Minsten vil ikke sove alene...

[Mymlen]

De siste nettene har minsten våkna i 02:00-tiden og sovner ikke igjen. Har gitt melk på flaske, paracet tilfelle tenner klør, synger og til og med bysset. Han sovner etter alle disse tiltakene men problemet oppstår når jeg går ut av rommet. Han sover i det jeg går ut av rommet men kort tid etterpå (alt fra 5 min til 30 min) våkner han og begynner å gråte. Når jeg kommer inn og setter meg igjen blir han rolig og legger seg ned for å sove. Men når han har sovna og jeg går ut så skjer det samme hver gang.
Håper noen har tips til en trøtt mamma som har vært våken fra 02:00-06:00 de siste nettene.

 

[Lillehvitveis]

Det samme skjer her for tiden. Guttungen har sovet så godt lenge, fra 20.00 til 09.00.Men plutselig en natt våknet han, og det var som du beskriver. Han har våknet hver natt etter det (pågått kanskje 2 uker), til forskjellig tidspunkt hver gang. Er vi heldige sovner han når en av oss går inn til han og legger han ned og gir han bamsen og stryker litt på han. Men mange av gangene har han grått hysterisk når vi prøver å gå. Det eneste som har hjulpet er å ta han med i vår seng, for da får både han og vi litt mer sovetid, selvom det kan bli mye rulling frem og tilbake, spark, fekting osv, så sovner han til slutt mellom oss. Og han roer seg når han er sammen med oss, gråter ingenting når vi har han i vår seng.
I samme periode begynte han også å bli veldig avhengig av å være nær oss på dagtid, og trives best hvis vi begge er hjemme, og hvis en av oss sitter med han på gulvet og er tilgjengelig hele tiden. Han ble også veldig utålmodig i forhold til påkledning, bleieskift, matsituasjon osv. Jeg sjekket tilfeldigvis en app jeg har for å se om det kanskje er en utviklingsperiode rett rundt hjørnet. Og det er det jammen. Jeg leste om hva som skjer i denne perioden, hva som er utfordringene for de små, og jeg har nå mye mer forståelse for hvorfor han oppfører seg som han gjør.
Vi får bare være tålmodige, gi mye kos og kjærlighet, og være der litt ekstra for de nå som de trenger det som mest.
Håper dog at det går over snart, for det er ikke noe morsomt at han hylskriker midt på natten, og er tydelig både redd og trøtt. :-(

 

[Occiput]

Opplever veldig mye av det samme som Lillehvitveis skriver over. Vi har vært heldige med at han ikke har hatt sååå mange monsternetter, her merker vi det mest ved at han er blitt et lite helvete å legge på kvelden. Utviklingstrinn her også i følge denne appen.
Selvfølgelig er det slitsomt og føler med deg, men det er et lite lys i enden av tunnelen når flere av oss opplever det samme - da er det liksom «vanlig» [emoji28][emoji85]

 

[ønskebarn<3]

Har du prøvd å la døra hans stå litt åpen og ha på litt nattlys til han? Det hjelper iallefall her noen ganger

 

[Mymlen]

Har du prøvd å la døra hans stå litt åpen og ha på litt nattlys til han? Det hjelper iallefall her noen ganger

Vi har nattlys men hvis han ser at døra er åpen så reiser han seg opp for å prøve og se hva vi driver med siden vi sitter i stua som er rett utenfor rommet

 

[ønskebarn<3]

Vi har nattlys men hvis han ser at døra er åpen så reiser han seg opp for å prøve og se hva vi driver med siden vi sitter i stua som er rett utenfor rommet

Er han urolig da? Eller bare nysgjerrig?
Min står også å følger med litt av og til da jeg pleier å rydde på badet som er rett over gangen. Men han legger seg ned etterhvert som regel og sovner

 

[Jellyfish]

Ingen gode råd dessverre, samme greia her. Nekter å sovne, våkner med en gang vi prøver å snike oss ut, og roer seg egentlig bare når han sover med oss. Problemet er bare at da får ikke vi sove, og mannen er ikke til å være i hus med når han sover så dårlig. I kveld har jeg lagt meg på gjesterommet, og satser på at jeg tar nattskiftet de neste kveldene. Da får jeg evt. hente mini inn hit hvis det blir like mye greier i natt.

Han var syk rett før jul, og da ammet jeg så mye han ville. Det angrer jeg på nå, for nå leter han bare etter pupp når han våkner i tillegg

 

[Spikersnuppa]

Jeg har seng på hans soverom. Å ta ham i vår seng funker IKKE, da er han bare lys våken. Så nettene når han feks er syk ligger jeg i seng ved side av hans seng på hans rom.

Han får nærhet men ikke uvanen med å bli tatt opp. Mine barn har dog begge to helst villet ligge i egen seng, så vi har aldri hatt andre alternativer... (skulle gjerne samsovet en gang i blandt jeg da).

 

[Mymlen]

Er han urolig da? Eller bare nysgjerrig?
Min står også å følger med litt av og til da jeg pleier å rydde på badet som er rett over gangen. Men han legger seg ned etterhvert som regel og sovner

Han blir urolig med en gang nesten. Kan av og til bable litt men så går det over til gråt som bygger seg fort opp til hysteri.
Nå har det dog vært roligere periode igjen i det siste og det har dukket opp en ny tann så jeg tror nok det kan være årsaken til uronettene..

 

[Mymlen]

Ingen gode råd dessverre, samme greia her. Nekter å sovne, våkner med en gang vi prøver å snike oss ut, og roer seg egentlig bare når han sover med oss. Problemet er bare at da får ikke vi sove, og mannen er ikke til å være i hus med når han sover så dårlig. I kveld har jeg lagt meg på gjesterommet, og satser på at jeg tar nattskiftet de neste kveldene. Da får jeg evt. hente mini inn hit hvis det blir like mye greier i natt.

Han var syk rett før jul, og da ammet jeg så mye han ville. Det angrer jeg på nå, for nå leter han bare etter pupp når han våkner i tillegg

Kjenner igjen det med mannen [emoji85]! Her og blir han så furten og han gir opp med en gang på natta. «Må jo være nå galt med ungen» x) Prøver å fortelle at småbarnslivet desverre har noen bakdeler deriblant våkennetter. Men vi er jo enige om at det er noe som plager minsten når han har disse våkennettene. Og fellesnevnern har vært tenner. Var plutselig en ny tann på rekka her for to dager siden så dævi tror det er derfor han har plagdes på natta.
Jeg har og sovet på hans rom ved siden av senga hans og da sovnet han til slutt. Her så ville ikke minsten ha pupp lenger fra han var 6-7 mnd gammel så slipper det problemet i allefall. Vi pleier å trøste med flaske på natta hvis ingenting fungerer og det funker 90% av gangene

 

[Mymlen]

Jeg har seng på hans soverom. Å ta ham i vår seng funker IKKE, da er han bare lys våken. Så nettene når han feks er syk ligger jeg i seng ved side av hans seng på hans rom.

Han får nærhet men ikke uvanen med å bli tatt opp. Mine barn har dog begge to helst villet ligge i egen seng, så vi har aldri hatt andre alternativer... (skulle gjerne samsovet en gang i blandt jeg da).

Har sovet på madrass ved hans seng ei natt da ingenting virket og da sovna han omsider mens ham tviholdte på hånda mi mot nesen sin <3 Mammahjertet smelta jo med en gang igjen
Prøver å unngå å ta han inn i senga vår for å slippe den kampen hvis det plutselig skulle bli en uvane. Men går det over 3-4 timer uten hell har vi pleid å kapitulere til senga vår et par ganger Nå har det blitt roligere netter igjen og det har også dukket opp en tann til i munnen, så den er nok rota til alt vondt ;p