Min vei mot mirakelet <3

En tråd i 'Dagbøker' startet av cs7, 25 Mar 2013.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
Tags: Add Tags
  1. cs7 Forumet er livet

    Er det sant? Så utrolig morsomt, og nesten litt creepy at dagboken min dukket opp, da!
    Nå har jeg prøvd å tenke meg frem til hvem du kan være, uten at jeg har greid å løse mysteriet. Er det lov å spørre om hva du kalte deg før? :)

    Veldig morsomt at det gikk så fort. Vi har jo ikke vært bortskjemt med det tidligere :p og enda mer gøy at det foreløpig faktisk ser ut til å gå bra i tillegg! I dag er jeg 9+1, og vi nærmer oss med stormskritt de magiske 12!!! <3 :D

     
  2. Nuuni Forelsket i forumet Vi som prøver :)

    Følte jeg var så lett gjenkjennelig med forrige profil, så bare MÅTTE lage meg ny. Men, er nok bare jeg som ble litt paranoid :D

    Før het jeg Lanterne og hadde profilbilde med rosa blomst.

    Over 9 uker er jo ganske safe! Dessuten fortjener du en som sitter kjapt etter alle disse uendelig lange periodene med tosifret antall pp'er!
     
  3. cs7 Forumet er livet

    Lanterne ja, deg husker jeg! Herre gud som tiden flyr!

    Ja, denne gangen håper jeg virkelig at vi skal være så heldige! :)
     
  4. cs7 Forumet er livet

    9+6, noen få minutter før midnatt. Straks 10+0. Tosifret. Uke 11. Sinnsykt!!!

    Formen så langt er elendig .jeg er kvalm og sliten. Har god og dårlig appetitt om hverandre. Trøtt, slapp og kort lunte.
    Har droppa lutinus, men er fortsatt dårlig. Var kanskje hakket verre på pilla... ille nok nå likevel.

    Jeg har gått litt ned i vekt igjen. 55.6 i dag, 55.7 i går. Mindre vann tror jeg. Ringene mine føles iallefall ikke så trange. Kan også ha på meg klær uten å få helt noia av ubehag. Magen er ikke like stor og oppblåst lenger. Fortsatt forstoppet, men det viser liksom ikke like godt. Mon tro om sammenhengen er at jeg har vinterferie nå... ;) kanskje det faktisk hjelper å slappe litt mer av. Må nok krype til korset og få meg en sykmelding innen ferien er over.

    Gledelig nytt, og ny rekord for oss; fant babylille med Doppler i dag!!! 9+6. Overraskende enkelt. Helt tydelig. 174 slag i minuttet. Vårt lille helikopter <3 herlig!

    Midnatt -> 10+0 -> 11 uker!! Wohoooo!
     
  5. cs7 Forumet er livet

    10+2
    I dag har formen vært sånn passe ok. Tatt det helt med ro, hatt besøk av en venninne og ikke gjort noe som helst ellers.

    I kveldinga fortalte vi til storesøster at mamma har baby i magen. Det var utrolig koselig, og hun ble såååå glad! Klappa og strøyk på magen min og kan nesten ikke vente. Hun sier at det MÅ bli en søster denne gangen, for nå har hun tross alt bror. Men hun tok det veldig fint og rolig når vi sa at det kan bli en liten bror til, for det kan ikke vi bestemme selv. "Jaja, ok da. Da kan han hete Lars!" Hihihi

    Sånn ellers har jeg følt at jeg kaaanskje kan kjenne noe. Helt svakt og veldig usikkert. Men i kveld lytta vi med Doppler, egentlig kun for å la søster høre. Og da skjedde det igjen. Akkurat i det jeg følte jeg kunne kjenne noe, kom det en schwops-lyd i høyttaleren i tillegg til hjertelyden. Som om baby strøyk seg mot doppleren. Så nå er jeg helt sikker på at det faktisk er babylille jeg kan kjenne!! Helt fantastisk!!!!!
    Det er dog så svakt, at hadde jeg ikke gjort dette før og dermed vet hva jeg skal kjenne etter, så hadde jeg neppe merka noe. Men om jeg ligger helt stille og holder pusten, kan jeg kjenne litt skvulping i magen. Og jeg bliiiir så glad!!!!! <3
     
  6. cs7 Forumet er livet

    Æsj... har merka det den siste tiden, men nå er det visst kommet for å bli... jeg våkner om natten, og får ikke sove mer... må som regel en tur på do. Greit nok. Men etterpå ligger jeg bare i sengen og vrir på meg...

    Vi har gjort flere "tiltak" for å se om det hjelper også... jeg har sendt ungene inn i vår seng før så å ta storesøster sin (120seng). Lagt mannen i søsterseng og selv tatt vår alene. Jeg og søster i vår. Jeg og bror i vår. Sofaen både på kjellerstua og oppe... gjesterommet. Alt! Men like fullt våkner jeg og ligger der... kjenner litt på kvalme og hater livet :p jaja, er vel bare å forberede seg på flere våkenetter etter hvert uansett
     
  7. cs7 Forumet er livet

    11+2
    Jævla forstoppelse! Jeg er så lei! Har vondt i magen, er kvalm og uvel. Og jeg går aldri på do... selv om jeg prøver. Jeg har tatt litt movicol uten resultat. Frukt og fiber-tabletter uten resultat (de funker bestandig på meg til vanlig). Drikker mye vann osv. Lite mosjon da... men likevel.

    Ellers har den siste uka vært spesiell. Min farmor døde, ikke helt uventet, hun har vært dårlig på sine eldre dager, men like fullt trist. Veldig fin gravferd for henne på tirsdag. Jeg har vært hos legen og fått sykmeldt meg 50%, så nå har jeg redusert arbeidsdagene mine og håper det blir litt bedre fremover. Men jeg håper jeg kan stå i jobb så lenge som mulig, for det er alt for kjedelig å gå hjemme hele tiden.. kjenner meg selv godt nok til å vite at da stenger jeg meg bare inne og har alt for god tid til å kjenne på hvor "syk" jeg er. Godt å være litt ute blant folk! Krysser fingre og tær for at den verste kvalmen snart gir seg og at jeg slipper unna bekkenløsning denne gangen!!


    På mandag (11+5) skal vi på nok en ul. Jeg gleder meg! Velger å tenke positivt og håper at alt er bra :) mannen skulle egentlig til Belgia med jobb neste uke, men i dag fortalte han at han har avlyst for å kunne være med på ul. Snille, gode mannen min! <3
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  8. cs7 Forumet er livet

    Jøss, 11+2, i gårkveld, fikk jeg de sykeste kynnrne (etter sex, men uten orgasme). Helt tydelig hva det var. Og jeg kunne se livmoren på magen min. Har faktisk ikke lagt merke til at den hadde kommet så høyt enda...er vel ikke like bevisst denne gangen, kanskje..? Uansett, her skjer det tydeligvis ting fort om dagen!
     
  9. Spero Flørter med forumet

    Så utrolig morsomt at dere skal ha nummer 3!!! Gratulerer så mye :smiley-bounce016
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  10. cs7 Forumet er livet

    Heeei! Så hyggelig å se deg igjen! Hvordan går det med deg og dine?? :)
    Ja, Herre gud, 3 liksom..! Jeg som alltid har sagt at jeg aldri skal ha mer enn 2. Og virkelig ment det. Rart hvordan ting forandrer seg i løpet av et liv... :) å være gravid er like mye dritt denne gangen som tidligere, men nå har jeg utrolig nok en innstilling om at det er greit... Sånn er det bare for meg, og premien er så sykt bra! Selv om jeg er mer stressa enn at jeg gleder meg til å plutselig skulle være mamma for 3... Men andre har greid det før, så da må vel vi få det til også :p
     
  11. cs7 Forumet er livet

    Er alt for sjelden innom her.. skal prøve å ta en liten oppsummering av den siste tiden :)

    11+5. Ultralyd. Alt bra, frisk og fin bebis helt uten tegn til noe utenfor normalen. Termin satt til 20.09.20. Selv holder jeg likevel en knapp på 19.09 ut i fra eggløsning. Men det går vel egentlig for det samme. Gynekologen min inngikk et kompromiss med meg, og vi ble enige om kvelden 19. :p
    Han sa også at "det kan bli en gutt", så nå er jeg helt overbevist om at punktumet vårt er en liten bror. Tenk så gøy for broremann å få en liten kompis! Perfekt!! Storesøster blir nok skuffet, men det går over ;)

    Vi har fortalt det til barna. Storesøster ble sååå glad og begynte å gråte av glede. Det var skikkelig fint <3 hun håper på en søster, men vi har forberedt henne på at det kan bli nok en bror "jammen, da blir det alt for mange gutter hos oss... både pappa og A. Til og med pus er jo en gutt..!". Men etter hvert har det blitt ok likevel :) og for all del, det er jo tidlig enda, så det kan jo plutselig bli en søster også :)


    Formen er grei... trøtt og sliten. Sover mye. MYE! Og er utslitt. Kvalm mot kvelden, men kan ha det helt ok på dagen. Jobber 50% og synes det er greit.

    I dag er jeg 13+0. Uke 14. Nærmer oss 2.trimester. Nå er det ikke lenger hemmelig, men heller ikke offisielt. Vi sier det litt som det passer seg :)
     
  12. cs7 Forumet er livet

    13+4
    Æsj... lurer på om jeg kjenner litt tendenser til bekkenløsning som kommer snikende...
    Her om dagen sa jeg spøkefullt til mannen at "jeg har jaggu gangsperre i rumpa, hvordan er den mulig uten å trene??". I dag fikk jeg plutselig vondt mellom beina når jeg skulle ha av meg buksene mine. En type smerte man kjenner igjen når man har hatt bekkenløsning før....

    HÅPER det bare var random, og at det ikke blir noe mer. For det tullet der orker jeg bare ikke!!.

    I dag gikk vi en ROLIG tur. Ca 2km kanskje. Hele familien. Lillemann i vogn og storesøster med dukkevogn. Dvs at tempoet var ikke akkurat noe å skryte av. Meget mulig at det har påvirket denne utrente kroppen likevel... jeg har tross alt stort sett bodd på sofaen eller sovet i senga når jeg ikke har vært på jobb. Så veldig lite bevegelse de siste mnd!

    Jaja, håper som sagt det ikke er bekkenet som krangler på ekte!

    Ellers går det egentlig ganske bra nå. Formen begynner å bli litt bedre. Fortsatt kvalm, trøtt og sliten, men ikke sånn at det er helt krise. Ser et lite lys i enden innen kort tid :)

    Nå er jo skolen stengt, og jeg er hjemmeværende. Greit å slippe omgås alle elevene akkurat i disse tider, men samtidig kjedelig å kanskje måtte tilbringe nok et svangerskap innenfor husets fire vegger. Mitt siste. Jeg har jo så lyst til å være ute blant folk, få vise frem magen min og glede meg sammen med andre..! Jaja, er jeg heldig varer det ikke så alt for lenge. Selv om jeg mistenker det kommer seg god inn i april i det minste, før skolen starter på igjen for fullt... minst...
     
  13. cs7 Forumet er livet

    14+1
    Jeg har blitt tjukk... Sånn type i ansiktet, halsen og armene. Ser det skikkelig godt i speilet.

    Det skyldes vel coronatider. Plutselig ble jeg 100% hjemmeværende likevel. Riktig nok med 2 turboer rundt meg samtidig som jeg liksom skal drive fjernundervisning for elevene mine. Og jeg har plenty av tid til å sitte stille og spise dritt.... hello fatty!! Nå må jeg skjerpe meg!!!

    Har prøvd å gå litt turer,men da kjenner jeg bekkenet mot kvelden, så jeg er redd for å trigge det for mye også... usikker på hele greia...jaja...

    Ellers har jeg fått en ganske tydelig babybump nå, og jeg syns det er stas! Skulle bare ønske jeg fikk vise den frem litt mer... :p

    Hvordan går det med dere??
     
  14. cs7 Forumet er livet

    14+5
    I dag er det den dagen mannen kunne kjenne lillebror med hånden sin utenpå magen. Og jeg kjente han tydelig på innsiden selv.

    Denne gangen kjenner jeg lite. Muuulig jeg kjenner litt kribling nå og da, men ikke godt. Jeg kjente de to veldig tydelige sparkene i hånden for et par dager siden, men ikke noe etter det...

    Blir spennende å se når det skal skje noe mer. Merker jeg er litt utolmodig!! Hehe.

    Sånn ellers finner vi hjertelyd med Doppler uten problem, så det er iallefall liv inni der :)

    Jeg har som nevnt blitt tjukk... veier til tider 58 kg!! Uæææ!! Og jeg er altså bare i uke 15. Hvor skal dette ende???

    Bekkenet er vondt, viljen er litt vondt også, så det blir ikke mye trening...

    Formen begynner å bli bedre da, ikke så veldig kvalm. Hurra!! Blir fort sliten da. Spesielt av å stå lenge. Svimler osv. Men ellers lite å klage over :)
     
  15. cs7 Forumet er livet

    17+0. Uke 18. Sykt!

    Tiden flyr, og det hele føles litt uvirkelig. Verden ellers står jo stille. Corona. Selv har jeg drevet hjemmeundervisning av klassen min i 3 uker nå,og samtidig underholdt mine egne 2. Mannen er på jobb. Jeg er helt utslitt. Jeg jobber 120%, har 80% stilling/lønn og er egentlig 50% sykmeldt. Dårlig kombo....

    Formen er igrunn fin nå. Lite kvalm og mindre trøtt. Har lagt godt på meg da. Mye snop og god mat denne rare tiden :p veier ca 58kg nå,noen ganger 59 om kvelden. Jaiks!! Viser godt på lår, armer og ansikt. Magen min viser også. Den er ikke stor, men jeg ser gravid ut både med og uten klær. Ikke så fin denne gangen da... trist. Men jeg har diastase etter sist svangerskap, så magen tyter ut både nede (babymage) og oppe (magen som står ut). Må prøve å finne noen gode øvelser for å trene dette. Kunne tenkt meg fysio, men alt er jo stengt...

    Bekkenet krangler. Selv korte, rolige turer med kidsa tar på og kjennes godt. Jeg har vondt i symfysen og i rumpa. Håper det ikke forverrer seg noe særlig.

    Jeg kjenner overraskende lite til å være 3.gangs gravid. Men jeg kjenner liv. Det har jeg gjort en stund nå. Men svakt. Kan likevel kjenne utenpå magen om jeg holder hånden min helt forsiktig og har tid til å vente. Mannen også. Han kjente vel det første gang for 4-5 dager siden. Det er jo koselig da!

    Ellers er det rare tider. Legen min vil ikke møte meg.jeg ringte jordmor for å få time, og hun mener det ikke er nødvendig å treffes før i uke 24. Ul 22.april, uke 19+0. Er ikke det litt sent..? Vet ikke... føler meg dårlig ivaretatt som gravid denne gangen... Men jeg greier meg vel...

    Skal prøve å bli flinkere til å skrive her inne!!
     
    Last edited: 8 Apr 2020
  16. cs7 Forumet er livet

    18+6
    I morgen er det oul. Jeg er ganske forberedt på at noe er galt... håper selvsagt at jeg tar feil! Men noe gnager meg... for det første kjenner jeg så veldig, veldig lite. Jeg kjenner bevegelse i løpet av en dag, men det har liksom ikkje utviklet seg noe mer fra jeg først begynte å kjenne noe. Ikke blitt sterkere. Mannen kan kjenne utenpå magen, men bare så vidt. Det er jo sånn sett tidlig enda, men dette har jeg gjort før, og det var helt annerledes... vi finner hjertelyd med doppler. Så baby lever, men hvordan har han det? Sier forøvrig han, jeg er 99% overbevist om at det er en gutt. Noe annet ville overraske meg. Det blir spennende!
    I tillegg føles livmoren så rar... liksom avlang og litt skeiv. Den ligger oppover på høyre side, føles ikke rund. Vet ikke... Noe er feil, men jeg håper selvsagt at magefølelsen er den det er noe galt med!!!

    Kjønn ja. Jeg er jo hellig overbevist om at vi venter en liten bror. Mannen får self ikke være med på ul. Det er mye som er rart og spesielt i disse coronatider. Han går glipp av så mye... ikke får jeg komme til fastlegen eller jordmor heller... jordmor vil se meg i uke 24. Det er strengt talt ganske lenge til...føler meg egentlig veldig dårlig ivaretatt... mye usikkerhet og engstelse.

    Men ja, tilbake til kjønn :p mannen får jo ikke blitt med, og han går glipp av alt. Jeg har litt lyst til å be jordmoren om å ikke fortelle kjønnet til meg, men bare skrive det på en lapp, sånn at mannen kan få være den første som får vite. Så får han delta på sitt vis likevel. Liten gender revial i bilen på pplassen etter undersøkelsen :p så lenge alt er bra, selvfølgelig...!
    Før en gangs skyld føles ikke kjønn viktig i det hele tatt! Bare spennende. En bror til bror eller en søster til søster. Og en siste baby til mor og far <3

    Jaja, det blir spennende i morgen!!!
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  17. Luna94 Gift med forumet Himmelbarn ⭐ Julestjernene 2020 ⭐️

    Håpet magefølelsen din er feil og alt står bra til med lille❤ masse lykke til!
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  18. cs7 Forumet er livet

    Omg!! Alt bra!!! Frisk liten baby!! Aktiv og helt perfekt. Morkaka ligger delvis på fremsiden, som forklarer hvorfor jeg kjenner noe, men fremdeles svakt. Likevel føler jeg faktisk at det blir litt mer for hver dag når jeg gir meg tid til å virkelig kjenne etter.

    Mannen måtte jo sitte på pplassen og vente. Rart å være der alene... oul er liksom det man gjør sammen. Men en veldig hyggelig jordmor tok seg god tid, og kom frem til samme termin som meg, 19.09.20. Jeg ba henne om å ikke vise meg kjønnet, og bare skrive det på en lapp som vi putta i en konvolutt. Etter timen dro mannen og meg på kafé. Vi satt ute i sola og kosa oss, og han åpna konvolutten. På lappen sto det "det er nok enda en liten prins. Gratulerer!". Så vi har fått ønsket vårt oppfylt og får en liten bror!!! Hurra!!!!

    Om kvelden skreiv jeg en ny lapp, der sto det "det er en liten bror". Storesøster fikk åpne og lese selv, og hun ble seriøst helt vill!! Hun ble så glad!!! Så denne gangen var alt helt perfekt, og vi er så uendelig heldige!!! <3
     
    • Hjertelig Hjertelig x 2
  19. Luna94 Gift med forumet Himmelbarn ⭐ Julestjernene 2020 ⭐️

    Åh! Så godt å lese❤❤ gratulerer med lillebror i magen :Heartblue
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  20. cs7 Forumet er livet

    Huhei som tiden går! Hjelpes!! 23+1 nå, altså uke 24. Og jeg glemmer meg helt bort.... skulle jo skrive så mye her, for å huske og minnes i ettertid...


    Jaja. Formen min er fin. Trøtt osv, men ikke noe kvalm eller syk eller noe. Så det er helt konge!! Bekkenet derimot, det krangler. Vondt å gå, stå, spre beina, inn og ut av bil, løfte lillebror osv. Men det går på et vis likevel. Ikke helt krise, bare vondt nok.

    Magen min har blitt svær. Dvs om morgenen er den egentlig ganske liten og fin, men om kvelden blir den DIGER!!! og den blir utrolig slitsom og sprenger på. Det virker nesten som om alt jeg spiser i løpet av en dag legger seg øverst oppe i magen og blir der... fordøyelsen går jo trott også... så etter et måltid får jeg alltid en fornemmelse av at jeg må spy. Men ikke fordi jeg er kvalm, bare fordi det rett og slett er fullt. Selv om jeg ikk3 har spist noe særlig mye. Blir fort mett!! Men spiser ofte likevel. Og ikke flink til å være sunn heller... menmen. Skal skjerpe meg nå :p

    Gått opp litt til. Veier ca 61.5 om morgenen. Og går gjerne opp 2 kg i løpet av en dag.. men tilbake neste morgen. Dvs ca 7-8 kg i + foreløpig. Føles mye!!!
    Men jeg ser faktisk ganske bra ut. Kjenner jeg har fått litt mer på ryggen, armene og kan se det i ansiktet. Men beina er ganske normale og puppene er sykt store og fine!! Hehe. Sånne vil jeg ha for alltid!! De er jo søren meg større og fastere nå enn når jeg ammer :p dødsfiiine!!

    Men!! Jeg har et spørsmål. Når jeg går, feks til bhg med barna. I sakte tempo!!! Så får jeg så vondt i magen. Mest på høyre side. Det er ikke kynnere heller... forstår ikke helt hva det er. Ikke bekkenet (for det kjenner jeg også, men det er helt annerledes). Magen blir(føles) steinhard og det kjennes nesten som å ha sting i siden. Men jeg går jo så sakte at ingen i hele verden kan få sting av det der :p
    Hva kan det være? Farlig? Tror jo egentlig ikke det, men man blir jo litt urolig likevel.
    Og lei og frustrert... jeg skulle gjerne bevegd meg og kommet meg litt mer ut...

    Er 50% sykemeldt fra jobb. Men jobber nesten ikke noe. Coronatimes og rare tider i skolevesenet. Det er satt inn en vikar i 100% for meg, og jeg stikker innom litt nå og da i tillegg til henne. For å holde kontakt med elevene og å hjelpe henne litt.

    Ellers.... Hmm... ja, rart å ikke ha noe oppfølging... verken lege eller jordmor... legen ringer meg hver 14.dag for å oppdatere SM, og jotfmpr skal jeg ikke til før neste uke... første gang... føler meg litt til side satt og glemt av helsevesenet. Glad jeg er 3.gangs og føler jeg har kontroll selv...!
     

Del denne siden