min opplevelse av en svangerskapsdepresjon.

Malleleo

Malleleo

Forumet er livet
Oktoberskatter 2014
svangerskapsdepresjon "slo ned som lyn fra klar himmel" på meg jeg brøyt helt sammen og hylgrein, jeg klarte ikke mer, babyn sin skyld, skulle aldri ha vært til(verdens skjønneste jente i dag), jeg var i rennesteinen men hadde nekta å innrømma d for noen.. jeg var jo sterk og skulle klare dette. ble akutt-time til legen, men i telefon med legen ble d snakk om innleggelse! var hos mamma og hun hadde ikke fått tak i sambo enda..hylgrein jeg enda mer, nå drar han vel fra meg osv, jeg var udugelig.. blabla sleit jo med bekkenet.. dette er i uke 20 og kanskje noe tror jeg.. jeg levde som en grå sky. gjorde minst mulig, satt på datan, innvolverte meg lite, og spiste mer. Mye familiedritt og opplevelser fra barndommen ble dratt opp da familiegården min på farsiden brant til grunn den høsten. d var mye tanker. mer og mer fravær fra skolen. mindre sosial. Mamma sa jeg hadde forandre meg mye hun da, men d er vel alltid en selv som ser d sist.

Siden jeg ikke hadde planer om å ta mitt eget liv fikk jeg bo hjemme. psykolog 2 gangr i uken, ekstra hos jordmor, jordmor ringte meg. De var redde for hvordan babyen reagerte på de kraftige gråteanfallene mine de hadde jeg kanskje annenhver uke da jeg hadde en "topp", en krangel med mamma, elr noen hadde sagt noe helt ubetydelig mindre hyggelig ting til meg.. kunne være noe jeg leste på nett også. d var jo min skyld at hele verden var et helvette.. mot slutten hadde jeg jo mange andre plager i tillegg, så da ble d psykolog 1 gang i uken. så var jeg 1 gang etter fødsel.. men var så sliten at psykologen ville jeg heller skulle komme igjen hvis jeg følte behov for d..

Jeg må få si at sambo er verdens beste og vi deler absolutt alt, jeg er ikke redd for å snakke med ham og han vet alle mine tanker, og alt jeg mener(selv om d er om han og negativt) får han vite d. d gjør d lettere for meg å være meg[:)] da jeg brøyt sammen og han kom var han kjemperedd for meg og d er 1 av 3 ganger jeg har sett tårer renne faktisk.. litt før dette ble konstantert sa jeg at jeg følte ikke noe for han og at kanskje vi ikke skal være mer[:(] tårene renner når jeg tenker på d nå[:(] d var jo helt klart depresjon sin skyld at jeg sa d, jeg klarte jo ikke å se hvordan jeg kunne leve med noen så bra for meg.. siste gangen han har fellt tårer var jo når datteren vår kom til verden[:)] jeg elsker han over alt på jord,

d er så tungt å være i den tilstanden, og å se tilbake på den.. mange nære og kjære la jo merke til at alt ikke var bra, men heldigvis går d an å bli frisk[:)] psykologen hjalp meg masse! kaos  takler ikke jeg, og psykologen lærte meg hvordan jeg skal organisere mine tanker[:)]

i dag har vi d så bra alle 4[:)]
 
jeg veit jo at mange opplever depresjoner, og jeg vet at alle opplever dem ulikt[:)] jeg vil bare si med dette at d er bedre å snakke med en for mye enn en for lite, til d går for langt!
 
Jeg synes det er bra at du skriver om din opplevelse av det! Kanskje da lettere for andre å være åpne om det, og tørre og snakke om det! [:)]
 
Så flott du delte dette med oss Malleleo!Synest det er sterkt av deg og fortelle oss dette..Mange som har sletet seg gjennom dette og bra folk snaker om dette og viser at det er normalt og du kan få hjelp.

Synest du er tøff jeg og så bra d ordna seg!Klem[:)]
 
Tusen takk for at du deler.. Jeg sitter å gråter fordi jeg kjenner meg igjen i så mye av det du sier.. Den følelsen av å være håpløs, at ingen bryr seg, man er alene om alt, det å måtte være sterk, ikke klare å se noe positivt, osv osv. Listen blir laang.. Det er helt forferdelig..

Dette er virkelig et tema som burde komme opp mer synes jeg.

Jeg var jo hos JM nå og tok opp dette med svangerskapsdepresjon. Og jeg synes hun bagatelliserte det hele.
Hun sa at det var veldig lite de gjorde med det i svangerskapet, det var egentlig ikke noe de kunne gjøre. Men hvis det varte over uker etter barnet ble født, så ville de gjøre noe.. [8|][8|]
synes dette høres helt feil ut. Og jeg mener å ha lest et sted at man bør faktisk begynne å bli behandlet under svangerskapet..

Så jeg får heller ta en tur til lege.
 
ta deg en tur til legen eliejoha[:)] du må uansett gjennom lege for å få henvisning til psykolog.. han kommer til å spørre deg en del spørsmål vil jeg tro.. tankene mine var så forvirra at standarsvaret mitt var jeg veit ikke.. for jeg klarte ikke å tenke klart..
Det ble så mye lettere etterpå!!

 jeg ble jo "frisk" når jeg fødte.. elr man kan si d på den måten at jeg hadde lært meg nok strategier til å leve videre. og den dag i dag tar jeg fram dem sammen med sambo hvis jeg føler håpløsheten tar overhånd[:)]
 
Dæven, Malleleo - nå synes jeg du er drit-tøff!!!

tenk å åpne seg sånn, brutalt legge frem en beinhard virkelighet - fy flate jeg legger meg flat!!
Du er fantastisk - jeg håper dette kan hjelpe andre i samme situasjon til å søke hjelp og til å skjønne at det er depresjonen som overtar kontrollen.

Ai løv ju, Malleleo - som setter ansikt på svangerskapsdepresjon og jeg sender deg en varm klem for at du har kommet deg så flott igjen. Du har en beundringsverdig samboer - hold godt på han!!

STÅ PÅ, SNUPPA
 
ORIGINAL: ciccy_c

Så flott du delte dette med oss Malleleo!Synest det er sterkt av deg og fortelle oss dette..Mange som har sletet seg gjennom dette og bra folk snaker om dette og viser at det er normalt og du kan få hjelp.

Synest du er tøff jeg og så bra d ordna seg!Klem[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp