Mine, dine, våre?

E

Elohe

Flørter med forumet
Sensommerbarna 2016
Noen som venter barn med samboer som har barn fra før? Kunne vært interessant og dele erfaringer :)
 
Ja. Han har to fra før av :happy:
Syns det er litt tungt med mora deres. Hun er ikke så lett og samarbeide med. Regner med det blir ikke bedre når hun finner ut vår lille hemmelighet :banghead:
Barna tror jeg blir å ta det fint :-)
 
Jeg har en gutt på 6 år fra før, og vi har ei på 9 mnd sammen :)
 
Barna tok det fint her også. Men jeg tenker mye på at dette er min (vår) første, mens det er hans tredje.. Men satser på at der går seg til etterhvert... :)
 
Ja, klart det gjør det! Ingen svangerskap, fødsler og babyer er like. Men tenke ofte på hvor mye jeg og eksen blir samlinget gjennom det hele..
 
Jeg kan snakke for min del da.. men forbered deg på morsfølelsen ..
Om du nå har hatt morsfølelse for hans barn, så ikke forvent at du vil ha samme når ditt barn kommer. Dessverre.. jeg har så og si mistet den, og det gjorde jeg med engang babyen vår kom til verden den gang. Veldig vondt og sårt for meg, og jeg jobber fortsatt med det.. men da var han mindre og lettere enn nå når han nærmer seg puberteten med stormskritt.. hehehe... her ble mammaen hans mye greiere å ha med å gjøre, og var veldig glad på våre vegne.
Og når du skriver at du blir sammenlignet med eksen, så håper jeg det ikke stemmer ifht mannen din, og at det er noe du tror. Dette vil være like nytt og spennende for han som for deg, da det også er med deg og ikke eksen hans. Ikke vær redd for det med fødsel hvert fall, men forbered deg på barseltiden.. vær klar i din tale om du ønsker å få tid med barnet ditt før f.eks ungene hans kommer hjem til dere... her var det helt grusomt for meg husker jeg, men følte jeg ikke kunne si det til sambo, av å ikke være respektløs eller være slem. Men ser den dag i dag at det var dumt, for jeg følte jeg mistet første tiden sammen med babyen og sambo. Hadde fullt hus her fra dag 3, og følte jeg aldri fikk bli kjent med babyen før alle andre.. hadde håpet vi fikk den følelsen av VÅR første, og ikke MIN første, ved at vi fikk noen uker bare oss tre. nå vet jeg hva jeg går til :-) så er forberedt, det var jeg ikke sist.. og det blir noe helt annet nå når vi er 2 barn fra før. Missforstå meg rett, jeg hadde en fin første tid, men når man er ung og første gang så ser man for seg noe annet på en måte. Håper ingen tar dette som negativt, for jeg er veldig glad i stesønnen min, og behandler han helt likt med datteren vår, men dette var følelser jeg hadde da i barseltiden, og da er man også ekstra følsom for ting..
 
Last edited:
Mannen min har to fra før, på 9 og 11 år, som er hos oss 50%. Jeg har ei fra før på 6, som er hos oss 100%, og har ikke kontakt med biologisk far (hans valg). Stebarna har to yngre søsken hos mor, og vi vet at hun har et heeeelt annet syn på hvordan man behandler babyer og barn enn det vi har, så det blir nok litt styr når stebarna ser at det blir helt annerledes med babyen her enn hos mor (de blir sinte om de føler vi er uenige med deres mor om slikt, fordi de mener at vi da indirekte sier at hun er en dårlig mor. Prøver å forklare dem at vi bare prioriterer annerledes, har andre interesser osv, men det går ikkehelt inn). Men det er deres søster eller bror også, og det kunne aldri falle meg inn å fryse dem ut den første tiden.
 
kailin skrev:
Jeg kan snakke for min del da.. men forbered deg på morsfølelsen ..
Om du nå har hatt morsfølelse for hans barn, så ikke forvent at du vil ha samme når ditt barn kommer. Dessverre.. jeg har mistet den, og det gjorde jeg med engang babyen vår kom til verden den gang. Veldig vondt og sårt, og jeg jobber fortsatt med det.. men da var han mindre og lettere enn nå når han nærmer seg puberteten med stormskritt.. hehehe... her ble mammaen hans mye greiere å ha med å gjøre, og var veldig glad på våre vegne.
Og når du skriver at du blir sammenlignet med eksen, så håper jeg det ikke stemmer ifht mannen din, og at det er noe du tror. Dette vil være like nytt og spennende for han som for deg, da det også er med deg og ikke eksen hans. Ikke vær redd for det med fødsel hvert fall, men forbered deg på barseltiden.. vær klar i din tale om du ønsker å få tid med barnet ditt før f.eks ungene hans kommer hjem til dere... her var det helt grusomt for meg husker jeg, men følte jeg ikke kunne si det til sambo, av å ikke være respektløs. Men ser den dag i dag at det var dumt, forjeg følte jeg mistet første tiden sammen med babyen og sambo. Hadde fullt hus her fra dag 3, og følte jdg aldri fikk bli kjent med babyen før alle andre.. spesielt sønnen hans.. hadde håpet vi fikk den følelsen av VÅR første, og ikke MIN første, ved at vi fikk noen uker eller en mnd bare oss tre. Men her har det aldri vært bare oss tre.. sårt men realiteten.. nå vet jeg hva jeg går til :-) så er forberedt, det var jeg ikke sist..
Klikk for å utvide …
Vil bare kommentere dette, håper du ikkje tar det ille opp, tenker ikkje at du er slik altså!
Eg er vokst opp med en stemor som eg hadde det kjempefint med frem til søstra mi ble født, etter ho kom til verden mistet stemor helt interessen for meg og la meg nesten for hat. Den dag idag får faren min omtrent ikkje lov å treffe meg, og han ringer meg i smug... Det er fryktelig vondt for meg endå og mine barn har ingen morfar! Håper at alle som får barn med en som har barn fra før tar seg i sammen og anerkjenner barna som allerede lever! Det er ikkje barnas feil at de eksisterer, og de var der faktisk først. Barna er også en del av familien og er like spent på ny bror/søster, så eg syns det er veldig feil å ønske å la de vente uker eller en måned på å møte lille nye søster/bror.
 
Jeg har to fra før, på snart 9 år. Han digger de, og de tre er som en egen klan.

Tror ikke vår nye baby kan ødelegge det forholdet min samboer har til mine barn. ❤️

Vi har ingen problemer med min eks som er noe å snakke om, så her er alt bra. :)
 
kailin skrev:
Jeg kan snakke for min del da.. men forbered deg på morsfølelsen ..
Om du nå har hatt morsfølelse for hans barn, så ikke forvent at du vil ha samme når ditt barn kommer. Dessverre.. jeg har mistet den, og det gjorde jeg med engang babyen vår kom til verden den gang. Veldig vondt og sårt, og jeg jobber fortsatt med det.. men da var han mindre og lettere enn nå når han nærmer seg puberteten med stormskritt.. hehehe... her ble mammaen hans mye greiere å ha med å gjøre, og var veldig glad på våre vegne.
Og når du skriver at du blir sammenlignet med eksen, så håper jeg det ikke stemmer ifht mannen din, og at det er noe du tror. Dette vil være like nytt og spennende for han som for deg, da det også er med deg og ikke eksen hans. Ikke vær redd for det med fødsel hvert fall, men forbered deg på barseltiden.. vær klar i din tale om du ønsker å få tid med barnet ditt før f.eks ungene hans kommer hjem til dere... her var det helt grusomt for meg husker jeg, men følte jeg ikke kunne si det til sambo, av å ikke være respektløs. Men ser den dag i dag at det var dumt, forjeg følte jeg mistet første tiden sammen med babyen og sambo. Hadde fullt hus her fra dag 3, og følte jdg aldri fikk bli kjent med babyen før alle andre.. spesielt sønnen hans.. hadde håpet vi fikk den følelsen av VÅR første, og ikke MIN første, ved at vi fikk noen uker eller en mnd bare oss tre. Men her har det aldri vært bare oss tre.. sårt men realiteten.. nå vet jeg hva jeg går til :-) så er forberedt, det var jeg ikke sist..
Klikk for å utvide …

Takk for dette svaret. Du sette ord på mye av det jeg har bekymret meg for. Jeg må være flink til å si fra og ytre mine meninger og bekymringer.
 
Jeg har veldig godt forhold til hans barn nå, og tanken på å fryse dem ut eller ikke inkludere dem er ikke til stede. De er kjempe spent og gleder seg masse til å få ett nytt søsken. Det er jo uvant og vanskelig for alle parter i perioder, det er bare å finne den løsningen som gjør det best mulig for alle..
 
kasandre skrev:
Vil bare kommentere dette, håper du ikkje tar det ille opp, tenker ikkje at du er slik altså!
Eg er vokst opp med en stemor som eg hadde det kjempefint med frem til søstra mi ble født, etter ho kom til verden mistet stemor helt interessen for meg og la meg nesten for hat. Den dag idag får faren min omtrent ikkje lov å treffe meg, og han ringer meg i smug... Det er fryktelig vondt for meg endå og mine barn har ingen morfar! Håper at alle som får barn med en som har barn fra før tar seg i sammen og anerkjenner barna som allerede lever! Det er ikkje barnas feil at de eksisterer, og de var der faktisk først. Barna er også en del av familien og er like spent på ny bror/søster, så eg syns det er veldig feil å ønske å la de vente uker eller en måned på å møte lille nye søster/bror.
Klikk for å utvide …
Jeg er helt enig med deg, og jeg er på ingen måte sånn som din stemor, og behandler stesønnen min helt likt med vår datter.
Jeg bare forteller hvordan man føler det selv, spesielt når det er første barnet. Man har ønsker om å føle det på samme måte som andre som får nr 1.
Jeg har aldri sagt at han ikke får være hos oss den første tiden uansett, men det er noe spesielt med første barnet, og å knytte seg til det og bli kjent med det sammen som foreldre(spesielt siden han har hatt en turbulent førstetid med sønnen sin selv). Det blir nok noe helt annet nå med nr 2(3), da jeg hsr vært igjennom det før, og vet hva jeg går til, og her er ikke bsre en fra før men to barn.
Jeg følte jeg ikke fikk den tiden alene første 2 ukene, og det for meg er litt trist, og jeg har aldri sagt det til andre enn mine nærmeste venninder, nettopp fordi jeg ikke ønsker å skape uønskede reaksjoner og kan ikke forvente at andre enn de vil forstå mine følelser anngående dette. Jeg har vært i bildet til stesønnen min siden han var 1,5 år, og nå er snart 9 år.. så har alltid sett på han som mim sønn, men har aldri ønsket å «ta over» rollen som mor, da han har en fantastisk god mamma fra før, som han er hos 50%,. Men når alt det er sagt:,den første tiden, de første ukene får mN aldri igjen, så mine råd er å snakke med den andre part anngående tema som dette før man får barnet, så man kan forstå hverandres ønsker/tanker/følelser etc :-)
Ps:,jeg ble ikke fornærmet ;) he he.
 
Han har ei på 5 og jeg har ei på 6 og en på 7, vi har de 50%. tror dette kommer til å gå fint. Vi får være bare vi 3 annenhver uke, og de andre ukene får vi være hele familien sammen. Tror barna kommer til å synes det blir gøy med baby i huset.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp