Min vei mot mirakelet <3

23+4

I morgen skal jeg på min første time hos jordmor.
Min første time for siste gang... litt rart.
Har igrunn ikke så mye jeg lurer på, men føler jeg bør stille noen spørsmål... vet ikke...

Skal nevne bekkenet mitt
At jeg får vondt i selve magen av å gå!! Som om jeg får sting
At jeg har lagt på meg mye
At jeg ønsker tett oppfølging fordi jeg er usikker, det føles veldig rart og uvant å ikke ha det!
Jeg vil ha minst en vekstkontroll. Jeg er livredd for at han blir stor!!! Pinnsvin var 750g større enn Marsbo, om man legger på det på Punktum er vi plutselig oppe i 4kg!! Uaktuelt!! Jeg trenger hjelp!
Jeg NEKTER glukosebelastning!.

Ellers.... vet ikke.

Det blir spennende med SF-mål da!
 
25+2

Update: hos jm var bt fint, og sfmålet helt gjennomsnittlig. Selv føler jeg meg som en diger ku.
Nytt denne gangen, tror jeg, er at magen min er så stor. Den bare eser utover i det jeg reiser meg fra senga. Til tider føles den så diger at det er vondt. Hvor skal dette ende?!?

Bekkenet knirker og knarker og gjør VONDT. Mye verre enn sist. Det er vondt å stå, gå, sitte og ligge. Og ikke minst å reise seg fra senga. Skal til fysio i neste uke. Håper hun kan hjelpe meg! Er 100% sykemeldt nå.

Ellers er jeg sur og misfornøyd for tiden. Mannen min er en dust og alt han gjør eller sier, eller aller helst ikke sier, er feil. Stakkars mannen som blir utsatt for alle disse hormonene...

Lurer på om jeg angrer litt... ting gikk så fort. Det sa liksom pang fra vi ble enige om å prøve og nå nærmer vi oss termin plutselig... er vi virkelig klare for dette?? Nummer 3!! Hjelpes!!

I dagtidlig merket jeg forresten noe vått i senga, og nå er råmelka på plass. Hadde egentlig håpt det skulle ta lengre tid, sånn at jeg kunne gå med fine kjoler og topper uten bh i sommer, men ok. Da er vi altså i gang. Puppene ser fortsatt amazing ut! De er så store, faste og fine. Elsker det! Haha. Skulle gjerne hatt de sånn for alltid :p

Ellers...hmm.... er litt deppa om dagen. Ting ble ikke som forventet. Det er tungt og slitsomt. Mannen gir meg ikke den oppmerksomheten jeg ønsker (for han har fullt opp med jobb, hus, hjem, barna og meg...), er stort sett hjemme så ingen andre gir meg oppmerksomhet og koser med magen... føler meg veldig alene om det hele. I tillegg har jeg blitt tjukk, og ikke noe sexy mama... alt ble feil. Er redd jeg går mot en depresjon. Aldri opplevd før... Men skal prøve å tenke positivt og bli glad igjen :) sommer og sol hjelper nok på!
 
Herre gud... lenge siden sist! Nesten et halvt svangerskap faktisk... har mange ganger tenkt jeg skal skrive, men så blir det liksom ikkje...

Anyways, uke 41 i dag, dvs 40+0.. er akkurat over midnatt, og jeg er rimelig sikker på at det er rier på gang.

Ikke helt regelmessige enda, men vonde. Ikke så vonde som jeg vet de blir, men vondere enn kynnere. Håper jeg orker å skrive litt her underveis, fordi jeg har elsket å ha fødselshistorien min med de to andre her! <3

I tillegg til vondter har jeg løpt på toalettet et par ganger i kveld, med løs mage. Det er jo et tegn på at noe er på gang. Har også begynt å få litt blodig slim.

Har akkurat sendt gubben i seng, så han er uthvilt :p selv er jeg for gira, så skal prøve å slappe av litt på sofaen... eldste sover hos besteforeldrene sine i natt, mens yngste ligger nede. Vi må evt ringe mine foreldre for å komme hit i løpet av natta..og jeg tror det når.er seg... jaiks!!

Denne gangen er jeg spent og redd. Jeg gruer meg skikkelig!!! Samtidig som jeg gleder meg til å hilse på det lille, siste familiemedlemmet vårt <3
 
Back
Topp