg ikke ville få opp forhåpningene og tenkte bare "dette går vel mest sannsynlig ikke", og nesten ikke har klart å glede meg. Men har som sagt begynt litt nå, når vi kjenner spark og ser at han blir større.

Alt jeg kan si til deg er at dette kan gå bra!!! Det kan være nærmest deprimerende når man står oppi det, den vedvarende usikkerheten og utryggheten og mulige sorgen, men det er lov å håpe. Det sa mannen til meg. Og han fikk jo fakrisk (forhåpentligvis) rett....[emoji173]️