Har knaska de Cytotec-tablettene siden tirsdag. Fikk en del smerter, pluss litt blødning, etter første pille. Etter de neste merka jeg iiiingenting. Var på kontroll i går, og de kunne se at selv om det ikke blødde mye, så minka "det inni livmora". Heldigvis. Grunnen til at jeg ikke fikk piller vaginalt var visst fordi jeg selv hadde begynt å abortere, da brukte det holde å gi tabletter som skulle svelges.
Etter undersøkelsen derimot bygde det seg mer og mer opp, og i går kveld ble det 1,5 time hvor det tok heeeelt av. Fikk rier, og de ga meg ikke pause, fikk knapt puste... Plutselig forstod jeg litt hva en fødsel kunne innebære. Jeg brølte, jeg pusta, jeg gråt, og hadde en type smerter jeg aldri før har hatt. Kroppen tok over, jeg måte bare henge med. Ringte kameraten min, som heiv seg i en taxi. Kunne ikke være alene i den tilstanden jeg var. Blødde mye og. Det varte ikke lenge, men var veldig intenst.
Nå, er jeg roligere. Tror og håper hele graviditeten er ute, så jeg slipper gjøre mer inngripende tiltak på kontroll neste uke. Stolt av kroppen min, at den jobba så godt i går kveld. Sliten, så utrolig sliten, men ser fremover
Jeg tror det kommer en del psykiske reaksjoner nå i ettertid, men det er vel også helt naturlig. Tror jeg har verktøyene til å takle de.. Verktøy, pluss fine folk rundt meg
