Miste ett kjæledyr?

[Agnete]

Vi tok en avgjørelse om at vår firbeinte venn skulle få slippe.
Det var mye med hunden, men angsten til hunden var verst.
Jeg sliter med avgjørelsen vi tok, jeg føler i ettertid at den var feil, at hunden var fornøyd med tilværelsen sin. Jeg gråter ofte over tapet av hunden vår og har dårlig samvittighet fordi vi tok en slik avgjørelse.
Dyrlegen sa til oss at det var det riktige av oss, men det hjelper ikke meg å høre det. Jeg savner min venn enormt. Flere som har tatt en slik vanskelig avgjørelse? Hvordan kom dere videre i sorgen og falt til ro med at dette var riktig?

 

[Mamsemoms]

Vi måtte avlive katten vår da han var 15 år. Han hadde en mageinfeksjon og sår som ikke ville gro i rumpa. Da legen kom hjem til oss følte jeg katten hadde det godt så jeg spurte han flere ganger om det var rett. Han sa at katten tydelig viste at han hadde smerter, han malte hele tiden for å roe seg ned. Akkurat i det han satte sprøyta kjente jeg på at dette ikke er rett, jeg bestemmer ikke over dette livet og legen måtte igjen snakke fornuft i meg. Jeg angret ikke etterpå når jeg så hvor fredfull han ble. Helt tydelig at han hadde hatt det vondt de siste mnd. Jeg savner han veldig men tror vi tok det rette valget.

 

[Orly]

Klem til deg! Det er et helt forferdelig valg å ta.
Vi måtte avlive den ene katten vår i april i år, og får tårer i øynene bare av å skrive om det. Hun hadde blitt påkjørt tre uker tidligere, og brekt ryggen fire steder. Tok henne med til dyrlegen da vi fant henne, og dyrlegen mente dette kunne gå bra. Så vi prøvde. Hadde henne i et hundebur, ga henne medisiner og smertestillende mange ganger om dagen (og natta), sjekket om hun pustet osv.
Tre uker gikk, og hun ble gradvis bedre. Klarte å gå og ville kose og leke. Så skulle vi ha henne til dyrlegen igjen for ny sjekk. Viste seg da at hun hadde et brudd til som de ikke hadde sett første gang. Helt i haleroten, og hun kunne visst aldri klare å klatre eller noe igjen. Var for langt oppe til at vi kunne amputere og. Så dyrlegen mente vi måtte avlive. Jeg var alene hos dyrlegen, og det var helt forferdelig!! Hadde trodd det skulle gå fint, var utslitt etter tre uker intensiv pleie, og så var det bare slutt.
Var i tillegg veldig ille når de la henne i narkose for å ta røntgen, for hun protesterte veldig og ville ikke sovne. Akkurat som om hun skjønte at hun ikke skulle våkne igjen.
Har sørget dypt og lenge over den lille krabaten, selv om det "bare var en katt ", som folk gjerne sier. Jeg vet at det var det rette å avlive henne. For det første fordi dyrlegen anbefalte det. Selvsagt kan de også ta feil, men når de i utgangspunktet rådet oss til å gi henne en sjanse, så tror jeg de har ganske høy terskel for å anbefale avliving.
Nå skulle jeg jo selvsagt ønske at vi hadde avlivet henne med en gang, så hadde hun sluppet de tre siste ukene av sitt liv i bur og med store smerter. Det er noe av det verste.
Så jeg tror dere gjorde det beste. Hunden deres hadde ikke blitt bedre, snarere tvert i mot. Livskvaliteten dens hadde blitt redusert til så og si ingenting, og den hadde til slutt blitt en "byrde", og det hadde den også merka. Jeg tror dere tok det rette valget. At du enda sørger og tviler, betyr bare at du var veldig glad i hunden - og det vil igjen si at den hadde et kjempe fint liv. Du ga den det beste livet den kunne få!

 

[Piksi]

Vi har avlivet flere hunder gjennom årene, og det hjalp meg å si at de har det bedre av å få slippe. Selv om det var tungt for oss

 

[Fab4]

Katten min ble nylig påkjørt. Fikk åpent og komplisert brudd. Dyrlegen anbefalte avliving. Jeg følte st det ikke var rett, og spurte om det var andre alternativ. Dyrlegen ville sjekke med en kirurg de samarbeidet med. Hun mente at vi kunne forsøke operasjon. Det ble tøft og vondt, men jeg kjenner at katten er takknemlig over livet. Dyrlegen er fornøyd over framgangen så langt, så nå håper jeg at pusen snart klarer å gå skikkelig igjen.
PS! Anbefaler dere å forsikre dyrene deres, det skulle jeg ha gjort.... Dette ble DYRT!

 

[Orly]

Katten min ble nylig påkjørt. Fikk åpent og komplisert brudd. Dyrlegen anbefalte avliving. Jeg følte st det ikke var rett, og spurte om det var andre alternativ. Dyrlegen ville sjekke med en kirurg de samarbeidet med. Hun mente at vi kunne forsøke operasjon. Det ble tøft og vondt, men jeg kjenner at katten er takknemlig over livet. Dyrlegen er fornøyd over framgangen så langt, så nå håper jeg at pusen snart klarer å gå skikkelig igjen.
PS! Anbefaler dere å forsikre dyrene deres, det skulle jeg ha gjort.... Dette ble DYRT!

Samme her, skulle virkelig ønske hun var forsikra. Gikk på en smell økonomisk da ja, men man kan jo ikke la være å gjøre det man kan heller.

 

[Sylvanas]

Vi måtte avlive hunden vår fordi stressnivået hans var skyhøyt. Han sutret hele tiden på slutten, og fant aldri roen. Alt var stressende for han, fra å gå tur til å få mat til å kose i sengen vår. Han pleide å elske å kose i sengen vår. Kom vi bort i han på tur kunne han snappe etter oss. Vi kunne ikke hjelpe han. Vi hadde prøvd lenge, og han hadde blitt så bra. Men så måtte vi flytte og så var vi tilbake til start. Det skjedde et par-tre ganger. Det skal sies at han var blanding av to motstridende raser, og ble mishandlet som valp. Han ble aldri skikkelig sosialisert, og lærte aldri å stole på folk. Han stolte på oss, men vi så at han ikke hadde det bra lenger. Det er fælt å tenke på at vi avlivet han pga stress, men jeg vet at vi ikke hadde valget. Han led, og ingenting vi gjorde hjalp. Vi prøvde ut dap, og søkte hjelp hos trener. Det er over 4 år siden, men jeg tenker på det enda. Lurer på om vi kunne ha gjort noe annerledes, var vi en del av problemet, hadde ting endret seg om vi ga det mer tid? Jeg vet ikke. Men jeg vet at vi jobbet hardt i flere år, og satte våre egne liv på vent for hunden. Vi gjorde det vi kunne med de ressursene vi hadde da.

 

[Agnete]

Katten min ble nylig påkjørt. Fikk åpent og komplisert brudd. Dyrlegen anbefalte avliving. Jeg følte st det ikke var rett, og spurte om det var andre alternativ. Dyrlegen ville sjekke med en kirurg de samarbeidet med. Hun mente at vi kunne forsøke operasjon. Det ble tøft og vondt, men jeg kjenner at katten er takknemlig over livet. Dyrlegen er fornøyd over framgangen så langt, så nå håper jeg at pusen snart klarer å gå skikkelig igjen.
PS! Anbefaler dere å forsikre dyrene deres, det skulle jeg ha gjort.... Dette ble DYRT!

Forsikring er viktig ja, det har vi alltid hatt. Dessverre hjalp det lite mot psyken til hunden vår.

 

[Agnete]

Takk for svar dere! Godt å høre man ikke er alene om å føle det slik.
Man blir jo så enormt glad i dyrene sine og det er utrolig vondt å miste bestevennen sin

 

[K+N=ML]

Vi måtte avlive hunden vår når han bare 8 måneder. Han fikk feil mat fra oppdrettern og dette ble oppdaget når han var 4 måneder. Han fikk også epleppsi. Og fikk etterhvert så store mage smerter, at han måtte avlives. Det var noe av det tyngste vi har gjort, for han var så spesiell for oss. Men vi var veldig enige om at han ikke skulle lide mer enn nødvendig.

 

[nøttelitenitreet]

Vi måtte avlive hunden vår for 3,5 år siden. Når vi fikk ham var han en tynn, redd og stresset fyr på 3 år som hadde blitt mishandlet. Når vi endelig fikk trent ham til å bli en fin hund etter ett års tid, fikk han kreft. Det så ut som det gikk fort, men dyrlegen sa at han måtte ha hatt så vondt så lenge at det var et under at han var så snill på slutten. Han fikk 5% sjanse for å bli frisk, så da lot vi ham slippe. Det var grusomt, men vi forsonet oss med at det var det beste for ham.

 

[VictoriaH]

Så trist å lese om at dere måtte ta et slikt valg, men det er dessverre en del av å være hundeeier, og ansvarlig generelt. Personlig har jeg alltid tenkt at den dagen hunden vår ikke har noen livsglede lenger, har flere dårlige enn gode dager og "fortjener" bedre enn det livet han har, så skal ha slippe. ER et hardt valg, men når det har gått litt tid og du får det litt på avstand, vil du fort se at valget var riktig

 

[Salvia]

Den første hunden jeg hadde måtte jeg avlive pga leversvikt etter 10 år. Det var en enkel avgjørelse, hun ble skikkelig dårlig. Fungerte i et par mnd på medisiner, så sluttet de å virke, da var det beste å la henne slippe. Fryktelig trist, men hun hadde det ikke bra.

Nå sliter jeg veldig med om jeg skal avlive den eldste vi har hjemme. Hun løp på vått og glatt gress i fjor høst, skled og gikk omkull. Hylte som jeg aldri har hørt henne hyle før, og mistet kontrollen over bakbena i to uker etterpå. Sakte men sikkert kom hun seg, og kunne begynne å gå igjen, men hun har ikke kontroll over tarmen og gjør fra seg mange ganger om dagen. Nesten alltid inne. Når det skjer i hundesengen pakker hun det inn i teppene, slik at det blir møkk over alt og jeg vasker tepper nesten daglig.
Nå har det gått et år, jeg har betalt en formue for røntgen, fysioterapi, vanntredemølle +++, men hun blir ikke bedre. Hun sliter ut kroppen sin ved å gå så skjevt som hun gjør, og hun sliter ut meg ved å gjøre fra seg over alt. Det går utover de to andre hundene og, siden de alle blir liggende mye i gangen for å begrense sølet. Turene blir veldig korte, siden vi ikke kan gå lengre enn det hun klarer, og de to andre blir frustrerte. I tillegg venter vi en ny baby til våren. Jeg klarer ikke å si om hun har vondt eller ikke, men hun kan ikke ha det godt når hun feilbelaster kroppen som hun gjør.
Samvittigheten gnager, det blir bare kjefting og irritasjon, men hun er alltid like glad når jeg kommer hjem og når vi skal på tur. Jeg føler at å avlive henne nå til en viss grad blir for min egen bekvemmelighet.

 

[Agnete]

Så trist å lese om at dere måtte ta et slikt valg, men det er dessverre en del av å være hundeeier, og ansvarlig generelt. Personlig har jeg alltid tenkt at den dagen hunden vår ikke har noen livsglede lenger, har flere dårlige enn gode dager og "fortjener" bedre enn det livet han har, så skal ha slippe. ER et hardt valg, men når det har gått litt tid og du får det litt på avstand, vil du fort se at valget var riktig

Jeg føler avgjørelsen hadde vært mye lettere om jeg "så" at hunden ikke hadde det bra om du skjønner. Om det har kreft, nyresvikt osv.
Nå var det psyken og etter en stund på antidepressiva begynte jeg å tenke hva driver jeg med nå?Gjorde jeg det for min eller hunden sin del.
Jeg vet fortsatt ikke svaret og jeg sliter med at kanskje hunden hadde det bra selv om tilstanden var slik.

 

[Agnete]

Den første hunden jeg hadde måtte jeg avlive pga leversvikt etter 10 år. Det var en enkel avgjørelse, hun ble skikkelig dårlig. Fungerte i et par mnd på medisiner, så sluttet de å virke, da var det beste å la henne slippe. Fryktelig trist, men hun hadde det ikke bra.

Nå sliter jeg veldig med om jeg skal avlive den eldste vi har hjemme. Hun løp på vått og glatt gress i fjor høst, skled og gikk omkull. Hylte som jeg aldri har hørt henne hyle før, og mistet kontrollen over bakbena i to uker etterpå. Sakte men sikkert kom hun seg, og kunne begynne å gå igjen, men hun har ikke kontroll over tarmen og gjør fra seg mange ganger om dagen. Nesten alltid inne. Når det skjer i hundesengen pakker hun det inn i teppene, slik at det blir møkk over alt og jeg vasker tepper nesten daglig.
Nå har det gått et år, jeg har betalt en formue for røntgen, fysioterapi, vanntredemølle +++, men hun blir ikke bedre. Hun sliter ut kroppen sin ved å gå så skjevt som hun gjør, og hun sliter ut meg ved å gjøre fra seg over alt. Det går utover de to andre hundene og, siden de alle blir liggende mye i gangen for å begrense sølet. Turene blir veldig korte, siden vi ikke kan gå lengre enn det hun klarer, og de to andre blir frustrerte. I tillegg venter vi en ny baby til våren. Jeg klarer ikke å si om hun har vondt eller ikke, men hun kan ikke ha det godt når hun feilbelaster kroppen som hun gjør.
Samvittigheten gnager, det blir bare kjefting og irritasjon, men hun er alltid like glad når jeg kommer hjem og når vi skal på tur. Jeg føler at å avlive henne nå til en viss grad blir for min egen bekvemmelighet.

Du har de samme tankene som jeg hadde/har, vi tok avgjørelsen og i dag sitter jeg fortsatt å lurer på om det var rett for hunden. Og det er vondt
Håper du klarer å slå deg til ro med den avgjørelsen du tar

 

[Chica]

Måtte ta hesten som bare ble 2,5 år. Etter utallige forsøk med div medisiner og undersøkelser, opphold på vet.høyskolen og enda mer prøver og medisiner fikk vi beskjed om at vi kunne avlive, eller bare la han gå der å ha det bra på sommer (tålte kun friskt gress) og dårlig ellers. Han begynte å bli sint pga av alle smerte så han lot jeg gå med god samvittighet! Og ja, tanker har kommet i ettertid, men man kan ikke la seg tvile for mye på seg selv! Vi måtte også ta gamle katta for en stund siden, og han hadde det aldri vært noe med. Så når han begynte å bli sint og fikk en veldig endret adferd osv, så var ikke valget om å la han gå vanskelig.
Det som derimot var vanskelig var å få svigers til å innse at bikkja der enten måtte tas, eller gies et forsøk på å bytte hjem. Vi sa vi kunne prøve å ta hu, men han endte med å ta hu etter vell og lenge, mye om og men.. Hu ble brått veldig nervøs for alle lyder i huset, lyder ute, stakk av, brøt seg ut, gjorde ifra seg inne, sint nå og da og stivna av lange turer. Vet fant aldri noe feil på hun, så ingen veit helt hva som var. Annet enn at vi tror svigers ble solgt en hund som ikke sto i stil med tidligere eiers opplysninger.

Stol på dere selv, se dyret og dets behov først før deres egne følelser! Men føler med deg/dere!

 

[Fab4]

Samme her, skulle virkelig ønske hun var forsikra. Gikk på en smell økonomisk da ja, men man kan jo ikke la være å gjøre det man kan heller.

28000kr er gått med sålangt...

 

[Orly]

28000kr er gått med sålangt...

Vi har ikke turt å regne på det, men er nok i der sjiktet vi og. Var veldig ubeleilig med en student og en sykemeldt. Så nå blir alle dyr forsikra her i gården!

 

[Fab4]

Vi har ikke turt å regne på det, men er nok i der sjiktet vi og. Var veldig ubeleilig med en student og en sykemeldt. Så nå blir alle dyr forsikra her i gården!

Fornuftig!
Første dyrlegen kostet litt over 2000, operasjon og innleggelse hos neste dyrlege kom på 26000. Så kommer medisin og spesialmat. I dag skal vi til kontroll.

 

[VictoriaH]

Ludvig har vel kostet meg rundt 10.000 bare så langt denne måneden hvor rundt 7.000 er uforutsette utgifter..