Min ultralyddagbok✨️

[ElskerJesus♡]

Eg har mista 5 ganger, 2 ganger i 2.trimester og 3 ganger i 1.trimester. av den grunn får eg så mykje oppfølging eg ønsker/har behov for hos spesialist. Under graviditeten til minstemann bestemte spesialisten eg gjekk til (og som har vært der for meg gjennom alt, Alda Urtane på Stord, fantastisk person!) Å starte privat praksis. Eg blei derfor sendt litt her og der, men havna til slutt på den private praksisen hennas der eg nå har åpne dører
Hu ønsker likevell at eg tar TOUL og nipt i Bergen denne gangen også, godt å få fleire auge på. Og berre det viser kor fantastisk hu er

Eg har alt vært på to ultralyder hos hu:

Tirsdag 20.06, 6+2 UL nr 1.
Ultralyd idag viste ein perfekt liten bebis i rett størrelse med bankande hjerta Blei satt på progesteron tilskudd, berre just in case. Går nå på blodfortynnende sprøyter og progesteron (pluss Afipran mot kvalme). Veldig takknemlig for moderne medisin

Onsdag 29.06, 7+4 UL nr 2.
Hjerta banke endo, einaste me sjekka alt føles fint og godt, og eg kjennet meg trygg på at dette går bra


Neste UL blir muligens i Bergen i uke 30, ellers skal eg tilbake til Stord i uke 31. Må først få sendt ein henvisning, så då må eg først til jordmor eller lege, og det kan jo bli utfordrande nå som fellesferien straks starter. Men eg stresser ikkje. Skal uansett tas i uke 11-13, og eg er i uke 11 i uke 30 så
Igrunn føler eg ikkje behov for nipt, alt alvorlig vil dei likevell se på ultralyd, og denne babyen skal få leve uansett tilstand men, det skader jo likevell ikkje å få vite om potensielle diagnoser i forveien. Er mest møtet med helsepersonell eg ikkje ønsker, då me veit det er eit press på abort etter nipt, og eg er kjempe dårlig på å forsvare meg foran helsepersonell og er derfor lett sårbar der. Ikkje at eg nokon gang hadde tatt abort, men at eg ikkje står opp for meg sjølv og dermed får disse sarte følelsene mine såra. Eit eksempel er når eg fødte Neriah i uke 19, hu var ekstremt verdifull for oss og me ønska å holde hu og ha hu hos oss. Så var det akkurat vaktskifte når vannet gikk og inn kom ei ny jordmor eg ikkje har møtt, som meinte eg skulle føda Neriah i eit bekken så hu kunne kaste det. Eg gjekk rett i sjokk og klarte ikkje sei noko, men heldigvis kom ei anna jordmor inn og fekk litt panikk når hu såg ka som skjedde (me hadde 30min før hatt ein lengre samtale om kor viktig det var for meg at Neriah fekk ein verdig fødsel), og fekk avverga situasjonen med å forklare våre ønsker, jordmor berre såg rart på meg og sa: vil du sjå det? Inni meg skreik eg JA EG VIL SJÅ BABYEN MIN! Men utad sa eg ingenting og enda opp med å grina heile natta over situasjonen, det var så vondt. Følte eg ikkje sto opp for litla jento mi liksom skal også seiast at hu var aldeles perfekt og nydelig, og begge storesøstrene hennas fekk holda hu, det var eit nydelig øyeblikk eg aldri ville vært foruten

 

[Luna94]

Heier så på denne spiren

 

[MotherOfDragons]

Heier her også

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Innom å følger med på deg, og heier på denne lille skatten

 

[ElskerJesus♡]

Onsdag 2.August, 12+3, 3dje UL
Glømte ut eg hadde denna dagboka! Reiste til UL med ei veldig god venninne, me tok sjøveien som kun tar ca 40min vs nesten 2t i bil digg med litt frisk sjøluft på mårrakvisten

Vell framme var eg ikkje bekymra for liv, hadde jo hørt hjertelyd med doppler dagen i forveien var veldig spent på kjønn dogg! Lille blei målt til noko over 6cm, og 12+6, men det er ikkje mulig. FL var 1cm og me såg nesebein, nakkefold på 1mm ca (bør være under 4mm), urinblære, magesekk, blodstrømning etc. Veldig godt å endelig se baby så godt utvikla og klar for å vokse

GY syns det ligna mest på jenta, klare ikkje heilt slå meg te ro med den tanken. Har vært heilt overbevist om at det er ein gutt, så blir skikkelig heilomvending skulle det vist seg at det er jente. På UL bildet hu skreiv ut så låg lille og tok seg i ansiktet på ein slik måte at det virkelig såg ut som han sugde på tommelen men bildene hennas blir alltid elendig kvalitet

 

[ElskerJesus♡]

OTUL 07.08, 13+1, fjerde UL
Reiste til Haugesund med minstajento siden pappaen var blitt sjuk, så han fekk ikkje vært med. Veldig kjekt å ha jentene med på UL, dei har begge vært mange ganger med Romeo
Alt var veldig fint med baby, og eg fekk eit godt glimt av nub som såg veldig ut som jente, men eg har svært lite erfaring med nubteori for å sei det sånn men nå e eg nok heller der at eg blir overraska om det e ein gutt! Fasiten får me nok i måro

Babyen var LANG, blei målt til 14+0 veker, mens hode og FL antyda 13+1/2 slik som eg faktisk er. Ellers var det null tegn til trisomier, så eg droppa NIPT. Bortkasta penger fant eg ut av, tar eg heller ein ekstra UL og 2 med god samvittighet

Treig oppdatering her, så ska allerede på UL i måro, privat (det eg får svangerskapsoppfølging).

 

[ElskerJesus♡]

Onsdag 16.08, 14+3, UL nr 5!
Reiste til Stord med heile familien, men kun eg og manne som gjekk inn på UL
Hans første blei ein kjapp sjekk, er jo ukentlig nå, så veit jo at baby er frisk, så tok få mål og slikt og brukte mesteparten av tida på å få baby til å snu seg så hu kunne sjå kjønn, og der var det jammenmeg ei lito snuppa
Stor stas å få ei jenta til, men kjenner veldig på at me så lenge har tenkt at det er ein gutt, og at eg virkelig ønska at Romeo skulle få vokse opp med ein tett bror men, eg såg jo på OTUL at det var ei jente, ganske utvilsomt sjøl om eg e skikkelig uproff, så eg hadde begynt å omstille meg allerede, og kjenner at for egen del skal det bli heilt fantastisk med ei til jente det var rett over 2år mellom meg og min storebror, og me hadde SÅ mykje kjekt ilag i oppveksten

 

[Jente88]

Gratulerer Nydelig bilde skjønner at det lan Litt vanskelig når man må omstille seg, men virker som du er godt i gang

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Hadde på følelsen det var ei lita jente i magen din Stas med ei lillesøster️ Gratulerer så mye med ei lita frøken i vente, kjære du

 

[Otermamma]

Onsdag 16.08, 14+3, UL nr 5!
Reiste til Stord med heile familien, men kun eg og manne som gjekk inn på UL
Hans første blei ein kjapp sjekk, er jo ukentlig nå, så veit jo at baby er frisk, så tok få mål og slikt og brukte mesteparten av tida på å få baby til å snu seg så hu kunne sjå kjønn, og der var det jammenmeg ei lito snuppa
Stor stas å få ei jenta til, men kjenner veldig på at me så lenge har tenkt at det er ein gutt, og at eg virkelig ønska at Romeo skulle få vokse opp med ein tett bror men, eg såg jo på OTUL at det var ei jente, ganske utvilsomt sjøl om eg e skikkelig uproff, så eg hadde begynt å omstille meg allerede, og kjenner at for egen del skal det bli heilt fantastisk med ei til jente det var rett over 2år mellom meg og min storebror, og me hadde SÅ mykje kjekt ilag i oppveksten Vis vedlegget 412544

Så fint navn hun får! Gratulerer med den lille prinsessa! Kjenner flere som har veldig gode relasjoner til søsken av motsatt kjønn, hadde ei bestevenninne som hadde en veldig tett lillebror, og de var veldig nære. Jeg var også veldig god venn med min ett år eldre fetter! Tror Romeo kommer til å bli en super storebror

 

[ElskerJesus♡]

Fredag 15.09, 19+0, ul nr 6
Reiste heile gjengen til Haugesund på ultralyd på Fredag, utenom Romeo då, han blei igjen hos bestemor si var igrunn ganske rolig fram mot denna, fordi hu sparke så mykje, og hadde seg ein real turnrunde på mårningen, så sjansen for at me fekk sjå nok ein død baby på OUL var jo ekstremt lav.
Møtte ei utrulig kjekk jordmor som berre syns det var kjekt at jentene (8år og 10år) blei med. Når me starta ultralyden så sa eg jo hu heile tida, så hu spurte om eg viste at det var jente, og eg sa at hu me har gått til oppfølging hos var ganske sikker på det. Så då starta hu liksågreit med å sjekke om dette stemte ikkje kvar dag ein møter på ei slik Octavia låg slik hu pleie, men ryggen ut og vanskelig til for UL, men etter mykje mikkmakk klarte jordmor og filme mellom beina og me såg alle tydelig at dette er ei jente ja
Stort sett alle måla viste 19+0, eg rekna jo sjølv 18+5, og er eg 19+0 betyr det at eg testa positivt 7dpo, som er lite sannsynlig egentlig, men la gå, bedre å være lengre på vei enn kortere mot slutten iallefall. Ville egentlig beholde termin på min mann sin 40års dag, men mtp at eg skal ha tettere oppfølging av sjukehuset og slikt så er det kanskje likegreit å berre snu på det med ein gang siden denne terminen nå er låst.

Veldig deilig at hu endelig gir mykje liv ifra seg kvar dag formen er rævva derimot, bekkenet låste seg for nokre veker siden, og har fortsatt å trøble, og er nesten lika låst igjen nå. Fått meg ein time hos kiropraktoren min her heime nå i måro, så håpe han kan hjelpa. Er jo heilt umulig å gjer noko når ein har så mykje vondt. Klarer verken sitte eller stå over lengre tid, vondt er det uansett, men rein tortur å stå oppreist/gå. Ikkje hatt det slik før, syns det e sååå domt det e så gale allerede. Er nok fordi eg kjører så mykje bil nå.. spørs om planen min å jobbe fult ut vil gå..

Men ellers begynne det virkelig å synke inn at det kjem ei lita snuppe til til gards gleder meg veldig til jentebaby igjen

 

[ElskerJesus♡]

Tirsdag 21.November, UL nr 7, 28+4️
Etter mykje distansering fra graviditeten tok eg litt tak i ting igjen og ba jordmor mi (som eg egentlig heller ikkje ville gå til) om meir oppfølging. Hu sendte henvisning til Hgsd og eg fekk brev at eg kunne få komme på ein samtale der i Desember, og så skulle dei vurdere om eg hadde krav på oppfølging. Altså, noko så idiotisk. Sjølvsagt har eg krav på det. Så det blei streken for Hgsd sjukehu. Ikkje veit eg om det var jordmor som skreiv ein dårlig henvisning eller sjukehuset som skulle være vanskelige, men at eg, i Desember av alle mnd skulle sitte å forsvare at eg treng oppfølging er heilt bak mål. Eg har mista 3 babyer rett før jul, og hatt termin med to, der hu eina døde i uke 19 og han andre blei eg satt igang med i November for å unngå Desember. Så, det var streken for jordmor også eg orker berre ikkje forholde meg til folk eg kjenner at nope, nope, nope.

Så eg fekk meg time ho fastlegen min som er heeeilt amazing! Hu skreiv henvisning til Stord som tok meg inn til vekstestimering og samtale presis når eg ønska det og trengte det så der var eg i går. Møtte ei jordmor eg har vært hos før, så fekk lirt utav meg både det eina og det andra. Trur den største triggeren nå må være at tremenningen min mista dattera si i styrtfødsel forrige Lørdag, fullbåren og så at me går inn i Desember som er så lumsk for oss liksom..
Hu lytta nøye til meg og lot meg ausa ut det eg hadde på hjerta før hu sa at hu skulle sette meg opp til samtale med mariagruppa (slik gruppe på Stord som ein kan snakka med for å planlegge fødsel etc), så blei det vekstestimering med full sjekk av baby kvar 4 veke til hu blir født etter me hadde laga den planen så blei det ultralyd med vekstestimering. Det var heilt fantastisk å få sjå Octavia igjen, det var slik eit fint, godt og rolig øyeblikk i samme rom som eg fekk beskjed i 2020 at både Neriah og Håp var døde. Rart med det korleis ein kan skape forferdelig og magiske øyeblikk på samme plass i samme rutine️
Jordmora brukte mykje tid på 3d UL, og Octavia var altså SÅ lik på søskena sine, det var heilt sprøtt å sjå. Men mine barn er generelt veldig like, lett å sjå at dei er søsken og veldig lett å sjå at dei er mine barn

Octavia var på 49 persentilen, altså såvidt under gjennomsnittet som er 50. Alle mine barn er født som gjenomsnittlige 3,5kg, 3,6kg og 3,7kg. Romeo minst siden han blei født i uke 38. 50cm, 52cm og 53cm.
Så eg rekner med Octavia havner rundt der hu også

Neste UL blir i uke 32, 19.Desember. Blir veldig fint å starta julo med å få sjå at hu har det nett fint

 

[ElskerJesus♡]

Tirsdag 19.Desember, UL nr 8, 32+4️
Idag reiste eg og vesle storesøster til Stord med båten for ny vektestimering var deilig å sleppa å kjøra bil, båten tar berre 40min og har gode seter

Octavia har, i tradisjonens tro lagt seg på tverr akkuratt som sine 3 forgjengere i magen men, i likhet med dei, så håper eg hu snur seg i veke 38 hu og har logge i tverrleie med hodet til venstre nå i nokre dagar, så rekner med hu trives best slik til det blir litt trangere inni der. Heilt forferdelig med spark ned i underlivet, er altså så mykje nerver hu treffer der! Men, slik har det jo vært med dei 3 andre og.. men må innrømma eg hadde håp om å sleppa

Hu hadde nesten lagt på seg 1kg på desse 4 vekene, og strekt seg litt lenger enn gjennomsnittet, og følger si ega kurve heilt perfekt var fantastisk å få sjå hu igjen, så gla for muligheten med 3d altså, å få sjå utviklingen og likheten osv idag hadde hu skikkelig gode bollekinn og låg å beit på navlesnora. Trur eg må pakka tutt i fødebagen denna gongen

Neste time blir ein heil formiddag på sjukehuset, med både fødselsforberedande samtale og vekstestimering og plan for dei siste vekene. Fått time 18.Januar og då er eg 36+6.

 

[ElskerJesus♡]

Torsdag 11.Januar, UL nr 9, 35+6️
Kom inn på føden Onsdagskveld pga lite liv, og fekk være der over natta til observasjon pga lang reisevei. Fekk ultralyd på Torsdagen, etter gode CTG målinger gjennom natta/morgen
Alt var fint med Octavia, vekstestimerte hu til 2,6kg, så ca 30 percentilen. Men hu låg på tverr, så godt mulig det magemålet blei feil og hu e meir gjennomsnittlig.
Fekk snakka med lege om mulige tiltak framøve, får komme inn anytime og får velge igangsettelse om eg lander på det. Har brukt mykje tid på for og imot, og har enda ikkje heilt landa, hodet vipper annakvar time
Skal på samtale på Torsdag, så blir nok å planlegge for begge deler då, både spontan og igangsettelse. Så er det ny vekstestimering Torsdag 25.Januar der me enten venter på vekst og spontan fødsel, eller spikrer ein igangsettelsesdato.
Så, idag er eg 36+5, ny UL 37+6 og bam, baby. Det har gått og går fortsatt så ekstremt fort!

 

[Jente88]

Hvordan går det med deg/dere ?

 

[ElskerJesus♡]

Hvordan går det med deg/dere ?

Takk som spør timen på Torsdag blei avlyst pga sjukdom, så har ikkje fått snakka med dei enda. Men var på sjukehuset igjen i går for ctg, Octavia var så stille i går og Lørdag, var også stille under ctg, men puls og slikt var fint så dei tenke det holder at eg kommer på UL i måro. Var innom mc donalds på vei heim, då tok hu heilt av rart med det, berre svært få rolige bevegelser med lang tid mellom på 2 dagar, ingen hikke og iløpet av 40min ctg hadde hu 3 bevegelser liksom. Og så, holder hu fest resten av kvelden, med 40min nonstop bevegelser på vei heim liksom, og i tillegg har hu hikko 2 ganger (pleie jo ha 3-4 gonger til dagen). Så ja, syns det er rart at hu kan brått endre mønster slik, har jo skjedd to ganger nå. Men veldig deilig at hu er livlig inni der, hjelper såååå på
Så får me sjå ka legen seier etter UL i måro. Er veldig spent

 

[ElskerJesus♡]

Tirsdag 23.Januar, UL nr 10, 37+4
Reiste til sjukehuset med pakka fødebag i tilfelle eg fekk bli satt igang. For min del handla det om 2 ting, at hu var større enn 3kg og låg med hodet ned (snudde seg dagen før, men var usikker på nøyaktig korleis hu låg). Så me starta først med UL, og han var kjapp med måla trur det er første UL eg har tenkt at oki, me e der ja ingen dobbelsjekking der i gården. Estimerte Octavia til å være 3300g og kjente såvidt på hodet og skreiv i journalen at det var festa. Det kan eg meddela at det absolutt ikkje er han skreiv også at det var perfekt vekt basert på forrige UL, som er 12 dager siden og då var hu 2600g, forstå det den som kan
Men magemål sist blei og berre tull, så for all del e nok mest sannsynlig detta meir reelle mål.

Uansett. Igangsettelse. Han var veldig bastant på at det var heilt uaktuelt nå i uke 37, fordi forskning (og erfaring) viste at babyer tålte det dårlig berre sammenligna med uke 38, så så lenge alt var fint så ville han eg skulle gå minst 1 veke til. For meg handler det mest om at tverrleie er SÅ skummelt når eg bur så langt vekke fra sjukehus. Så så lenge hu ligge med hodet ned nå er det ok, men snur hu seg igjen kjenne eg at eg blir stressa. Me avtalte derfor at eg får time på føden på Fredag for ctg og sjekk, er forholda modne nok kan dei starta fødselen då. Er det umodent og hu ligger på tverr kan eg få bli lagt inn på føden i helga og satt igang over helga. Ligger hu med hodet ned og det er umodent er eg satt opp til induksjon på Tirsdag

Det er jo sjølvsagt også veldig viktig for meg at Octavia har dei beste forutsetninger for å tåle livet når hu kommer ut så eg må berre riste av meg desse traumene som har satt seg sånn i kroppen min og tåle og stå i det akkurat nå f.eks ligge eg i senga og leiter etter liv, når eg egentlig burde sove og henta energi. Men sånn e dagane, heldigvis pleie hu jo å sparka godt ifra seg, og hu hadde ein turnrunde kl 02 før eg sovna, så hu sove sikkert berre nå, sjølv om hu har vært heilt rolig 1t og mamsen går litt på veggane om ei lito veka e hu iallefall minst godt på vei ut i armane mine, det ska bli så fantastisk godt