Min siste baby

undrendeigjen

Gift med forumet
Dette er da vårt siste svangerskap
Og det betyr at dette er siste gang jeg 24+2, siste gang jeg opplevde positiv test, første spark osv
Det er min siste opplevelse av å ha ett lite barn i meg som sparker og beveger seg
Hver minste detalj blir så tydelig og viktig...for ikke å snakke om fødselen...siste gang jeg skal få oppleve den herligheten det er få ett lite barn
Dette er min 5 gang...og det er 21 år siden første gang
Å være gravid å føde har vært en veldig stor og viktig del av livet mitt
Og nå er det over snart
Vi har jo selv valgt dette, og det føles helt riktig[:)][:)][:)][:)][:)]
MEN...jeg kommer til å savne det av og til....merkelig det der
 
Det er bare å nyyyyte det hele i fulle drag.
Når babyen kommer får du snuse i deg den deilige babylukten så ofte du kan slik at lukten for evig blir sittende minnet.
Jeg skjønner godt at det er litt vemodig å tenke at dette blir siste babyen din.
Men etterpå når du savner å holde en baby i armene, så får du bare gå og glede deg til alle barnebarna du forhåpentligvis får [:D]
 
Signerer det du skriver!
 
Lillebror her er også vårt siste barn!  Hvertfall etter planen da!
Veldig rart å tenke på! Lova megselv at jeg skulle nyte det denne gangen, og ikke bli utålmodig! Men nå er jeg veldig utålmodig etter å ha en vakker baby i armene mine igjen!
 
sniker fra juni - venter min nr 4 og vet akkurat hvordan du har det!![;)]

blanda følelser, men nyter alt som om det var første gang og legger merke til hver eneste detalj...
vi må nyte og glede oss over hvor privilegerte vi er!!![;)][;)]
 
Jøss, 5 barn på 21 år, det er jammen imponerende [:)]

Du får nyte ditt siste svangerskap! Jeg aner ikke om det blir fler eller ikke, vi tar et barn om gangen. Hun første var så enkel at jeg ikke syns det var noe iveien for å få fler. Kanskje jeg venter en vriompeis og blir skremt fra å få fler? Hvem vet [:)] Hehe.
 
Skjønner det er spesielt når dette er det siste. Alt som skjer i et svangerskap er jo så spesielt. Koser meg mye som gravid, men er kanskje ikke flink nokk til å nyte det max ut.
Synes uansett jeg er verdens heldigste som får oppleve et svangerskap [:D]

Håper du får kost deg masse de siste mnd som er igjenn av svangerskapet ditt [:)][:)]
 
JEg angret meg sist over at jeg ikke nøt svangerskapet litt mer... Men denne gangen er det liksom likt igjen. Bekkenet skrangler og det begynner å bli tungt å bevege seg. Så jeg nyter det vel egentlig ikke så mye denne gangen heller....[:'(]

Og mannen min sier (i fullt alvor): Dette skal vi aaaaaaldri glemme[;)] Tror han mener det er sistemann nå... Selv er jeg fryktlig usikker. Om bekkenet blir like mye verre neste gang, vet jeg nesten ikke om det er verdt det.... Selvfølgelig verdt gleden med å få barn, men vil liksom ikke bli plaget resten av livet heller!!!

5 barn... Da har nå du gjort ditt[:D] Og da kan du forhåpentligvis snart ta imot det som visstnok skal være livets dessert: Barnebarn!!!!
 
Her er det også sistemann,  her skal jeg steriliserers under ks så det er 110% sikkert[:)]

Jeg klarer faktisk å nyte dette sv så langt, dette har vært mye lettere enn med de to første[:)]
Men kommer jo til å savne å aldri få oppelve spark igjen osv, men jeg gleder meg mer til å vite at kroppen min er bare min og jeg kan få tid med kun meg og mannen min bare ungene blit større[:)]
 
Sniker fra august. Her er det også mitt siste svangerskap, og jeg forsøker å nyte det så godt jeg kan, selvom det har vært en del plager som gjør at jeg må minne meg selv om hvor heldig jeg er som får oppleve dette enda en gang til [:)]
Mest gleder jeg meg til å så se den lille for første gang, og få holde henne. Det er et magisk øyeblikk.
I mens koser jeg meg med hvert eneste lille spark. Kan ligge lenge med hånda på magen og kjenne at hun beveger på seg. Herlig! 
 
Hei, Hei. Jeg har også tenkt at dette er siste barnet, nr tre for vår del. Hadde vi begynt før, kunne jeg kanskje fått flere, hvis mannen hadde vært enig... Jeg blir 37 før gutten kommer, og da er det vel stopp, ja. Og jeg håååper jeg får den følelsen også , som så mange snakker om at "nå kjenner jeg at jeg er ferdig". Men å nyte svangerskapet klarer jeg ikke helt. Nyter å kjenne liv og spark, men liker ikke at alt er så tungt, og bekkenet er så vinglete. Har så mye jeg ville gjort, men ikke får gjort nå. Heldigvis har jeg to fantastiske gutter fra før, på 8,5 og 6 år som hjelper meg hvis jeg ber om det, og en fabelaktig mann som er verdens mest tålmodige. Jeg gleder meg til å nyyyte babytiden og har tenkt å dra den ut iallefall ett år ekstra med å bli hjemme.
Lykke til med din baby nr fem.
 
Jeg skjønner akkurat hva du mener!
 
Dette er min tredje gutt vi venter på. Og jeg liker å gå gravid, elsker å kjenne spark og den nyfødt tiden er jo bare helt spesiell. Koser meg maks når jeg er ute i permisjon med babyen, og å se et barn vokse opp er jo helt magisk.
 
Har tenkt at jeg skal ha 3 barn, men nå er jeg 26 når dette barnet kommer. Men jeg har goood tid. Tror rett å slett vi kommer til å få en attpåklatt om noen år. Når de 3 guttene jeg har, har blitt store og klarer seg selv.
 
Syns det er altfor trist å tenke på jeg ikke skal gå gravid flere ganger, at jeg tenker på det på den måten jeg [:D]
 
Back
Topp