Mistet 2 ganger. Kan jeg få barn....?

Vero90

Flørter med forumet
Hei!

Jeg ble først gravid i januar i 2016 og vi ble kjempe glad, da det hadde tatt lang tid å bli gravid. Gleden var kortvarig og jeg mistet i uke 12. Jeg fikk smerter og store blødninger og jeg mistet hjemme. Trengte ingen utskrapning.

4 måneder senere ble jeg gravid igjen. Alt gikk bra helt til uke 19, da jeg plutselig fikk tidlig vannavgang. Ble innlagt på sykehuset med mange komplikasjoner for barnet og til slutt fikk jeg rier og måtte føde. Det ble da en dødfødt jente:Heartred Jeg fikk beskjed om at den lille jenta våres levde helt frem til fødselen, men ville ikke klart å levd utenfor magen. Rett etter vannavgangen fikk jeg også en infeksjon som jeg fikk AB for. Det ble i tillegg en utskrapning på slutten da morkaka ikke kom ut av seg selv.

Det har nå gått 6 måneder siden jeg mistet og vi har prøvd å bli gravid igjen, men ikke blitt det. Er det noen av dere som har noen erfaring med dette og blitt gravide igjen?(selv om jeg ønsker ingen dette!). Jeg er redd for at jeg kanskje ikke klarer å fullføre en graviditet, men ingen av legene kan si hvorfor dette har skjedd.

Jeg er nå sen med mensen, men fått negativ test:/ Har ingen symptomer unntatt litt mensenmurringer, men det er jo meningen at jeg skal ha mensen så... Noen som har mistet flere ganger, men likevel fått et sunt og vellykket svangerskap? :)

Takker fo alle svar:)
 
Veldig trist å lese hva du har vært igjennom [emoji173]️ har selv mistet i ma, sa og ved morkakeløsning.. men sitter i dag med en datter på noen få uker, så det er absolutt mulig!! (Tok bare litt lang tid) håper dere ikke gir opp.. ønsker dere masse lykke til videre med prøvingen, og håper dere om ikke lenge blir gravide igjen og får en helskjønn baby [emoji173]️ klem til deg!
 
Jeg mistet de to første gangene, men så fikk jeg en frisk datter. Er nå gravid igjen og har en uke igjen til termin.
Jeg mistet tidlig den første gangen, den andre gangen var det kromosomfeil og babyen var ikke levedyktig. Det er riktignok ikke det samme som deg, men en kan jo håpe på at du bare var max uheldig siden legene ikke fant ut hvorfor du mistet.
 
Så koselig å høre at du nå sitter med en datter LilleMyyy:Heartred
Det er ikke noe koselig å være igjennom noe sånt, men man tar sjansen fordi man vil ha barn. Ja håper drømmen kommer snart i oppfyllelse. Takk for at du delte. klem:Heartred
 
Jeg mistet de to første gangene, men så fikk jeg en frisk datter. Er nå gravid igjen og har en uke igjen til termin.
Jeg mistet tidlig den første gangen, den andre gangen var det kromosomfeil og babyen var ikke levedyktig. Det er riktignok ikke det samme som deg, men en kan jo håpe på at du bare var max uheldig siden legene ikke fant ut hvorfor du mistet.
Så fint at du igjen ble gravid og fikk 2 velykket svangerskap etter at du hadde mistet :)
Det jeg syntes er mest skummelt er at de ikke vet hva som forårsaket dette, så man vet ikke om det kan skje igjen. Men som du sier så kan jeg ha vært max uheldig.
 
Hei!

Jeg vil bare spørre om du/dere har blitt utredet for noe?
F.eks. kromosomfeil i mannens sædceller, eller Ehler Danlos syndrom hos deg? (Forårsaker ofte tidlig vannavgang.)
Evt. andre ting?
 
Hei!

Jeg vil bare spørre om du/dere har blitt utredet for noe?
F.eks. kromosomfeil i mannens sædceller, eller Ehler Danlos syndrom hos deg? (Forårsaker ofte tidlig vannavgang.)
Evt. andre ting?
Hei!

Etter at jeg hadde mistet tok de mange tester av både meg og barnet, men har ikke hørt noe om at det har vært noe. Det legene sa var at de var ganske sikre på at det var en infeksjon som gjorde dette, men de kunne ikke si med sikkerhet, for jeg tok infeksjonsprøver like før dette skjedde og da hadde jeg ikke noe. For det er visst vanlig å få en infeksjon ETTER at man har mistet vannet.

De sa også at hvis jeg blir gravid neste gang så skulle jeg få god oppfølging fra sykehuset tidlig. De snakket om livmorhalsen kunne vært for kort. Alt dette måtte de undersøke bare hvis jeg blir gravid igjen. Hvis det var de andre tingene som du snakker og, hadde ikke legen sagt noe? vet ikke om det er så vanlig jeg:/
 
Så trist du har mistet flere ganger, forstår godt det er vondt og til bekymring for senere. Mange har lyktes tross etter å ha mistet flere ganger, bare ikke mist håpet - en dag vil drømmen gå i oppfyllelse. Lykke til så mye, sender deg en god klem. :Heartred
 
Så leit å høre om historien deres.
det er dessverre ikke alltid man får et svar på hvorfor, men det er jo ihvertfall bra at dere vil få tett oppfølging når dere blir gravide igjen.
Skjønner du er bekymret.
 
Hei,
Så trist med spiren og jenta du mistet [emoji22][emoji177][emoji173]️ Føler med deg!
Jeg mistet i uke 13 første gang, hjertet hadde stoppa noen uker tidligere. Spontanaborterte også hjemme, med mye blødninger og smerter. Trengte heller ikke utskrapning.
Ble gravid 6 uker etterpå, men mistet jenta vår i uke 27 pga morkakesvikt. Det var i februar i år.
Har nå akkurat blitt gravid igjen, og håper det skal bli et vellykket svangerskap nå. Jeg håper veldig at du snart blir gravid igjen, og får oppleve et svangerskap med lykkelig utfall [emoji173]️[emoji254]
Stor klem
 
Hei!

Etter at jeg hadde mistet tok de mange tester av både meg og barnet, men har ikke hørt noe om at det har vært noe. Det legene sa var at de var ganske sikre på at det var en infeksjon som gjorde dette, men de kunne ikke si med sikkerhet, for jeg tok infeksjonsprøver like før dette skjedde og da hadde jeg ikke noe. For det er visst vanlig å få en infeksjon ETTER at man har mistet vannet.

De sa også at hvis jeg blir gravid neste gang så skulle jeg få god oppfølging fra sykehuset tidlig. De snakket om livmorhalsen kunne vært for kort. Alt dette måtte de undersøke bare hvis jeg blir gravid igjen. Hvis det var de andre tingene som du snakker og, hadde ikke legen sagt noe? vet ikke om det er så vanlig jeg:/

Jo, det hadde de nok gjort.
Håper du snart får drømmen din i oppfyllelse! <3
 
Dødfødsel uke 36+5, og sa i uke 5. Er nå snart 18 uker på vei, håper det går bra denne gangen.

Krysser fingrene for at dere blir gravid igjen og at dere får ett levende barn til slutt. :Heartbigred
 
Så trist å lese. Krysser fingrene for deg i videre prøveperioder :) mista selv nå i februar, i uke 21. Der var det alvorlige skader på baby som gjorde at vi fikk valget om å avslutte, eller gå til termin, men han ville ikke overlevd utenfor livmor. Jeg klarte ikke tanken på å gå svangerskapet ut, og sitter nå her med en rar følelse siden termindato er i morgen. Vi er i gang med prøving igjen så vidt, det er ikke lett, men vi vil gjerne ha søsken til gutten vi har på fire år.

Ønsker deg masse lykke til, og vit at her inne (spesielt på dette underforumet) er det mange i samme situasjon som deg som vet hvor tungt du har det. Det er mye god trøst i et slikt fellesskap, selv om jeg skulle ønske at ingen måtte ta del i det.
 
Jeg har mista to ganger, ca like langt på vei som deg begge gangene, og har endelig klart å fullføre et sv.skap :) Fødte en mnd før termin, men fikk en frisk og sunn baby, så det er håp :)
 
Hei!

Etter at jeg hadde mistet tok de mange tester av både meg og barnet, men har ikke hørt noe om at det har vært noe. Det legene sa var at de var ganske sikre på at det var en infeksjon som gjorde dette, men de kunne ikke si med sikkerhet, for jeg tok infeksjonsprøver like før dette skjedde og da hadde jeg ikke noe. For det er visst vanlig å få en infeksjon ETTER at man har mistet vannet.

De sa også at hvis jeg blir gravid neste gang så skulle jeg få god oppfølging fra sykehuset tidlig. De snakket om livmorhalsen kunne vært for kort. Alt dette måtte de undersøke bare hvis jeg blir gravid igjen. Hvis det var de andre tingene som du snakker og, hadde ikke legen sagt noe? vet ikke om det er så vanlig jeg:/
Kjenner meg dessverre veldig godt igjen i begge historiene dine.

Hos meg ble det tatt infeksjonstester av skjede og urin den dagen det ble oppdaget åpning, med fostervannssekken til tvilling 1 bulende ut, forkortet livmorhals, friskt blod og fostervannslekkasje. Dette er fordi infeksjoner kan være årsak til prematur fødsel, men mine prøver var negative, så derfor vet de med sikkerhet at det ikke var årsaken. Derimot hadde jeg en uke senere infeksjon overalt som følge av at livmoren ikke lenger var steril etter åpningen, og det endte opp med verst tenkelige utfall, nemlig blodforgiftning. Måtte også ha utskrapning da de to sammenvokste morkakene satt bom fast, noe som forårsaket styrblødning og stort blodtap på operasjonsbordet.

Siden jeg i tillegg fødte tvilling 1 helt uten rier, til tross for at hun lå i sete, pekte alt mot klassisk livmorhalssvikt, så neste gang jeg blir gravid, dvs. denne gangen, skal livmorhalsen sjekkes hver uke, og jeg skal i tillegg vurderes for enten sammenbinding av livmorhalsen (cerclage) eller påføring av cervikalt pessar.
 
Glemte å si at det i dag er akkurat ett år siden jeg fødte tvilling 1 under en rutinekontroll på sykehuset - hun lå i bekkenet da jeg kom inn. Da gyn beordret meg ut på toalettet for å tømme blæren, kom tvillingjenta mi styrtende ned i skjeden istedet ....

Jeg ble gravid igjen i julen, men hcg sank igjen rett etter nyttår, så det var dessverre kjemisk. Deretter ble jeg gravid på nytt i mars, og hcg-stigningen var normal, men på tidlig ul så man bare en tom fostersekk. Det hele endte med utskrapning nå i juni etter mange uker med blødninger der kroppen prøvde å ordne opp selv.

Det som er nytt med dette siste forsøket, er at jeg er blitt satt på såkalt immundempende behandling, i tilfelle jeg skulle ha et overaktivt immunforsvar. Så nå har jeg både fått såkalte intralipider intravenøst og tar kortisontabletter hver morgen. I tillegg har jeg begynt å ta tyroksintabletter da tsh steg såvidt over normalen etter utskrapningen nå i sommer.
 
Back
Topp