Missed abortion i uke 12

Skulleblimor

Andre møte med forumet
Skulle på svangerskapskontroll i uke 12. Hadde spottet litt i forkant, men med lett hyperemesis var ingen redde for at noe var galt. Lege tok ultralyd for se til at alt var bra. Etter en stund i stillhet sa hun at det ikke fantes foster, og at det muligens hadde dødd for en stund siden. Jeg fikk se bildet. Tom livmor. Babyen min var borte. Hvordan takler man sånt? Føles som om hele verden forventer at jeg fortsetter som før.
 
Huff sånn er vondt ta en dag omgangen og tiltatt deg å sørge
 
Åh, føler med deg! Da jeg mistet i uke 11 i sommer hadde jeg noen dager igjen av ferien og det var godt for det ble mye grining i starten. Tillat deg å kjenne på alle følelsene, så vil det gå bedre etter hvert. Håper du også har noen du kan snakke med. Legen min var fin og sa jeg bare måtte komme hvis jeg ville ha noen å snakke med, men for meg funket det å bruke samboeren. Husk at kommunene også har rask psykisk helsehjelp som er gratis, hvis du skulle trenge noen å snakke med. Husk å ta vare på deg selv nå❤️
 
Så utrolig vondt å lese, kjære deg! ❤ Hadde nylig en BO som ble oppdaget i uke 8, bekreftet i uke 9. Det er fryktelig vondt og en sorg for den som står i det. Tillat deg selv å sørge, gråte, være sint - rett og slett ha de følelsene som kommer. Ikke la noen bagatellisere det du føler på. Dette er vondt og ubegripelig for den som mister ❤ Sender deg en stor klem, jeg ❤
 
Skulle på svangerskapskontroll i uke 12. Hadde spottet litt i forkant, men med lett hyperemesis var ingen redde for at noe var galt. Lege tok ultralyd for se til at alt var bra. Etter en stund i stillhet sa hun at det ikke fantes foster, og at det muligens hadde dødd for en stund siden. Jeg fikk se bildet. Tom livmor. Babyen min var borte. Hvordan takler man sånt? Føles som om hele verden forventer at jeg fortsetter som før.

så utrolig vond beskjed å få :(
Jeg opplevde det samme i starten av uke 13 for flere år siden. Hadde som deg da spottet litt i forkant, men alt hadde vært normalt før dette så der var litt av et sjokk.

Mange i dine omgivelser vil kanskje tro at dette er noe man skal riste av seg på en liten dag. Kommenterer som at det er så vanlig, den og den tanten har opplevd det samme, det betyr at kroppen «ordner opp», barnet var sikkert ikke frisk osv. kommer gjerne fra et sted hvor de er godt ment. Men selv opplevde jeg å få disse kommentarene alt for tidlig. Man hadde kanskje heller trengt «Fy søren så urettferdig. Jeg er skikkelig lei meg på dine vegne»
Spontanabort er en sorg og hvor stor den er for deg pg hvor lenge du behøver p være nedfor kan egentlig ikke andre mene noe om. Men så gjør de det likevel. Kanskje har de aldri vært i dine sko pg mangler forutsetningene for å forstå hva du går gjennom eller så er det gått så mange år at de helt har glemt hvordan det var.

Finn dem rundt deg som kan gi støtte fremfor å bagatellisere det du opplever, og aksepter de tunge dagene og stundene. Det vil bli bedre, det kan jeg love deg, men det er dessverre ikke gjort i en håndvending. 12 ukers svangerskap høres kort ut for noen som ikke har gått gjennom dette selv, men det er flere måneder hvor du har levd med tanker og kjærlighet til spiren stort sett til alle tider i døgnet. Tapet av det som skulle h blitt et barn, er som regel ikke bare tapet av det du hadde i 12 uker men også alt det du ikke fikk. Det er også tapet av hele drømmen om å få oppleve å bli mamma, spesielt om du ikke har barn fra før..

Noen kan finne bearbeidelse i å skrive et avskjedsbrev til spiren eller ha et eget lys til minne om den lille. Det er lov p gråte og å være lei seg for alt mulig, og det er helt naturlig med veeldig svingende humør de første ukene etterpå. Man snakker om barseltårer etter en fødsel, og det er akkurat det samme som skjer etter en abort når hormonene skal gå fra gravid til ikke gravid. Det kan være en ekstrem Berg og dalbane følelsesmessig, og svært få snakker om det. Jeg fikk ikke noe informasjon da jeg mistet om dette for eksempel, og om man har noen psykisk oppfølging i etterkant hos for eksempel fastlegen er veldig varierende.

Jeg er helt sikker på at du skal få oppleve et vellykket svangerskap igjen og å bli mamma, selv om det kanskje virker mer uoppnåelig nå enn før. Sender en stor klem ❤️❤️❤️
 
Åh, føler med deg! Da jeg mistet i uke 11 i sommer hadde jeg noen dager igjen av ferien og det var godt for det ble mye grining i starten. Tillat deg å kjenne på alle følelsene, så vil det gå bedre etter hvert. Håper du også har noen du kan snakke med. Legen min var fin og sa jeg bare måtte komme hvis jeg ville ha noen å snakke med, men for meg funket det å bruke samboeren. Husk at kommunene også har rask psykisk helsehjelp som er gratis, hvis du skulle trenge noen å snakke med. Husk å ta vare på deg selv nå❤️

❤ Takk for godt svar. Første gangen jeg skriver i forum, så syntes dette var veldig skummelt Er så fint å kjenne på at andre er i samme båt! Det å miste er så utrolig vondt, og barnet var så veldig ønsket. Hvor lang tid tok det før du var tilbake i jobb?
 
så utrolig vond beskjed å få :(
Jeg opplevde det samme i starten av uke 13 for flere år siden. Hadde som deg da spottet litt i forkant, men alt hadde vært normalt før dette så der var litt av et sjokk.

Mange i dine omgivelser vil kanskje tro at dette er noe man skal riste av seg på en liten dag. Kommenterer som at det er så vanlig, den og den tanten har opplevd det samme, det betyr at kroppen «ordner opp», barnet var sikkert ikke frisk osv. kommer gjerne fra et sted hvor de er godt ment. Men selv opplevde jeg å få disse kommentarene alt for tidlig. Man hadde kanskje heller trengt «Fy søren så urettferdig. Jeg er skikkelig lei meg på dine vegne»
Spontanabort er en sorg og hvor stor den er for deg pg hvor lenge du behøver p være nedfor kan egentlig ikke andre mene noe om. Men så gjør de det likevel. Kanskje har de aldri vært i dine sko pg mangler forutsetningene for å forstå hva du går gjennom eller så er det gått så mange år at de helt har glemt hvordan det var.

Finn dem rundt deg som kan gi støtte fremfor å bagatellisere det du opplever, og aksepter de tunge dagene og stundene. Det vil bli bedre, det kan jeg love deg, men det er dessverre ikke gjort i en håndvending. 12 ukers svangerskap høres kort ut for noen som ikke har gått gjennom dette selv, men det er flere måneder hvor du har levd med tanker og kjærlighet til spiren stort sett til alle tider i døgnet. Tapet av det som skulle h blitt et barn, er som regel ikke bare tapet av det du hadde i 12 uker men også alt det du ikke fikk. Det er også tapet av hele drømmen om å få oppleve å bli mamma, spesielt om du ikke har barn fra før..

Noen kan finne bearbeidelse i å skrive et avskjedsbrev til spiren eller ha et eget lys til minne om den lille. Det er lov p gråte og å være lei seg for alt mulig, og det er helt naturlig med veeldig svingende humør de første ukene etterpå. Man snakker om barseltårer etter en fødsel, og det er akkurat det samme som skjer etter en abort når hormonene skal gå fra gravid til ikke gravid. Det kan være en ekstrem Berg og dalbane følelsesmessig, og svært få snakker om det. Jeg fikk ikke noe informasjon da jeg mistet om dette for eksempel, og om man har noen psykisk oppfølging i etterkant hos for eksempel fastlegen er veldig varierende.

Jeg er helt sikker på at du skal få oppleve et vellykket svangerskap igjen og å bli mamma, selv om det kanskje virker mer uoppnåelig nå enn før. Sender en stor klem ❤️❤️❤️

Tusen takk ❤ Blir helt rørt av at du tar deg tid til å skrive. Det værste er akkurat det du beskricer - at folk bagatelliserer. Det gjør så vanvittig vondt, for dette var jo mitt barn. Min baby. Jeg fatter ikke hvordan folk kan ta lett på det.

Det er utfordrende å ta tiden man trenger, i allefall når det oppleves som verden forventer noe annet. Har i etterkan igjen blitt dykemeldt fordi jeg ikke takla dette så bra, men det føles merkelig det også.

Hvis du fikk barn etter du mistet, hvor lang tid tok det?

Igjen: tusen takk for fine hjelpsomme ord. Det hjelper i et litt sårt hjerte. ❤
 
Så utrolig vondt å lese, kjære deg! ❤ Hadde nylig en BO som ble oppdaget i uke 8, bekreftet i uke 9. Det er fryktelig vondt og en sorg for den som står i det. Tillat deg selv å sørge, gråte, være sint - rett og slett ha de følelsene som kommer. Ikke la noen bagatellisere det du føler på. Dette er vondt og ubegripelig for den som mister ❤ Sender deg en stor klem, jeg ❤

Tusen takk ❤ Sender den tilbake❤ Forstår liksom logikken i at det skjer, sånn rent fysiologisk, men ante ikke at dette kunne gjøre så vondt. Utrolig vanskelig å la smerten få plass, men du har nok rett i det du sier. Lykke til med neste, hvis dere skal prøve på nytt!
 
❤ Takk for godt svar. Første gangen jeg skriver i forum, så syntes dette var veldig skummelt Er så fint å kjenne på at andre er i samme båt! Det å miste er så utrolig vondt, og barnet var så veldig ønsket. Hvor lang tid tok det før du var tilbake i jobb?


Jeg har funnet mye støtte i dette forumet, og opplever at folk er veldig støttende og gode.

Jeg hadde sa og hadde blødd en stund før jeg ble helt sikker. Ferien min sluttet 5 dager etter at jeg var helt sikker på at det var gått galt, og da begynte jeg på jobb. Hadde legetime hvor jeg fikk det bekreftet to dager etter jobb. Bilturen fra legetimen til jobb var tøff. Dette var midt i juli, det var rolig på jobb og kun meg og en kollega som var på jobb de første to ukene, så det gjorde nok at det gikk greit å begynne på jobb.. jeg er vanligvis ganske sosial på jobb, så om flere hadde vært på jobb hadde jeg nok knukket sammen og ikke klart å skjule hvordan jeg hadde det. Det var også tøft å ha møter den første tiden, men det gikk seg til.

Barnet var også veldig ønsket her, og vi har ingen barn fra før.

Sender deg en god klem
 
Skulle på svangerskapskontroll i uke 12. Hadde spottet litt i forkant, men med lett hyperemesis var ingen redde for at noe var galt. Lege tok ultralyd for se til at alt var bra. Etter en stund i stillhet sa hun at det ikke fantes foster, og at det muligens hadde dødd for en stund siden. Jeg fikk se bildet. Tom livmor. Babyen min var borte. Hvordan takler man sånt? Føles som om hele verden forventer at jeg fortsetter som før.

Stor klem til deg, det er grusomt :Heartred

Mager trøst akkurat nå, men det blir med tiden lettere. Føles ikke sånn akkurat nå, men sakte blir det lettere.

Jeg hadde en MA i uke 12 i november 2019, jeg var også veldig dårlig. Kom på ultralyd og der var det tomt.. 2 tomme fostersekker. De første 2 ukene var veldig tunge, og jeg gråt mye. Føltes så sinnsykt urettferdig.

Jeg var heldig å ble gravid 2 mnd etterpå, og nå sitter jeg her med en nydelig velskapt gutt på 3 mnd :Heartred

Krysser fingrene for at den neste spira sitter, masse lykke til :Heartred Ta tiden til hjelp!
 
Stor klem til deg, det er grusomt :Heartred

Mager trøst akkurat nå, men det blir med tiden lettere. Føles ikke sånn akkurat nå, men sakte blir det lettere.

Jeg hadde en MA i uke 12 i november 2019, jeg var også veldig dårlig. Kom på ultralyd og der var det tomt.. 2 tomme fostersekker. De første 2 ukene var veldig tunge, og jeg gråt mye. Føltes så sinnsykt urettferdig.

Jeg var heldig å ble gravid 2 mnd etterpå, og nå sitter jeg her med en nydelig velskapt gutt på 3 mnd :Heartred

Krysser fingrene for at den neste spira sitter, masse lykke til :Heartred Ta tiden til hjelp!


Gratulerer så mye ❤❤ Godt å høre at det ofte ender bra neste runde Fortsatt ikke fått syklusen i orden enda, føler at alt tar så uendelig lang tid Skulle så gjerne vært gravid igjen NÅ!
 
Gratulerer så mye ❤❤ Godt å høre at det ofte ender bra neste runde Fortsatt ikke fått syklusen i orden enda, føler at alt tar så uendelig lang tid Skulle så gjerne vært gravid igjen NÅ!

Skjønner hvordan du har det. Det eneste man vil er å være gravid igjen. Håper syklusen fort kommer i orden igjen :Heartred
 
Back
Topp