BabyMama
Glad i forumet
Helt siden første gang jeg kom innom på Føderiket (alternativ fødestue som tilhører Rikshospitalet, men ligger lokalisert i Pilestredet - i sykehusets gamle lokaler), med sin lune og hjemmekoselige atmosfære, og med slik god personlig oppfølging av jordmødrene der, var jeg fast bestemt på at lille nurkegullet i magen min skulle fødes der - i vannbasseng og med akupunktur som eneste smertelindring. Da termindatoen kom og gikk, og det ennå ikke var tegn til fødsel på gang, begynte jeg imidlertid å bli litt nervøs for om jeg i det hele tatt skulle få lov til å føde der. De tillater nemlig ikke fødsel som kommer i gang etter 10. dagen over termin. Men HELDIGVIS: Kvelden før kvelden, fredag 30. april, begynte det å skje ting. De masete kynnerne jeg hadde hatt de siste ukene, tok seg opp og ble til vonde rier. Imidlertid var de verken kraftige nok eller regelmessige nok til at det ble fart på sakene, så jeg gikk og la meg til vanlig tid. Våknet med jevne mellomrom utover natta med vonde tak i mage og rygg. Rundt kl. 06 på morgenen 1. mai stod jeg opp, full av forventning og håp om at i dag skulle det endelig skje... Jeg tok tiden på riene, som nå kom hvert 10 minutt - om enn ikke helt regelmessig. Langt fra alle hadde dessuten særlig med futt i seg, slik jeg husker det fra siste fødsel for 4 år siden. Men med den fødselen friskt i minne, som gikk relativt raskt for seg, dro vi likevel til fødestua for en sjekk rundt kl. 10. Jordmor som var på vakt sjekket åpningen. Den var 4-5 cm, men dessverre hadde riene nå dabbet av (jm sa det var vanlig at de gjorde det når man endelig ga seg i vei til føden [&:]). Derfor gikk jeg og sambo oss en tur i nærområdet, i håp om at dette skulle sette litt fart på sakene - og da vi kom tilbake til Føderiket fikk jeg satt riestimulerende akupunktur... Nå hadde det gått ca 3 timer siden vi kom til føden, og ennå var det ikke skikkelig schvung over riene. Derfor bestemte sambo og jeg oss for å ta turen hjemover igjen. Veien var jo ikke lengre enn at vi ville rekke tilbake om ting skulle ta seg opp - og det ville bli en lang dag å henge rundt på føden uten fødsel på gang... Vi dro hjem og skeinet huset til gullet vårt skulle komme, og så en film. DET satte fart på riene! Rundt kl. 20 turte vi ikke være hjemme lenger - da var det 5 min. mellom og ganske så intenst. Vi ankom føderiket kl. 21, og jeg "hoppet" nesten sporenstreks i badekaret, mens jordmor tente stearinlys og satte på rolig musikk. Sambo var også der og passet på å massere meg under riene. Det var deilig å ligge å rugge i det varme vannet mellom takene. Etter hvert tok de seg så pass opp i styrke at det ikke var pauser imellom. Fryktelig vondt og intenst var det, men samtidig helt fantastisk når jeg tenkte på premien som ventet! Og kl. 23.06 kom han - en perfekt liten prins på 52 cm og 4050 g [:)][:)][:)]