MINE MENINGER OM RELGION..

  • Trådstarter Trådstarter new louis
  • Opprettet Opprettet
N

new louis

Guest
Mange slike tråder her for tiden og de fleste ender desverre i drittslenging noe jeg syns er rart da alle hevder at de respekterer hverandre og hverandres tro.
Det er meg egentlig likegyldig om noen ser lyset  iform at hell og lykke i livet eller det seg være at de føler den aller helligste sitt nærvær langt inni hjerteroten.

Det finnes ikke 100 % bevis på at Gud finnes han er basert på tro og vi mennesker er laget for og tro på hva er så forskjelig noen tror på Gud andre på Big Bang. og noen som meg tror ikke på annet en av vi er mennesker på jorden... som av en eller annen grunn er kommet hit for og utrette en eneste ting og det er og være her. Noen er her lenge andre er her kort.
Noen yter verden godhet og andre yter verden bare vondt.
Men i mine øyne er man ikke her prisgitt av noen gud og man kan ikke klandre eller påberope skyld om noen faller fra eller annet vondt skjer.

Jeg har store problemer med og forstå mange relgioner og deres menneskesyn for sannheten er at mange troende er veldig selektive og dømmende . Dette kommer sterk frem i enkeltes svar og det sier egentlig sitt. Med det vil jeg og trekke frem at ikke troende er like ille vi tar frem tung skyts for og rakke ned på dem som velger en tro som veiledning i livet.

Det som skremmer meg personlig er hvor snevert tankegangen til mange troende er se på dem som kaster stein og roper allah og virkelig tror at de gjør det rette?
Se på dem som snur ryggen til dem som er "skittne" i guds øyne fordi de har barn uten og være gift ?
Jeg kunne vel holdt på i evigheten men hva er egentlig poenget?
Jeg har døpt mitt barn ikke fordi jeg er kristen men fordi det er tradisjon i familien og en flott fest rett og slett hyklersk av meg ja helt sikkert!! men mitt barn kan siden velge om hun vil tro på noe eller noen  jeg er like glad i henne hva hun en måtte velge.

Syns kansje vi skal tro på oss selv og vår evne til og være gode og til og vise kjærlighet til andre rundt oss dette ikke pga tro eller annet men rett og slett fordi vi velger og være gode.
Mang en syk jævel som påstår at de har tro men som er onde jeg velger og ikke tro men være god og være meg være snil og hjelpsom mot dem jeg er glad i.. tilogmed mot dem jeg ikke liker.

sånn mange ord og tanker fra meg ''
VEL BLÅST[:D]
 
ORIGINAL: new louis

Mange slike tråder her for tiden og de fleste ender desverre i drittslenging noe jeg syns er rart da alle hevder at de respekterer hverandre og hverandres tro.
Det er meg egentlig likegyldig om noen ser lyset  iform at hell og lykke i livet eller det seg være at de føler den aller helligste sitt nærvær langt inni hjerteroten.

Det finnes ikke 100 % bevis på at Gud finnes han er basert på tro og vi mennesker er laget for og tro på hva er så forskjelig noen tror på Gud andre på Big Bang. og noen som meg tror ikke på annet en av vi er mennesker på jorden... som av en eller annen grunn er kommet hit for og utrette en eneste ting og det er og være her. Noen er her lenge andre er her kort.
Noen yter verden godhet og andre yter verden bare vondt.
Men i mine øyne er man ikke her prisgitt av noen gud og man kan ikke klandre eller påberope skyld om noen faller fra.

Jeg har store problemer med og forstå mange relgioner og deres menneskesyn for sannheten er at de fleste troende er veldig selektive og dømmende . Dette kommer sterk frem i enkeltes svar og det sier egentlig sitt. Med det vil jeg og trekke frem at ikke troende er like ille vi tar frem tung skyts for og rakke ned på dem som velger en tro som veiledning i livet.

Det sm skremmer meg personlig er hvor snever tankegang mange troende er se på dem som kaster stein og roper allah og virkelig tror at de gjor det rette?
Se på dem som snur rygen til dem som er "skittne" i guds øyne fordi de har barn uten og være gift ?
Jeg kunne vel holdt på i evigheten men hva er egentlig poenget?
Jeg har døpt mitt barn ikke fordi jeg er kristen men fordi det er tradisjon i familien og en flott fest rett og slett hyklersk av meg ja helt sikkert!! men mitt barn kan siden velge om hun vil tro på noe eller noen  jeg er like glad i henne hva hun en måtte velge.

Syns kansje vi skal tro på oss selv og vår evne til og være gode og til og vise kjærlighet til andre rundt oss dette ikke pga tro eller annet men rett og slett fordi vi velger og være gode.
Mang en syk jævel som påstår at de har tro men e ond jeg velger og ikke tro men være god være meg være snil og hjelpsom mot dem jeg er glad i.. tilogmed mot dem jeg ikke liker.

sånn mange ord og tanker fra meg ''
VEL BLÅST[:D]


Ikke ofte jeg er enig med deg, men dette var veldig bra skrevet [:)]
 
Godt skrevet.
 
 
 
 
orket ikke svare i den andre tråden den var blitt så gjennomsyret[:-]
 
ni
ORIGINAL: new louis

Mange slike tråder her for tiden og de fleste ender desverre i drittslenging noe jeg syns er rart da alle hevder at de respekterer hverandre og hverandres tro.
Det er meg egentlig likegyldig om noen ser lyset  iform at hell og lykke i livet eller det seg være at de føler den aller helligste sitt nærvær langt inni hjerteroten.

Det finnes ikke 100 % bevis på at Gud finnes han er basert på tro og vi mennesker er laget for og tro på hva er så forskjelig noen tror på Gud andre på Big Bang. og noen som meg tror ikke på annet en av vi er mennesker på jorden... som av en eller annen grunn er kommet hit for og utrette en eneste ting og det er og være her. Noen er her lenge andre er her kort.
Noen yter verden godhet og andre yter verden bare vondt.
Men i mine øyne er man ikke her prisgitt av noen gud og man kan ikke klandre eller påberope skyld om noen faller fra eller annet vondt skjer.

Jeg har store problemer med og forstå mange relgioner og deres menneskesyn for sannheten er at mange troende er veldig selektive og dømmende . Dette kommer sterk frem i enkeltes svar og det sier egentlig sitt. Med det vil jeg og trekke frem at ikke troende er like ille vi tar frem tung skyts for og rakke ned på dem som velger en tro som veiledning i livet.

Det som skremmer meg personlig er hvor snevert tankegangen til mange troende er se på dem som kaster stein og roper allah og virkelig tror at de gjør det rette?
Se på dem som snur ryggen til dem som er "skittne" i guds øyne fordi de har barn uten og være gift ?
Jeg kunne vel holdt på i evigheten men hva er egentlig poenget?
Jeg har døpt mitt barn ikke fordi jeg er kristen men fordi det er tradisjon i familien og en flott fest rett og slett hyklersk av meg ja helt sikkert!! men mitt barn kan siden velge om hun vil tro på noe eller noen  jeg er like glad i henne hva hun en måtte velge.

Syns kansje vi skal tro på oss selv og vår evne til og være gode og til og vise kjærlighet til andre rundt oss dette ikke pga tro eller annet men rett og slett fordi vi velger og være gode.
Mang en syk jævel som påstår at de har tro men som er onde jeg velger og ikke tro men være god og være meg være snil og hjelpsom mot dem jeg er glad i.. tilogmed mot dem jeg ikke liker.

sånn mange ord og tanker fra meg ''
VEL BLÅST[:D]

 
Ingen mennesker er perfekte..Alle dømmer,Uansett..Jeg er kristen er alenemor til en datter på 3mnd og snart 2uker..Ingen i min menighet dømmer meg..De syntes det er fint at en jente på 19år,har valt å beholde barnet sitt[:)].Noen tror,andre ikke...Går ikke å prøve å dytte sin tro/ikke tro over på noen...Mennesker er forskjellige[:)]
 
syns du faktisk klarte og svare helt fint for deg jeg[:)] og mye mere konkret ikke masse dritt man kan vri og vende på terorier og tanker men man må få være skeptiske uten at man blir rakket ned på . og det gjelder alle sider egentlig[:)]
 
ORIGINAL: new louis

syns du faktisk klarte og svare helt fint for deg jeg[:)] og mye mere konkret ikke masse dritt man kan vri og vende på terorier og tanker men man må få være skeptiske uten at man blir rakket ned på . og det gjelder alle sider egentlig[:)]

 
Sant som sant er..Bra at man er skeptisk,da er man inteligent[:)] Ikke alle kan tro på det samme,det er fysisk umulig..Jeg tror,du tror ikke..Det gjør ingen av oss,bedre enn den andre...
 
ORIGINAL: ¤Rosa skydått¤

ORIGINAL: new louis

syns du faktisk klarte og svare helt fint for deg jeg[:)] og mye mere konkret ikke masse dritt man kan vri og vende på terorier og tanker men man må få være skeptiske uten at man blir rakket ned på . og det gjelder alle sider egentlig[:)]


Ja, og du kan tro jeg måtte streve med konsen for å ikke virke støtende!

Jeg er enig med deg! (det enkle er ofte det beste)

 
men slik er det ofte man føler så mye at man skriver med hjertet først eller uten og bruke hodet  TA DET FRA EN EKSPERT jupp meee[:D]
Det er naturlig og være beskyttende over noe man holder høyt i livet men det kan igjen ofte virke negativt på andre igjen .. ikke lett og gjøre alle tillags heller.
 
det er ikke noen vinnere eller tapere i en slik setting men en mening mot en annen eller tro i denne sammenheng[:)]
 
Svært så enige folk plutselig ble da? *Nesten satt ut*
 
Jaha, hva skjer med de to andre trådene nå? Skal vi fortsette her like vennlig som de andre har startet her eller hva???
 
 
Greit å lage en tråd vi kan vise at vi er venner i, selv om man har egne meninger og krangler litt om de trenger man ikke misslike hverandre for det[:D]
 
Ja, siden denne tråden heter MENINGER om religion, kan jeg jo få høre litt kommentarer/meninger om mine historier.

1. Da jeg var ca 3 år klarte jeg det store å drikke kaustiksoda..Husker alt i detalj fra jeg drakk til jeg havnet på sykethus. Jeg måtte gå med sonde (tror det heter det) mamma måtte helle flytende mat i sonden og den gikk rett inn i halsen og ned i magen..Jeg hadde jo ødelagt spiserøret. Husker ikke eksat hva som ble gjort og hva de opererte, men legen sa til mamma at jeg i TO ÅR måtte gå med sonden og få flytende føde hver 3 time.. Vel, de i kirken ba for meg, kom hjem og salvet meg og etter 14 dager var jeg HELT FRISK!!! Legen på sykehuset sa at dette var et mirakel.
Så da kan man jo spørre: Var det Herren som ville hjelpe eller var det bare helt tilfeldig da leger kan ta feil eller hva mener dere? JEg personlig mener det er HErren som hjalp da.

2. JEg var ca 14 år. Var på sørlandet. Gikk bortover svalberget (er det det det heter tro..disse svære steinene langs vannet) Var i følge med mamma, hennes venner og noen andre unge mennesker. Prata og skravla...gikk litt foran, og skulle til å si noe til noen bak meg så snudde hodet. Plutselig datt jeg nedover. Jeg hadde ikke sett det store hullet som var der, vet ikke om det kan kalles hull jeg, kanskje mer stort krater eller mini dal...MEn den var vel 4x4 i diameter...iallefall så datt jeg nedover og på bunnen var det skarpe steiner og ting og tang. Alt sammen tok nok bare noen sekunder men det som skjedde var at i det jeg begynner å falle så tar kroppen kontroll og jeg klarer å få sparket begge bena samtidig mo ene "fjell" veggen som var litt på skrå også "hoppet" jeg OPPOVER fra vegg til vegg liksom og kom meg opp.
De som så på bare utbrøt: "der hadde du engelvakt" da jeg var på trygg grunn begyne jeg å gråte. Var helt i sjokk tilstand.
Jeg perosnlig mener jeg fikk hjelp, men noen kan jo si at kroppen/hjernen har en egen evne til å reagere i krise situasjoner. så hva mener dere

3. Jeg er ca 4 år tror jeg, kanskje jeg er 6. Noe usikker. Jeg går bortover veien med mamma og hennes veninne. Plutselig er jeg ikke blant dem lenger, men tilbake til der vi bor mellom stue og kjøkken. Jeg er baby, eller jeg går på to ben da, men har bleie på og ingen klær. Jeg står midt mellom kjøkken og stue og skal ta noen skritt mot stuen. Et hvit/gult lys blender meg. alt jeg ser er dette lyset...POFF, jeg er tilbake der jeg går med mamma og hennes veninne. HVA VAR DET FOR NOE???????????
 
Jeg mener ikke at det nødvendigvis er gud men heller en styrke fra hva vet jeg ikke men er gennerellt ikke for og tilbe noen for for skapninger levende eller døde jeg heller mere il at man er heldig eller ikke... enten er man her lenge eller kort ..men klarer ikke gi en mann æren for mine prestasjoner eller feil eller mangler egentlig.
 
ORIGINAL: sas

Jaha, hva skjer med de to andre trådene nå? Skal vi fortsette her like vennlig som de andre har startet her eller hva???


 
meningen var og vinkle innlegget slik at jeg kunne si min mening uten at jeg rakket ned eller virket støtende på dem som har en tro.så syns vi kan prøve og holde dette gående?[:)]
 
ORIGINAL: new louis

ORIGINAL: sas

Jaha, hva skjer med de to andre trådene nå? Skal vi fortsette her like vennlig som de andre har startet her eller hva???



meningen var og vinkle innlegget slik at jeg kunne si min mening uten at jeg rakket ned eller virket støtende på dem som har en tro.så syns vi kan prøve og holde dette gående?[:)]

 
helt enig. Lyst å kommentere det jeg skrev litt lenger opp? Ang mine 3 historier?
 
ORIGINAL: ¤Rosa skydått¤

Som sagt, jeg gjør mot andre det de gjør mot meg. Jeg svarer frekt mot de som er frekke mot meg.

 
Men sier ikke Bibelen at man skal gjøre mot andre som man vil at andre skal gjøre mot en selv? Den gyldne regel, tror jeg det kalles...
Og at dersom noen slår deg på det ene kinnet, skal man vende det andre til?
 
Jeg tror ikke Gud ønsker at vi til enhver tid skal gjøre mot andre som andre gjør mot oss. Dersom noen gjør meg vondt, blir ikke verden et bedre sted av at jeg hevner meg. Det resulterer bare i enda mer ondskap i verden.
Dersom noen brenner ned huset ditt, blir du ikke mindre hjemløs av å brenne ned vedkommendes hus. Håper du skjønner hva jeg vil frem til.
 
Dette er ikke ment som kritikk eller et krangleinnlegg, bare et lite tankekors [:)]
 
ORIGINAL: sas

Ja, siden denne tråden heter MENINGER om religion, kan jeg jo få høre litt kommentarer/meninger om mine historier.

1. Da jeg var ca 3 år klarte jeg det store å drikke kaustiksoda..Husker alt i detalj fra jeg drakk til jeg havnet på sykethus. Jeg måtte gå med sonde (tror det heter det) mamma måtte helle flytende mat i sonden og den gikk rett inn i halsen og ned i magen..Jeg hadde jo ødelagt spiserøret. Husker ikke eksat hva som ble gjort og hva de opererte, men legen sa til mamma at jeg i TO ÅR måtte gå med sonden og få flytende føde hver 3 time.. Vel, de i kirken ba for meg, kom hjem og salvet meg og etter 14 dager var jeg HELT FRISK!!! Legen på sykehuset sa at dette var et mirakel.
Så da kan man jo spørre: Var det Herren som ville hjelpe eller var det bare helt tilfeldig da leger kan ta feil eller hva mener dere? JEg personlig mener det er HErren som hjalp da.
 
Livet har en tendens til og overaske men at det er et lite mirakle er jo sant men i mine øyne har ikke det nødvendigvis noe med gud og gjøre.
Jeg tror rett og sett at noen har en sinnsykt sterk evne til og komme seg at kroppen heeler fortere.

2. JEg var ca 14 år. Var på sørlandet. Gikk bortover svalberget (er det det det heter tro..disse svære steinene langs vannet) Var i følge med mamma, hennes venner og noen andre unge mennesker. Prata og skravla...gikk litt foran, og skulle til å si noe til noen bak meg så snudde hodet. Plutselig datt jeg nedover. Jeg hadde ikke sett det store hullet som var der, vet ikke om det kan kalles hull jeg, kanskje mer stort krater eller mini dal...MEn den var vel 4x4 i diameter...iallefall så datt jeg nedover og på bunnen var det skarpe steiner og ting og tang. Alt sammen tok nok bare noen sekunder men det som skjedde var at i det jeg begynner å falle så tar kroppen kontroll og jeg klarer å få sparket begge bena samtidig mo ene "fjell" veggen som var litt på skrå også "hoppet" jeg OPPOVER fra vegg til vegg liksom og kom meg opp.
De som så på bare utbrøt: "der hadde du engelvakt" da jeg var på trygg grunn begyne jeg å gråte. Var helt i sjokk tilstand.
Jeg perosnlig mener jeg fikk hjelp, men noen kan jo si at kroppen/hjernen har en egen evne til å reagere i krise situasjoner. så hva mener dere
 
JEG Personlig mener at du handlet i refleks og at du var pokker så heldig .. litt sånn ninja i genene dine men igjen noen er heldigere en andre men skjønner at du titer opp og takker han der oppe om du trpr på han[:D]


3. Jeg er ca 4 år tror jeg, kanskje jeg er 6. Noe usikker. Jeg går bortover veien med mamma og hennes veninne. Plutselig er jeg ikke blant dem lenger, men tilbake til der vi bor mellom stue og kjøkken. Jeg er baby, eller jeg går på to ben da, men har bleie på og ingen klær. Jeg står midt mellom kjøkken og stue og skal ta noen skritt mot stuen. Et hvit/gult lys blender meg. alt jeg ser er dette lyset...POFF, jeg er tilbake der jeg går med mamma og hennes veninne. HVA VAR DET FOR NOE???????????

underbevsitheten er helt syk men jeg skal ikke sitte her og si at du ikke så vår herre men jeg tror heller underbevistheten spillte deg et lite puss litt spooki men igjen hva er da dejavu??
tror ikke mine svar gjorde deg klokere men det var nå et svar[:)]
 
ORIGINAL: helen79

Godt skrevet.




 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp