Mine, dine og våre barn.? Noen flere enn meg?

Raro

Elsker forumet
Desemberskatter 2016
Eller vi har vel bare dine og vårt barn.. Dvs. han har to barn fra før og nå venter vi vårt første felles barn.. Gleder oss veldig til dette.. :love7
Noen andre her i samme situasjon?
 
ja har vært borte i det med faren til minste men det forholdet er slutt nå,da hadde jeg en fra før og han en og en sammen..:) men nå er det mine og ditt barn med han jeg er sammen med nå..Han har 1 og jeg har 2 :)
 
Samme her :) han har en datter fra før av på 2,5 år.. Og vi venter vårt første sammen :)
Hvordan syns du det er å være "ekstramor" da?
 
Samme her :) han har en datter fra før av på 2,5 år.. Og vi venter vårt første sammen :)
Hvordan syns du det er å være "ekstramor" da?
Godt spørsmål.. hehe.. Det er greit å være ekstramor stort sett.. Noen ganger er det utrolig koselig og fint, mens andre ganger er det fryktelig tungt. Det er to utrolig skjønne barn. Vi kommer godt overens sammen og de kommer nok til å bli utrolig flinke storesøsken begge to. Spesielt yngstejenten som blir 5 år i vår kommer nok til å måtte bli litt stor jente og vokse litt på det å bli storesøster. Å det tror jeg hun kommer til å ha godt av. Tror nok hun er blitt behandlet som lillesøster bokstavelig talt litt for lenge.. Gleder meg veldig til å se de bli storesøsken til vårt lille troll.
Det å være ekstramor gjør at man kommer opp i mange rare spørsmål.. Som når jeg har hentet yngste i bhg.. Da har det vel skjedd noen ganger at bhgtantene sier "skal du være med tante hjem du da.?" ehh. Nei, jeg er kjæresten til pappaen jeg. :D Eller at ungene lurer på hvorfor ikke mammaen og pappaen til M**** er kjærester..
 
Her har samboeren en sønn på 7 år og vi venter vårt første barn sammen.
 
Jeg har en datter fra før som var 1 da han kom inn i hennes liv :) Hun blir 5 år, å vi giftet oss i sommer å venter nå vårt felles barn :)
 
Hvordan synes du det er å være ekstramor da?

Ja men det høres jo ut som det går bra hos dere :) jeg syns også det er helt ok :) hun er en søt og grei jente, men veldig "bortskjemt" fra moren så det å sette grenser for henne er en utfordring. Tror nok hun får det så hun vil hjemme hos mor + at min samboer også er veldig svak for dådyrøynene hennes :p en jente som ikke tåler ordet nei.. Så føler meg som den onde stemor av og til :p men men! Hehe. Ellers er hun veldig glad i meg, og vi har et godt forhold :)
Så det skal bli spennende å se hvordan det blir når det kommer en til og hun ikke lenger er alene om oppmerksomheten :p
Håper det vil gå bra :)
 
Det er langtifra sikkert at moren er for snill.. Merker dattera mi er fullstendig forskjellig hos oss, når hun er hos sin far eller når hun er hos sin mormor og morfar.. Dem sjekker jo grensene å det kan godt være hun er sånn fordi faren er for snill å derfor føler hun at hun får viljen hos dere :) Min datter kan gjøre seg vanskeligere hos oss enn hva hennes far sier hun gjør hos ham med f.eks legging.. Hos ham vet hun at hennes far ikke tålererer dårlig oppførsel som å mase om ting etter leggetid, men her gjør hun det hver kveld for min mann er litt soft for henne å gir etter litt for ofte.. Dem er kyniske disse små :)
 
Jeg har to små fra før av, dette blir mannens første :) Og siste... Tre er mer enn nok for oss. Han har tatt barna til seg og behandler dem som sine egne. De kaller han ved navnet sitt, da de allerede har en pappa som de har samvær med en gang i måneden. Fungerer som en drøm, og jeg føler meg utrolig heldig :love017
 
Ja men det høres jo ut som det går bra hos dere :) jeg syns også det er helt ok :) hun er en søt og grei jente, men veldig "bortskjemt" fra moren så det å sette grenser for henne er en utfordring. Tror nok hun får det så hun vil hjemme hos mor + at min samboer også er veldig svak for dådyrøynene hennes :p en jente som ikke tåler ordet nei.. Så føler meg som den onde stemor av og til :p men men! Hehe. Ellers er hun veldig glad i meg, og vi har et godt forhold :)
Så det skal bli spennende å se hvordan det blir når det kommer en til og hun ikke lenger er alene om oppmerksomheten :p
Håper det vil gå bra :)

Samme problemet her også egentlig.. De vet å teste grenser når de er her.. Svar som "hos mamma får vi lov" er ganske vanlig.. Selv om vi vet at hos mamma så er det ikke lov.. Vi holder på våre grenser her og så gjør moren som hun vil når de er der.. Vi prøver å samkjøre, men det er ikke så lett som det høres ut til. Ulike hjem har ulike regler og rutiner. Hos oss er det nok litt strengere enn hos moren, så er ikke alltid det er så kjekt å være "de strenge".. Men vi tenker som så at de vil nok lære noe av det i det lange løp.. Som sagt så er det vanskelig å si hva som foregår i det andre hjemmet.. De tar nok med seg litt lærdom fra begge steder.. Det er godt vi er forskjellige.. :)
 
Samme problemet her også egentlig.. De vet å teste grenser når de er her.. Svar som "hos mamma får vi lov" er ganske vanlig.. Selv om vi vet at hos mamma så er det ikke lov.. Vi holder på våre grenser her og så gjør moren som hun vil når de er der.. Vi prøver å samkjøre, men det er ikke så lett som det høres ut til. Ulike hjem har ulike regler og rutiner. Hos oss er det nok litt strengere enn hos moren, så er ikke alltid det er så kjekt å være "de strenge".. Men vi tenker som så at de vil nok lære noe av det i det lange løp.. Som sagt så er det vanskelig å si hva som foregår i det andre hjemmet.. De tar nok med seg litt lærdom fra begge steder.. Det er godt vi er forskjellige.. :)

Ja det tror jeg også! hun her er jo enda veldig ung, og nå har jeg vel vert i livet hennes siden hun var 1 år, så hun er vertfall trygg på meg :P rart med det, men jeg er den strenge, men vis hu trenger hjelp så er det helste meg hun kommer til (selvfølgelig også når hun vil stå opp, 6 på morgenen :P) hehe.

Men hun er søt da :)

Vi får jo stadig telefoner fra moren hennes om at jenta hennes har sagt hun får sjokolade på skjei, og ikke trenger å legge seg, og får snop når hun vil :P utspekulerte unger.. hehe.. ikke sant i det hele tatt :P
 
Har to fra før på 6 og 8 år, og min man har en gutt på snart 12 år. Vi giftet oss før 2år siden og venter våres 1st felles barn. Alle ungene glede seg. mine unger kaller han for pappa R******. og de kaller egen far for PAPA :-) han bor ikke i landet og ser dem alt for litte, en eller to gang i året. Føler meg heldig for at de ser på ham som ekte far og han gjør alt som en far må gjøre:-) Sønnen hans er en søt snill gutt som glad i meg og stesøskene sine:-)
 
Her er det mine dine våres. Jeg har 3 fra før, han 2, å så har vi 1 sammen og en til på vei... Han har vert inn i livet til minsta mi fra hun var ca 2 mnd gammel. Går alt i alt veldig bra. Men er mange prøvelser. Men vi tar de som de kommer, og har funnet ut at så lenge vi 2 sammarbeider, går det vanligvis veldig bra... bortsett fra de gangene vi er uenige :p Sønnen min på 6 er den største prøvelsen til tider. Og han er blitt en ekspert til å tøye grensene....
 
da jeg så overskriften, tenkte jeg at nei, det gjelder ikke meg. Men der gjør jo det, jeg glemmer det litt:) Jeg hadde ei på tre da vi ble sammen. Min mann har siden det vært pappaen hennes. Hun har en far, men han bor ikke i Norge, og hun har bare sett han en gang på åtte år. Nå er hun 13. Så vi var min pluss vår, men i løpet av årene er det blitt våre:)
 
Back
Topp