Min vei mot mirakelet <3

Herliga London! Katten min, 6 år gammel hannkatt, er blitt sinnsykt klengete! Han hoppet opp på fanget mitt og skal kose heeeele tiden! Tror han merker at jeg er gravid... Vanligvis vil han helst ligge for seg selv under spisestua... Nå skal han helst være med meg hele tiden og over alt. Hehh. Merkelig. Og litt koselig :) og veldig slitsomt [emoji14] får jo dårlig samvittighet for å dytte han vekk så ofte. Hehh....
 
17+2

Tiden går plutselig fort..
Magen har poppet ut litt mer. På ettermiddag/kveld kan den være ganske stor, men ikke så veldig på morgen. Dog er selve "gravidmagen" tydelig nå (når jeg er avkledd).

Formen egentlig fin. Uvanlig følelse!! Deilig!! Og litt skummelt [emoji14]

Kjenner tydelige bevegelser daglig nå. Spesielt på kveld/mot natt (når jeg slapper av). Mannen kjenner også godt og koser seg. Mye mer nå enn med Marsbo <3 Marsbo selv er veldig interessert, men bare til en viss grad. Hun kysset og koser magen og "babyen vår", men har enda ikke fått kjenne spark. Gleder meg til det!!! <3

Ellers har jeg siste tiden kjent en slags "støt" i magen. Gjerne i forbindelse med sittende bevegelser som bilkjøring eller når jeg skal reise meg opp/bytte stilling i sofaen... Aner ikke hva dette er! Men det er ikke baby som beveger seg. Ligamentsmerter? Musklene som flytter seg? Bare random nerver? Får spørre legen på tirsdag (17+4) og jordmor onsdag (17+5). Første time der. Gleder meg! Ny kommune og dermed ny jm fra sist. Jeg likte godt henne, så spent på denne nye... Vil fortelle henne litt om mine bekymringer og at jeg gruer meg til sykehusoppholdet ETTER fødsel. At om vi ikke får familierom, vil jeg heller dra hjem... Må tenke ut litt flere ting kanskje :) skal mannen være med..? [emoji14]
 
Oh lord! 18+5. Magen blir stadig større, men enda ikke stor. Dog større enn med Marsbo på denne tiden mener jeg.
Nå er jeg tilbake i 50% jobb. Offisielt. Sånn på ekte vil jeg vel kanskje påstå det er nærmere 80.. trives godt i jobben min da, så greier ikke holde meg helt unna [emoji14]

I morgen skal vi på oul!! Jeg er så sykt spent! Jeg er rimelig sikker på at det er en gutt. Meeeen, jeg kjenner at jo mer sikker jeg blir på gutt, jo større blir ønsket om en jente... Lurer på hvorfor. Tror nok helst det er fordi jeg så gjerne vil at Marsbo skal få seg en søster... Og så kan heller nr 3, om det blir aktuelt, være en lillebror [emoji14] umulig å planlegge, men det hadde da vært gøy. Forhåpentligvis får vi vite mer i morgen :) jeg holder en knapp på gutt, og krysser fingrene for jente [emoji14]

Ellers er jeg stort sett i fin form altså. Dette er helt merkelig. Jeg føler meg ikke engang gravid til tider... Mer sliten, kortpusta og blir veldig fort sur og irritert. Lunta mi er ikke lang akkurat. Føler likevel jeg har ganske god kontroll på den, så det smeller ikke når jeg egentlig føler det burde gjøre det [emoji14]

Har gått opp ca 4kg. Fra ca 51 til 54,5 og opp 55 i løpet av dagen. Har lyst til å trene litt. Gå tur i det minste. Men jeg er for lat... [emoji14] huden min er finere enn den var i starten. Gløder ikkje da. Hehe. Mindre kviser heldigvis! Fikk jo masse i starten! Mye hår på magen... Æsj! Og jeg har fått strek på magen. Ikke veldig sterk enda da. Og foreløpig bare under navlen. Med Marsbo fikk jeg over også. Og den var veldig mørk... Fortsatt store, ømme pupper. Til tider vondt.

Kjenner godt med liv. Varierer litt fra dag til dag hvor mye, men kjenner hver dag. Både utenpå og inni <3 pulsen ligger fortsatt på ca 160.

Var forresten hos jm sist uke. For akkurat en uke siden. Likte ikke henne... Vurderer å ikke gidde gå til henne noe mere [emoji14] klein dame, som jeg føler at egentlig ikke hørte på meg. Hun var bare opptatt av å fortelle meg no hvor viktig det er å spise riktig også. Selv om jeg sa meg enig og at jwh følte jeg hadde kkntroll på akkurat det. Hele greia ble bare et evig mas... Ny time 10.juli. Får se om jeg gidder...

Nå ser jeg bare frem til oul i morgen! Dette blir spennende!!!! Lurer på om jeg skal ta med helsekortet mitt? Og blodprøveresultatene mine..?
 
På vei til ul. Om mindre enn en time ligger jeg på benken! Tenk om vi får vite kjønn!!!!! Omg!!! Jeg er så sykt spent!!!!!!!!!!!!
 
Gratulerer:)
 
Takk takk :)
Akkurat nå er jeg kjempeskuffa og lei meg. Regner med det bare er hormoner, og jeg er veldig overraska selv. Men jeg kjente virkelig at hjertet mitt sank til bunns og tårene pressa på da hun fortalte kjønnet. I bilen på vei hjem gråt jeg...
Jeg ble så skuffet på Marsbo sine vegne. Hun har så lyst på en søster som skal "være bestevenninna mi!". Jeg vet jo at det går over, og at det er samma hva som kommer, men akkurat nå blir jeg lei meg av tanken på å måtte sette meg ned med Marsbo for å fortelle henne at ønsket om en søster ikke går i oppfyllelse, og at hun i stede for får en bror....

Såååå krysser jeg fingrene for at reaksjonen hennes blir en helt annen enn jeg frykter, og at vi kan glede oss over en liten bror! Pappan er iallefall henrykt! :D
 
21+0
Mye har skjedd siden sist oppdatering.
Vi fortalte Marsbo at hun skal få en bror, og dessverre ble reaksjonen som forventet. Hun ville på ingen måte ha en gutt i hus, så han kan vi bare gi bort. Gutter er ekle og bruker guttefarger (Marsbo er 100% rååååsa, og selv om vi prøver på andre farger, blånekter hun! Hehh). Resultatet var selvfølgelig at jeg ble kjempelei meg og gråt mye den kvelden... Dette var en torsdag. Jeg ble faktisk så lei meg og trist at mannen droppa en jobbreise (fredag-søndag) for å være hjemme.

Hvordan skal jeg greie å glede meg over Marsbos lillebror, når hun ikke vil ha noe med han å gjøre!?! Spesielt siden tanken vår var å få et søsken til henne, fremfor å få enda et barn, om man kan si det sånn. Litt vanskelig å forklare, men jeg kjente forskjell fra sist... Da ønsker vi oss så høyt et barn og at vi kunne bli en familie. Denne gangen var ønsket på vegne av Marsbo, og at hun skulle få et søsken hun kan vokse opp sammen med. Og allerede før han har kommet til verden, har hun altså lagt han for hat...

Uansett, lørdagen tok vi henne med på en barnebutikk. Da skulle hun helt selv få velge ut et lite antrekk til bror. Og etter X antall rosa forsøk (hehehe) fant hun endelig en grå selebukse og en blå body. Vi kjøpte i minste str, og tenkte at hun kunne få bruke disse klærne til dukken sin, i et håp om å gjøre gutt litt mer spennende.

Og vet dere? Det funka!!!! Nå er det plutselig helt greit å skulle få bror! Hun har til og med gitt baby i magen ett navn; Pinnsvin! Hehe. Det ender nok neppe opp som en vinner, men for nå koser vi oss med å vente på Pinnsvin og gleder oss over kommende storesøsters glede og spenning! <3 jeg er så utrolig lettet!!

Likevel må jeg si at jeg iiinnerst inne er litt trist. JEG har ingenting i mot gutter, og syns det blir spennende å få oppleve begge kjønn som mor! MEN, jeg synes faktisk det er litt sårt at Marsbo ikke får oppleve hvordan det er å ha en søster. Slik jeg selv har. Det er noe jeg har ønsket for henne... Men, vi får håpe på at hun får et fint og nært forhold til broren sin, og at det å ikke ha en søster aldri blir et savn :)

Ellers vokser og gror denne magen. Fortsatt ikke kjempestor, men umulig å skjule nå. Den er egentlig ganske liten om morgenen, og ser man meg forfra, kan det fortsatt se ut som om jeg har sixpack (noe jeg strengt talt ikke har! Hehe), men det er er liten bul fra siden :) i løpet av dagen derimot, velter magen utover og jeg blir stor som en ballong!

Formen er fin. Jeg har få om ingen plager. Bare litt trøtt og blir fortere sliten enn før. Kan også merke tendenser til at det er tungt å puste om jeg ligger på rygg. Jeg blir ubehagelig mett etter mat/drikke, og føler behov for å spy. Noe jeg gjør, men må putte fingrene i halsen for å greie det...

Har gått opp et par kg. Akkurat nå aner jeg ikke for mye, for jeg flytta badevekten fra badet nede og opp, og da gikk jeg plutselig ned et par kg [emoji14] så nå "veier jeg 51,7kg". Hehe. Jeg har i allefall IKKE gått ned i vekt! Men føler ikke at jeg har gått så veldig opp heller.

Vi skal på ny ul i starten av juli. For å sjekke størrelsen på lillebror. På Pinnsvin <3 hehe. Det blir vi automatisk fulgt opp på, siden Marsbo var så liten. Det blir spennende! Jeg føler nemlig på meg at han her er større. Noe jeg syns er litt skummelt [emoji14] det gikk jo sååå fint å føde Marsbo, men jo mer jeg tenker på det, jo mer sikker er jeg på at det er fordi hun egentlig tilsvarte knappe 30 uker ved fødsel, noe som er 26% lavere enn det hun burde ha vært. Jeg hadde jo ikke en skramme nedentil! Men det.får jeg helt sikkert om jeg må føde et barn som er over 1kg større..! JAIKS! Så det er nesten sånn at jeg håper han er liten, selv om jeg egentlig ønsker at han skal være frisk og sunn! Det blir uansett spennende :)
 
21+6. Kan slimproppen gå mange ganger uten at det gjør noe? Evt er det normalt med (sorry, tmi!!) svære slimklumper helt random? Dvs, for min del har det skjedd ved to anledninger nå. Begge gangene har jeg spydd som en helt, virkelig tatt i liksom. Og da har det blitt vått i trusa, ikke tiss, i tillegg til en heftig klyse slim. Den er helt hvit/blank på farge, så ikke noe blod. Meeen, farlig? Noe å bekymre seg over? Eller helt normalt?
 
22+0. Uke 23. Omg! Tiden går plutselig fort!!

Jeg har ferie, etter å ha jobba ca 4 uker 50%. Nå skal jeg sykmelde meg 100% igjen, og være det ut ferien. Siden jeg har lovbestemt ferie, får jeg den igjen neste år dersom jeg er sykemeldt. Såååå, da er det plutselig 4 ekstra uker hjemme med plutten :D kanskje å være litt slu, meeeen, jeg syns det får gå greit, siden jeg ikke har fått noen hjelp fra arbeidsgiver i svangerskapet. Sjefen har sagt rett ut at hun ønsker meg 100% sykemeldt slik at hun kan ansette noen i min stilling. Selv om jeg egentlig har lyst å jobbe... Sååå, da syns jeg det er bare fair and square! :)

Ellers er det en aktiv krabat som bor i magen min. Jeg koser meg med alle bevegelsene og mannen er veldig ivrig denne gangen. Det er utrolig morsomt! Marsbo derimot, gleder seg veldig til å bli storesøster, men hun viser ikke noe interesse for magen egentlig. Kyss og klem hver dag, men det virker som hun er litt redd for å kjenne spark. For hun drar til seg hånda når vi spør om hun vil kjenne på broren osv. Men det er vel kanskje ikke så lett å forstå alt for en liten treåring.. :)

Ellers er vi alt nå igang med å diskutere hvorvidt vi ønsker 2 eller 3 barn. Siden det har tatt litt tid å bli gravid med både nr 1 og nr 2, lurer vi på om vi bare må kjøre på nesten med en gang Pinnsvin er ute. Vi begynner jo å dra litt på åra (jeg 30 i november og han 35). Skal vi vente i nye 3,5 år, nærmer mannen seg 40, og da blir han plutselig en relativt gammel småbarnsfar for yngste iallefall. Vi ønsker jo å kunne følge de opp på alle mulige måter, også fysisk! :)

Men det føles veldig surealistisk å skulle planlegge enda ett barn allerede før vi har fått 2.... Vi får se hva vi føler etter at lillebror har kommet til verden... :)
 
22+3. Nå har magen kommet! Sånn på ordentlig! Ikke veldig stor, men nå kan man se at jeg er gravid! <3
Jeg har ferie og koser meg. Nyter relativt late dager. Leverer Marsbo seint i bhg, slapper av litt hjemme, og henter henne tidlig. De siste dagene har vi hatt fint vær også, så det er ekstra deilig.
Formen min er faktisk veldig fin! Eneste jeg merker, er at jeg fort blir sliten og jeg er veldig trøtt. Men ikke kvalm eller andre spesielle ubehag. For øyeblikket iallefall [emoji14]

Magen har en helt annen form enn sist. Kanskje typisk guttemage? Den viser iallefall kun rett forfra og fra siden. Men ikke bakfra eller på sidene av magen. Med Marsbo var jeg på en måte rund hele veien rundt, selv om jeg var liten. Tror magen er større denne gangen.

Lurer på om babylille er stor også! Jaiks! Litt redd for det altså! Håper på han ligger på 3kg, men ikke særlig mye mer enn det [emoji14] hehe. Skal på ul 4.juli for å sjekke størrelsen og blodgjennomstrømningen. Til en spesialist, så ikke jordmor. Noen som vet om jeg må på innvendig ul da, eller om de ser utenpå magen?
 
Høres ut som om du har det deilig i ferien din [emoji1] Gratulerer så mye med gutt i magen!! Jeg har vært her inne og lest en del, men ikke kommentert noe. Vet du, når vi var på oul og fikk vite at det var gutt vi skulle ha ble jeg så lei meg. Jeg hylgråt hele veien hjem sykehuset, ville ikke gå i nærheten av noen butikker og gruet meg til å fortelle folk at det skulle bli gutt. Jeg var SÅ innstilt på jente. Følte jeg feilet alle rundt meg. Nå derimot er jeg så fornøyd at det ble gutt [emoji7] Han er så vakker (jeg vet jeg er litt inhabil der men [emoji23]) og jeg kunne ikke fått et mer perfekt barn! Men det tok lang tid før jeg klarte å svelge den kamelen! Det er godt å høre at marsboer har vent seg til tanken på at det blir gutt [emoji170]

Jeg hadde veldig typisk guttemage. Bakfra kunne man ikke se at jeg var gravid [emoji13] Og jeg vil nok tro at du slipper innvendig ultralyd når du er så langt på vei [emoji4] Jeg var på sykehuset rundt den tiden pga harde kynnere (det er noe helt annet da men) og da målte de blodgjennomstrømningen med utvendig ultralyd.
Lykke til [emoji1][emoji1]
 
23+1. Nå sitter jeg på sykehuset. Skal inn til en spesialist for dopplertest. Sjekke blodgjennomstrømningen og størrelsen på Pinnsvin. Automatisk oppfølging siden Marsbo var så veldig liten. Selv tror jeg faktisk han er stor [emoji14] hehe. Føler jeg har han i halsen alle rede! Han ligger iallefall annerledes i magen enn Marsbo gjorde. Lenger oppe liksom. Blir spennende :)
 
Høres ut som om du har det deilig i ferien din [emoji1] Gratulerer så mye med gutt i magen!! Jeg har vært her inne og lest en del, men ikke kommentert noe. Vet du, når vi var på oul og fikk vite at det var gutt vi skulle ha ble jeg så lei meg. Jeg hylgråt hele veien hjem sykehuset, ville ikke gå i nærheten av noen butikker og gruet meg til å fortelle folk at det skulle bli gutt. Jeg var SÅ innstilt på jente. Følte jeg feilet alle rundt meg. Nå derimot er jeg så fornøyd at det ble gutt [emoji7] Han er så vakker (jeg vet jeg er litt inhabil der men [emoji23]) og jeg kunne ikke fått et mer perfekt barn! Men det tok lang tid før jeg klarte å svelge den kamelen! Det er godt å høre at marsboer har vent seg til tanken på at det blir gutt [emoji170]

Jeg hadde veldig typisk guttemage. Bakfra kunne man ikke se at jeg var gravid [emoji13] Og jeg vil nok tro at du slipper innvendig ultralyd når du er så langt på vei [emoji4] Jeg var på sykehuset rundt den tiden pga harde kynnere (det er noe helt annet da men) og da målte de blodgjennomstrømningen med utvendig ultralyd.
Lykke til [emoji1][emoji1]
Ferien min er fin altså. Deilig med avslappende dager :) om en god uke drar vi en liten tur til Spania, og etter det setter vi nesen mot Kristiansand og Dyreparken. Det blir topp!

Litt godt å høre at det ikke bare er jeg som reagerte sånn [emoji14] jeg er veldig overrasket over min egen reaksjon. Absolutt ikke forventet!! Men jeg var liksom så innstilt på at også nr 2 skulle være jente, og at jeg skulle være mamman til to søstre. Sånn har jeg sett det for meg. Akkurat slik jeg har hatt det selv [emoji14]

Men nå begynner ting å synke litt inn, og jeg tror det blir koselig med en liten bror i huset! Og ikke minst er jeg veldig takknemlig for at Marsbo endelig har begynt å glede seg! <3

Hvordan er det med deg ellers da?? :)
 
Ferien min er fin altså. Deilig med avslappende dager :) om en god uke drar vi en liten tur til Spania, og etter det setter vi nesen mot Kristiansand og Dyreparken. Det blir topp!

Litt godt å høre at det ikke bare er jeg som reagerte sånn [emoji14] jeg er veldig overrasket over min egen reaksjon. Absolutt ikke forventet!! Men jeg var liksom så innstilt på at også nr 2 skulle være jente, og at jeg skulle være mamman til to søstre. Sånn har jeg sett det for meg. Akkurat slik jeg har hatt det selv [emoji14]

Men nå begynner ting å synke litt inn, og jeg tror det blir koselig med en liten bror i huset! Og ikke minst er jeg veldig takknemlig for at Marsbo endelig har begynt å glede seg! <3

Hvordan er det med deg ellers da?? :)

Det høres helt topp ut! [emoji16] Kos dere så mye!!!

Nei, det er jo ikke slik man ser for seg at man skal reagere. I utgangspunktet er man jo fornøyd med et friskt barn og samma hva slags kjønn det er - tror man. Så kommer beskjeden om en gutt, som det var i våre tilfeller, og plutselig sitter man hormonell som et uvær og forstår lite av sine egen reaksjon mens man gråter bitre tårer [emoji13]
Jeg tenker at det er helt ok å føle det sånn. Man ser for seg noe og da er det normalt å føle på en form for skuffelse [emoji4]

Du skal nok se at det blir fint med en liten gutt i hus [emoji4] Bare husk å passe på når bleia er av og han tisser. Den strålen går overalt og rekker overraskende langt [emoji23]

Med meg går det bra. Koser meg hjemme med lillegutt! Vi har bestemt at jeg skal være hjemme til han blir 2 år!! Føler meg så heldig som får være hjemme 1 år ekstra [emoji7] Blir rart å sende han i barnehagen etterhvert [emoji85] Og tenk at han er 1 ÅR neste måned!!!!
Jeg er mye trøtt og noen dager hater jeg å være mamma, men jeg elsker barnet mitt alltid [emoji170] Han er definitivt stoltheten i livene våre [emoji7]
 
24+6. Vi befinner oss for tiden i Spania. Her er vi i leiligheten til svigers. Her er rundt 30 grader, og helt uutholdelig i sola, så vi henger ved bassenget. Marsbo har gått fra å være litt engstelig i vannet, til å bevege seg fritt rundt med armringer. Nå "svømmer" hun både over og under vannet, og tar bomba fra kanten [emoji23][emoji23] og tror hun kan å stupe. Sååå tøff og flink!! En helt utrolig utvikling på bare 4 dager!!!

Jeg derimot er oppblåst, hoven og føler meg som ei feit ku. Føttene er hovne, bekkenet krangler og magen er skikkelig stor. Tror nesten den er større nå enn på slutten med marsbo!! Er veldig spent på om den roer seg litt igjen når vi kommer hjem til kaldere klima. Håper for Guds skyld det!

For en ukes tid siden begynte bekkenet å krangle også. Jeg har jo egentlig vært i fin form siden jeg kutta lutinusen. Bare trøtt og sliten. Og plutselig begynte jeg å verke i skrittet. Det er vondt å gå og å endre stilling i feks senga, sofaen eller komme seg ut av bil osv. Har blitt litt bedre her nede, om det er varmen, bassenget eller at jeg stort sett ikke gjør en dritt, evt en kombinasjon vites ikke. Håper iallefall jeg ikke blir verre!

Lillebror er en aktiv kar. Han beveger seg mye og kjennes sterk ut. Jeg er fortsatt redd han blir sykt stor!! Heldigvis får vi god oppfølging med ul på sykehuset.

Jeg sliter litt med å bli STAPPmett av mat. Så jeg spyr endel. Ikke fordi jeg er kvalm, men jeg blir så mett at jeg blir uvel. Hjelper å lette på trykker.
Litt hard i magen andre veien, så er ikke så ofte jeg får tømt meg på den måten. Må kanskje prøve med lactulose igjen. Får se hva som skjer når vi kommer hjem :) vi flyr i kveld
 
27+1
Siden sist har magen blitt mindre. Baby snudd seg? Han lå med hodet ned sist ul, noe han ogs0 gjorde i dag, men jeg mistenker at han har tatt seg et spinn midt i mellom. Magen min holdt jo på å sprenges!!! God mulig mye skyldtes vann også; for jeg føler meg all over bedre nå. Vekten har økt betraktelig da. Ligger på ca 61/62 nå, dvs det samme som ved termin med marsbo..!! Jaiks!! Kan likevel helt ærlig ikke se det noe særlig i ansiktet mitt... store, tunge pupper, magen og så har jeg blitt tjukkere rundt lårene. Har lyst å trene!! Men er alt for lat [emoji14] dessuten er ikke bekkenet helt i orden... Det er dog mye bedre enn det var. Håper det betyr at det holder på å gå seg til igjen:)

Sånn ellers var vi på ul i dag, og lillebror ligger helt på gjennomsnittet. Dvs 0,1% over, Hehe. Noe som betyr 22% større enn marsbo på samme tid! Jaiks!! Egentlig er jo det utelukkende positivt og bra, men samtidig skremmer det meg. Om han utvikler seg videre som nå, kommer han til å være ca 3500g ved fødsel. En hel kg større enn Marsbo!!!! Jeg vil ikke føde et så "stort" barn!!! Serr, det er skikkelig skummelt!!!
Jeg har jo levd på snop, softis og brus i sommer, Så nå er det full skjerpings. Prøver å kutte sukkeret og sukkerdrikke frem til neste kontroll (5.sept/uke 32), så får vi se. Forhåpentligvis stabiliserer vekten MIN seg (ingen planer om å gå NED, bare ikke gå opp så mye mer. Anbefalt er jo ca 12kg, nå har jeg gått opp 10, og det er enda 3 mnd igjen!).

Ut i fra min egen fødselsvekt(2700), samt voksen str på både mannen og meg, burde våre avkom strengt talt ligge litt under gjennomsnittet. Jeg er ca 160høy/50kg (51 da jeg ble gravid, men normalt ligger jeg på 49/50 og tilsvarer da str 36/s i klær), mens mannen er ca 175 høy/70kg. Altså ingen kjemper noen av oss. Marsbo er også relativt liten for alderen (ligger fortsatt på kurven sin. Dvs, litt høyere men under gjennomsnittet). Så jeg vil tro at et normalt barn for oss burde ligge på ca 3000g. 3500g er litt mye, på samme måte som 2510g var litt for lite.

Blir iallefall spennende å se om jeg greier p holde meg unna søtsaker (og småspising), og om det igjen fører til at vekten min stabiliserer seg, og samtidig at pinnsvinet i magen legger på seg liiiiitt mindre enn det ser ut til akkurat nå.
Vil bare presisere; dette er IKKE et forsøk på å slanke verken meg eller baby!!!! Men et forsøk på å unngå for stor vektøkning for oss begge :)

Symptomer ellers:
Stor mage på kveld.
Føler meg veldig trøtt og sliten, ellers fin form.
Halsbrann i anmarsj. Ikke i nærheten av sånn det var med M, Men på vei...
Tidvis vondt i bekkenet, men kan tidvis også føle meg nesten helt fin.
Mulig kvisene er på vei tilbake, har egentlig hatt ganske så fin hud siste tiden.
En del vann i kroppen, hovne bein på kveldstid. Greier ikke gå med gifteringen min.
Har fått råmelk, og en sjelden gang i blant kommer det litt ut. Sjelden! Må evt klemme, Men da kommer det uten problem.
Lurer på om slimproppen min går støtt og stadig. Får iallefall heftige slimklyser i trusa innimellom. Som om jeg har el, bare mye tørrere. Ikke brunt eller blod.
Er stort sett fuktig hele tiden, hvit luktfri utflod.
Blir svimmel når jeg ligger på rygg.
Føler meg feit...
 
Back
Topp