Hei!
Jeg finner ingen artikler eller andre tråder om dette, men jeg har muligens ikke lett godt nok...
Når jeg og min lillesøster ble født, hadde ikke min mor melk til å amme oss med. Så vidt jeg har forstått så var det ingen melk i det hele tatt. Så det jeg lurer på er om dette er er problem som kan gå i arv?
Er det noen andre i samme situasjon der ute? Jeg er nå gravid med mitt første barn, og jeg må innrømme at dette er en liten bekymring jeg har.
Tenker at du først og fremst kan tenke på følgende, at mange tidligere fikk beskjed om:
- Kun å amme babyen etter klokka -> helt unaturlig og vanskelig å øke produksjonen. Nå er rådet å la babyen die så ofte som den viser tegn til det pg når som helst hele døgnet.
- Babyen ble kanskje tatt vekk fra mor for at hun skulle hvile etter fødsel, man ble ikke anbefalt å samsove. -> i dag anbefaler man så mye hud mot hud etter fødsel og de neste ukene før å øke produksjonen, samvsoving anbefales. (Men man kan såklart la de på barsel se til babyen en time eller to så man får sove, søvn er også viktig for å øke produksjonen.
- Tidligere ble man anbefalt å lufttørke sår og sprekker på brystknoppen -> i dag vet man at det bare gjør vondt verre fordi sår på brystene skal behandles med så mye fuktighet og så lite luft som mulig.
- Mindre kompetanse om amming og problematikk rundt ulike emner -> i dag har alle tilgang på ammehjelpen.no siden som tar for seg ca alt innen amming med korrekt informasjon, vi har helsestasjon hvor du når som helst kan ringe for å stille spørsmål rundt amming og stadig flere helsestasjoner utdanner egne helsesykepleiere som ammehjelper. De er oppdatert på alt det nyeste av info og råd og kan komme hjem til deg for tettere oppfølging rundt ammeproblematikk. Hadde selv besøk av en slik og det var fantastisk. I tillegg har ammehjelpen.no frivillige som tar kurs i ammeveiledning og kan bistå med kunnskap og råd -> altså dagens kompetanse gir helt andre forutsetninger enn bare på 80 og 90-tallet.
- Tidligere snakket man sjelden/aldri om stramt tungebånd. Det er fortsatt en vei å gå i dag, men vi vet stadig mer om symptomene som kn tyde på stramt tungebånd og ammeproblematikken som følger med. Dermed blir flere babyer enn før behandlet for dette, hvilket ofte løser opp i store ammeproblemer.
- Vi har flere hjelpemidler for babyer som sliter med å stimulere brystet enn tidligere, som nok også har hjulpet mange igang med ammingen: Bedre brystpumper, hjelpebryst, ammeskjold, ammeputer som gjør det lettere å sikre et godt sugetak (cozyfix er den jordmødrene anbefaler på barsel og denne hjalp meg også veldig mye, da fasongen på brystene mine ikke var så ammevennlige)
På tross av dette er det sjelden knirkefritt å amme de første ukene, og noen er mer uheldig med brystene de har fått enn andre og får ikke ammet enda så mye kunnskap og ønske de har om å få det til. Det er helt greit - mme er et veldig godt alternativ og babyene får den samme tilknytningen til mor som ved amming. Men jeg bare lister opp forskjellene fra tidligere og nå i forhold til amming, som en forklaring på hvorfor det var mye vanskeligere å få det til før. Det er SÅ mange flere som ammer i dag, og at kunnskap og god veiledning er årsak til dette betviler jeg ikke.
Det finnes vel tilbud om ammekurs eller jordmor kan sette av en time til dette om kursene ikke går som vanlig nå pga covid.
Som sagt, det kan gå helt fint for deg å amme så jeg ville hatt et åpent sinn heller enn for store bekymringer. Jeg fikk forresten ikke melk før nærmere 5-6 dager etter fødsel, men heftig pumperegime fungerte for min del så jeg fikk igang produksjonen.
