Min tur til å være andregangs

[Seawave]

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

 

[Salvia]

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

Signerer denne, satt og tenkte det samme i helgen jeg og da jeg leste alle førstegangspostene her inne.
Det er like spennende denne gangen, men litt behagelig å vite hva som venter en.

 

[Mamsemoms]

Signerer <3 Spesielt den biten om å nyte litt å være "fri og frank" nå. Du kan være så dårlig du bare vil, ligge rett ut med beina på bordet og bøtta på siden. Angrer på at jeg ikke lå mer rett ut før jeg ble mamma

 

[Junibarn84]

Jeg er helt enig, 1 års siden jeg også var gravid for førstegang (eller to år siden er det, frøkna har blitt ett år).

Tenkt at man ikke får oppleve det flere ganger som førstegangs..

Denne gangen glemmer jeg at jeg er gravid.

 

[Themis85]

Godt sagt, Seawave. Det er liksom en del spenning i at man gleder seg over det som skjer og håper at alt går bra. Men ikke samme angsten over hva vil livet bli nå, og alt som skjer med kroppen underveis. Mer relaxed, og kjenner jeg stresser mye mindre når det kommer til å gjøre alt "rett".

 

[September16]

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

Signerer dette

 

[karma1]

hehe ler....er noe helt annet å være 2 gangs føler jeg.. tenker ikke såååå mye på det nå..har andre ting å tenke på og tiden går jo sååå mye fortere,,,slik som...hvor langt er jeg på vei igjen ??? hmmm første gang var det typ.. 8 uker og 1 dag bestemt,,kankje timer også...haha!

 

[MittNyeLiv]

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

Signerer denna. Glad flere føler som meg med både to tette og to svangerskap sett fra forskjellig ståsted.

 

[Amadores]

Satt akkurat å tenkte det samme! For 9-18mnd siden satt jeg å leste side opp og side ned av alt av forum og googlesøk, nå er det et mer avslappet forhold til det. Det sies jo at den største forskjellen er å gå fra ingen til 1 Godt å se at det er flere 2.gangs og "to tette". Litt skummelt det der å skal bli 4 når vi "akkurat" ble 3

 

[J87]

Så

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

Så fint skrevet ♡

 

[Kosemutter]

Fint skrevet! Enig i at det er noe helt annet å være gravid for andre gang. For min del er jeg glad for at jeg vet litt mer hva jeg går til. Syns den første tiden var tøff og alt var overveldende. Satser på at det ikke blir et så stort sjokk denne gangen! Kan forresten anbefale boken "Mammasjokket" til alle, ikke bare førstegangsfødende. Den er helt fantastisk!

 

[Preggis <3]

Sitter med akkurat samme følelse. Har selv en gutt fra før på 17 mnd. Og han tar tankene litt vekk fra graviditeten selvom jeg er like glad og like spent på nr 2 <3 men er absolutt noe spesielt med sin første graviditet og sitt første barn. Man er mer erfaren med nr 2, og uansett så vil man elske barna sine like høyt <3

 

[LilleNea]

Signerer dere jeg!!! Var gravid med mi første for 3(!!) år siden, og merker jeg tar det på en helt annen måte nå, ja.. Men like fantastisk

 

[Eplekjekka]

Jeg leser trådene og postene til dere som er førstegangs, og en rar følelse/tanke slår meg. For litt over 1 år siden var det meg. Jeg som var med på termingruppe som en spendt førstegangs, og leste postene til dem som hadde barn fra før. Det var skummelt og rart å være førstegangs, og jeg husker jeg hadde litt tanker ol dem som var andre/flergangs. Disse var liksom litt som "gud", mens vi førstegangs var uvitende og megaspendte. Det var så rart, for meg var livet på vei å ta en ny retning, mens for disse andre, så var det jo gjerne mange år siden livet hadde endret seg, og de skulle "bare" utvide familien.

Vel, nå er det min tur. Lille snuppa kryper rundt på gulvet forran meg og leker med en plastkopp, mens ett lite frø vokser i magen min.
Det er ikke like rart denne gangen. Livet tar ikke den samme vendingen. Og det hele er nå bare en del av livet, istedenfor å være livet. Jeg er like glad og like spendt, men det er anderledes. Livet mitt er ikke på vei til å snus på hodet denne gangen. Og jeg har ei lita ei som distraherer meg fra å bare tenke på det lille frøet.

Når jeg leser om dere som er førstegangs får jeg ett lite smil om munnen. Jeg husker hvordan jeg hadde det i september 2013. Det var altoppslukende, det var spennende, og det var megaskummelt! Selv om det var planlagt og etterlengtet i 2 år.

Selv om gleden er like stor nå, så er det en annen glede. Ingenting kan måle seg med gleden om å vente/få sitt første barn! Det er da man blir forelder, da livet snus på hodet og da livet får mening!

Kos dere med gleden, selv om det er skummelt. Gled dere, og nyt svangerskapet! Husk å nyt siste tida som barnløse, men gled dere til å få ett barn i livet. Det finnes ikke noe bedre!

Signerer