Termin mai 22 med nr 4
Elsker forumet
som jeg sa igår så skulle jeg og exn snakke.. Han øsnket å snakke.. Vi kranglet jo seff litt om samvær, han mener at han sakl ha 50/50 nå allerde siden han mister di 10 ukene med pappa perm, siden jeg nå blir alene forsørger.
Men så begynte vi å snakke om hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt. Og jeg sa jo at jeg følte at han ikke ville ha Vero, og når jeg spurte om han kunne ha henne mens jeg dro o handlet så sa han jo nei. Men han mente at jeg ikke sporte så ofte og at han følte at jeg ikke ville at han skulle være no sammen med datteren sin, men da sa jeg jo at jeg ville jo at han skulle være sammen med henne men at jeg følte at han ikke ville det. Så tror rett og slett at vi har følt det motsatte om hverandre hvis dere skjønner hva jeg mener??
Det avr en veldig god samtale,men samtidig tungt og for jeg begynte jo seff og gråte[:(] Jeg sa også til han at jeg hadde tenkt på sånn familie rådgivning mens vi var sammen men hadde droppet det for jeg trodde at ikke han ønsket det, men han sa i går at det hadde jo ikke skadet og prøve. At sa også at han ikke mente å uttale seg slik at jeg fikk alt skylda for alt som skjedde. Hna sa at han heller ikke var feilfri og det hadde jeg ALDRI trodd at han ville si..
Huff, ting ble bedre eter samtalen men samtidig mye værre.. Innser at jeg kanskje har tatt ting litt forgitt men er ikke helt sikker på det i samme slengen. Men en samtale er uansett ikke godt nok, for å ta en evt avgjørelse...
Huff dette ble langt. Skønner hvis dere ikke orker å lese dette, men måtte bare få det ut.. Sorry[:(]
Men så begynte vi å snakke om hvorfor ting hadde blitt som det hadde blitt. Og jeg sa jo at jeg følte at han ikke ville ha Vero, og når jeg spurte om han kunne ha henne mens jeg dro o handlet så sa han jo nei. Men han mente at jeg ikke sporte så ofte og at han følte at jeg ikke ville at han skulle være no sammen med datteren sin, men da sa jeg jo at jeg ville jo at han skulle være sammen med henne men at jeg følte at han ikke ville det. Så tror rett og slett at vi har følt det motsatte om hverandre hvis dere skjønner hva jeg mener??
Det avr en veldig god samtale,men samtidig tungt og for jeg begynte jo seff og gråte[:(] Jeg sa også til han at jeg hadde tenkt på sånn familie rådgivning mens vi var sammen men hadde droppet det for jeg trodde at ikke han ønsket det, men han sa i går at det hadde jo ikke skadet og prøve. At sa også at han ikke mente å uttale seg slik at jeg fikk alt skylda for alt som skjedde. Hna sa at han heller ikke var feilfri og det hadde jeg ALDRI trodd at han ville si..
Huff, ting ble bedre eter samtalen men samtidig mye værre.. Innser at jeg kanskje har tatt ting litt forgitt men er ikke helt sikker på det i samme slengen. Men en samtale er uansett ikke godt nok, for å ta en evt avgjørelse...
Huff dette ble langt. Skønner hvis dere ikke orker å lese dette, men måtte bare få det ut.. Sorry[:(]
