Mister kjæresten...

[Fantomet]

Jrg føler at hele livet mitt går i knas... Jeg og mannen har 2 barn sammen, 2 og 5 år. Når vi er sammen alle 4 er alt fryd og gammen. Når vi er alene, er han sint på meg, hakker på meg, maser om at jeg må rydde/vaske etc. Han vil ikke ha sex med meg lengre. Jeg tar intiativ til sex ca, hver dag. Jeg savner et sexliv! Savner kjæresten!
Når jeg prøver å prate med han blir han bare mer sur, og ber meg gå vekk. Når jeg ringer han blir han sur dersom det ikke er veldig nødvendig...

Jeg har lyst til å gå min vei, men jeg føler at jeg elsker denne mannen, til tross for hvordan han oppfører seg...

Når vi legger oss om kvelden, dytter han meg vekk. Og jeg blir lei meg og begynner å gråte. Da jager han meg ut av rommet..

Har ikke fått kyss, sex eller klem på et par uker...

Hjelp...:-(

 

[ØnskerSpireNÅ=ferdig]

Uff det høres ikke lett ut . Spesielt når han ikke vil prate med deg heller. Det kan jo ikke fortsette sånn . Kanskje dere kan få dere en time på familievernkontoret ?
Du kan jo ikke leve med en som behandler deg sånn !

 

[Venessiela]

Har du prøvd å fortelle han hvordan alt dette får deg til å føle?

 

[Fantomet]

Har du prøvd å fortelle han hvordan alt dette får deg til å føle?

Ja, jeg gjør jo det, men han blir bare irritert og sier at jeg skal holde kjeft... :-(

 

[Fantomet]

Uff det høres ikke lett ut . Spesielt når han ikke vil prate med deg heller. Det kan jo ikke fortsette sånn . Kanskje dere kan få dere en time på familievernkontoret ?
Du kan jo ikke leve med en som behandler deg sånn !

Jeg har foreslått å gå til familievernskontoret/parterapi, men han nekter... Han er generelt sett sint og irritert på meg, bortsett fra når barna er våkne... :-(

 

[Venessiela]

Ja, jeg gjør jo det, men han blir bare irritert og sier at jeg skal holde kjeft... :-(

Off.. Det der høres ikke noe godt ut i det hele tatt. Du fortjener mye bedre enn å bli behandlet sånn. Kanskje du rett og slett bare må stille et ultimatum; enten så blir han med til familievernskontoret så dere kan få litt hjelp og fungere som en familie, eller så må du tenke på hva som er det beste for deg og barna å gå fra han? Er jo lettere å si enn å gjøre, men du kan jo ikke ha det sånn.

 

[Fantomet]

Off.. Det der høres ikke noe godt ut i det hele tatt. Du fortjener mye bedre enn å bli behandlet sånn. Kanskje du rett og slett bare må stille et ultimatum; enten så blir han med til familievernskontoret så dere kan få litt hjelp og fungere som en familie, eller så må du tenke på hva som er det beste for deg og barna å gå fra han? Er jo lettere å si enn å gjøre, men du kan jo ikke ha det sånn.

Ja, er nesten på tur å dra... Men sliter med samvittigheten overfor ungene. Jeg ønsker så veldig gjerne at de har sin mor og sin far sammen, og at vi kan være en familie som før...

 

[Venessiela]

Ja, er nesten på tur å dra... Men sliter med samvittigheten overfor ungene. Jeg ønsker så veldig gjerne at de har sin mor og sin far sammen, og at vi kan være en familie som før...

Det forstår jeg godt, men om han ikke er villig til familieterapi eller noen endring så vil det jo aldri kunne bli som før. Og hva om han plutselig begynner å prate slik til deg foran barna? Det er ikke bra for dem.

 

[*Nyperose*]

Hvis han plutselig ble sånn og ikke gradvis så høres det nesten ut som om der har skjedd noe?!?


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[LoveMyMiracle]

Uff for en lei situasjon :/ Hva med å skrive et utfyllende "brev" til han? Da får du det ned og han kan lese det uten "mas". Ta med deg ungene ut, og be han pent om å lese brevet, også se hva slags reaksjon som kommer. Jeg har erfart med min egen mann at for at han sksl forstå så må det være svart på hvitt
Uansett hva du gjør, så ønsker jeg deg lykke til. Sender og over en god klem

 

[MaiTjohei]

Har vært i lignende situasjon. Etter noen måneder orket jeg ikke mer, og sa jeg ville bryte forholdet. Jeg prøvde å slutte å stresse med å hele tiden få bekreftelse eller hint på at han ville ha meg.

Etter jeg gjorde det slutt, begynte han å søke kontakt. Virket sjalu om jeg skulle ting, tekstet meg masse, kom på besøk for å være sammen med meg og sønnen osv. Vi ble sammen igjen ca et halvt år etter, og det har vært bra siden.

Mannen her trengte iallefall å få opp øynene for hva som er viktig og at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på andre siden.

Mulig det er noe sånt mannen din trenger også. Jeg vil uansett råde deg til å ta litt tid fra hverandre. Slik det er nå går det jo ikke an å leve sammen. Håper dere tar tak i det, og finner ut av noen. Vet hvor vondt det er å leve med noen som er helt uinteressert :/

 

[Applepie]

Hvis du hadde mulighet til å bo et annet sted, eks familie så ville jeg dratt. Hvis ikke, hadde jeg pent bedt han flytte ut for det ødelegger jo for barna også at du konstant er lei deg?! Han trenger en pause og det gjør du! Lykke til!

 

[Kakedeig]

Jeg hadde skrevet et langt brev, og tatt med meg barna på en liten "ferie" hos besteforeldre eller annen familie/venner dersom det er en sjanse.
Hvis han ikke er villig til å snakke med det eller gjøre noe, så trenger dere gjerne en liten pause fra hverandre og tenke litt, uten at det går ut over barna. For de oppfatter mer enn man tror, og de har det ikke godt når ikke foreldrene har det godt!

Masse lykke til i alle fall, håper det ordner seg!

 

[Mirell]

Det jeg kommer til å si nå kommer til å svi litt. Men dog. Jeg snakker rett fra levera :-S

Noen ganger er det faktisk BEST for barna at foreldrene skiller lag. Når forholdet mellom mor og far blir så ille at det ikke er levlig hjemme lenger. Barna skjønner så mye mer enn det vi tror. Å selv om de ikke forstår de store ordene, kjenner de vibbene når mor eller far har det vondt.

Jeg tror at dere alle kanskje trenger en pause. Noen foreslår at du tar med deg barna og drar på en liten ferie. En god ide. Men vet ikke om det blir "lenge" nok for at han skal skjønne poenget. Men. Det er verd ett forsøk.

På den litt lysere siden:
Jeg vet on hvertfall 3 par som har tatt ut separasjon i "kjærlighetsløse" ekteskap. Som har funnet tilbake. Kanskje han trenger en støkk.

Håper det ordner seg for deg!
Lykke til og sender med en trøste klem til deg.

 

[Mrs. Lynch]

Det høres utrolig vondt ut

 

[Fru.Maja]

Familieterapi!!!!!!!

 

[Knerten07]

Først vil jeg bare sende deg en stor klem . Fryktelig vond situasjon dere har havnet i, men samtidig må jeg si det er godt han har vett nok til ikke å oppføre seg så dårlig overfor deg når barna er tilstede. Barn tar lett etter foreldrene og deres oppførsel. Det beste rådet etter min mening er å kreve at han blir med på samtale på Familievernkontoret. Om dere skal redde forholdet, tror jeg det er helt nødvendig at dere får hjelp av en utenforstående som kan være med å sortere tankene deres. Dernest høres det ut som en god idé at dere får litt tid fra hverandre. Har du familie i nærheten som du kan bo hos for en periode? Ta med deg barna og få en pustepause. Skriver mer senere. Må ut for å følge minimannen til skolen.

Din kjære behandler deg respektløst og det skal du ikke akseptere! Ingen fortjener å bli snakket til på en stygg måte og kjeftet på uten grunn. Skjønner godt at du blir nedfor av situasjonen. Om han ikke vil være med på Familievernkontoret, hva tenker han dere skal gjøre da? La det skure og gå? Det skal du ikke akseptere. Dere er to om det og dere har barn. Om dere skulle gå fra hverandre må dere uansett til mekling på Familievernkontoret, men det må da være mye bedre å ta en samtale der nå, for om mulig å hindre brudd tenker jeg.

Håper dere klarer å løse dette!

 

[Chamonix]

Tror jeg hadde krevd at enten ble han med på familievernkontoret ellers hadde jeg flyttet. Han burde jo være interessert i å fikse dette han og. Utrolig respektløst å oppføre seg slik mot deg, og helt uakseptabelt syns jeg. Tror også jeg hadde tatt med unga på en liten "ferie" hvis muligheten er der

 

[Trollveitja]

Min første tanke var: hva har skjedd som gjør at han endrer adferd så drastisk?

Har du prøvd å spørre hvorfor han oppfører seg annerledes ovenfor deg, også forklare hva det gjør med deg? Det beste i en så presset situasjon er å få inn noen utenforstående til å holde nivået nede og gjøre ting litt skriftlig.

Du kan jo også spørre om han synes at det er greit å behandle deg slik, eventuellt hvordan han ville tatt det hvis du gjorde alt det mot han uten noen forklaring. Men jeg er ikke noen ekspert på samliv, jeg har bare tatt med meg fra mitt eget. Og min erfaring sier at man ikke endrer seg slik uten grunn.. Det høres ut som at han trenger grunner til å være sint på deg, som er et symptom på dårlig samvittighet..

 

[-Nymphadora-]

Det høres ut som en veldig brutal oppførsel!!!
Har det skjedd gradvis eller plutselig over natten? Uansett så er ikke slikt akseptabelt i et forhold.
Prøv å snakke med han om det.
Tror faktisk jeg ikke hadde nølt et sekund med å forlate en slik mann.